Rt-1939-603

Instans:	Høyesterett - Dom
Dato:	1939-09-16
Publisert:	Rt-1939-603
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	L.nr. 92 B
Parter:	Fru Dorthee Kløcker (overrettssakfører Prebensen til prøve) mot A. F. Sørensen og S. B. Sørensen (advokat Eilif Holmesland) og Ole Johannesen og Tom Trommestad, (advokat Chr. Stray, opnevnt) og A. F. Sørensen og S. B. Sørensen mot fru Dorthee Kløcker og Ole Johannesen og Tom Trommestad.
Forfatter:	Næss, Stang, Fougner, Klæstad, Motzfeldt
Lovhenvisninger:	Jordskifteloven (1882) §66, §95

Dommer Næss: Under utskifting på Trommestad i Hisøy i Nedenes avsa utskiftingsretten 21 april 1933 sådan kjennelse: «Til grunn for utskiftingen legges: Utskiftingsrekvirentens eiendom bnr 30 i Trommestad ligger i fellesskap i grunn med bnr 1, i gården Trommestad, bnr 1, i gården Gimle og bnr 1 i gården Slåbervik. Hvert bruks andel i disse bruks utengjerds

Side:604

grunn er en fjerdedel, dog undtatt de tomter som er bortfestet 20 år før 20 mai 1923 - efter sine beskrevne grenser.»

Kjennelsen blev av partene innanket til Nedenes herredsrett ved ankeerklæringer av Gimles eiere A. F. Sørensen og S. B. Sørensen og Slåberviks eier fru Dorthee Kløcker og motanke fra de to Trommestadgårders eiere Ole Johannesen og Tom Trommestad.

Ved Nedenes herredsrett blev i saken avsagt dom 28 august 1935 med sådan domsslutning: «1. G.nr. 8, bnr 1, Trommestad. gnr 8. bnr 30 Trommestad, gnr 6, bnr 1 Slåbervik og gnr 7, bnr 1 Gimle, alle Hisøy, ligger i fellesskap i grunn og beite i utmarken med en fjerdedel på hvert bruk, dog således at de tomter og strekninger som er bortsolgt og bortfestet før den 20 mai 1923 - efter sine beskrevne grenser - og det som før samme tid er innlagt av utmarken, undtas fra sameiet. 2. Grensene for fellesskapet utad fastsettes således: Mot Sandviken fra Galtesund efter de bratte fjellufser som nordenfor (bak) skolehuset går op til Sandvikveien. Herfra i omtrent samme retning efter gammelt stengjerde ca 50 m hvorfra delet på vestsiden av Slåberviks innmark er avmerket med gammelt stengjerde helt nord til Gimles innmark og 3 kalvskinns bruk motstøter, og hvis rette grenser blir fra sist beskrevne bruk vestover, først efter de ved den skarpe veisving værende ufser, videre i samme retning efter gammelt stengjerde som videre fortsetter først nordvest og nordøstover til den privatvei som går fra Sandvikveien til Trommestadveien. Fra denne vei og videre nordover går grensen efter ufsene og gammelt gjerde på vestsiden av Sandvikveien til gjerdehjørnet til sydsiden av veien ved prestehusene, og herfra blir grensen en rett linje fra nevnte gjerdehjørne over den gamle Gimleport til sjøen. Mot nord begrenses fellesskapet av byfjorden, mot nordvest og vest av grensene mot gården His og mot øst og sydøst til sjøen utenfor Galtesund. Hvor ikke grensene mot innmarken fremgår av de ovenfor beskrevne grenser blir de gjerder som står nærmest om den dyrkede mark og den naturlige eng å regne som grenser mot fellesskapet. Det samme gjelder om stykker som før 20 mai 1923 måtte være innlagt av utmarken. 3. Saksomkostninger tilkjennes ikke.» Dommen er avsagt under dissens idet herredsrettens formann stemte for å ta de ankende parters påstand til følge bortsett fra beiteretten.

Herredsrettens dom er innbragt for Høiesterett ved anke fra fru Dorthee Kløcker av 13 oktober 1935 og fra A. F. Sørensen og S. B. Sørensen av 9 november 1935. Disse parter inntar i det vesentlige samme stilling i ankesaken.

Ole Johannesen og Tom Trommestad har erklært motanke 30 november 1935 og har erholdt bevilling til fri sakførsel for Høiesterett.

Angående saksforholdet og de nærmere omstendigheter henvises til utskiftingsrettens kjennelse og herredsrettens domsgrunner. Jeg bemerker at det er en unøiaktighet når det av herredsretten er anført at Trommestadgårdene tilsammen har bortfestet 31 tomter. Dette antall er bortfestet av Trommestads bnr 1

Side:605

og dessuten er av bnr 30 bortfestet 28 tomter, dog således at 9 av tomtene er bortfestet av begge bruk i fellesskap.

Slåberviks og Gimles eiere hevder i sine ankeerklæringer at herredsretten har tatt feil i bevisbedømmelsen og rettsanvendelsen, når den har antatt at de 4 gårder ligger i fellesskap. «De mener at hver av de 4 gårder er eiere av de grunnstrekninger som blev tildelt dem ved skogdelingen av 6 februar 1759, og er berettiget til grunnleiene av de tomter som de har bortfestet og i fremtiden kommer til å bortfeste av disse strekninger. De begrunner denne påstand på samme måte som skjedd for herredsretten. De mener at herredsretten har tatt feil i den rettslige bedømmelse når den mener at skiftedokumentet av 6 februar 1759 ikke har opløst fellesskapet i sin helhet. I hvert fall mener de at herredsretten både har tatt feil i rettsanvendelsen og bevisbedømmelsen når den har ment at utviklingen av forholdene efter 1759 og spesielt bruken av eiendommene ikke har medført at sameiet er opløst. De fastholder at slik opløsning følger av Trommestadgårdenes eieres passivitet overfor Slåberviks og Gimles eieres rettslige og faktiske disposisjoner over de omtvistede strekninger. Videre at sameieopløsningen følger av trommestadbøndenes egne disposisjoner over de omtvistede strekninger. idet det heri ligger en aksept i handling (kontraaktivitet), hvorved ophøret av sameiet er erkjent.... De mener også at herredsretten har tatt feil i bevisbedømmelsen, når den har antatt at trommestadbøndene efter 1830 har bortfestet 2 nye tomter i Sperrevigen, og at disse tomter har ligget innenfor øksehugststykkene. De mener at disse tomter har tilhørt Neset..... De mener at herredsrettens flertall har tall feil i bevisbedømmelsen når det har antatt, at de herskende tilstander fra først av må bero på en urettmessig optreden fra Gimles og Slåberviks side.... De mener, at herredsrettens mindretall (formannens) mening angående anvendelse av alders tids bruk er riktig, og er i det vesentlige enig i hvad formannen har anført til begrunnelse av sitt votum. De mener også at herredsrettens flertall har tatt feil i bevisbedømmelsen og rettsanvendelsen når den har antatt, at den inngjerdede del av Slåberviks og Gimles øksehugststykker inngår i sameiet, og likeledes er det feil, når den samlede rett har ment at beiteretten i de således inngjerdede stykker er felles.»

Ole Johannesen og Tom Trommestad fremholder i motanken «at herredsrettens dom er riktig når den har antatt at de 4 gårder ligger i fellesskap. Dette fellesskap har bestått siden 1689 og er ikke senere opløst. Skogdelingsdokumentet av 1759 deler bare skogen til øksehugst uten at eiendomsretten til grunnen er omhandlet i dette dokument.... De mener derimot at herredsretten har tatt feil ved bestemmelsen av sameiegrensene mot deres gårder. De vil hevde at også den løvskog som i 1689 lå innengjerds tilligger deres gårder med hel og eksklusiv rådighet... De mener også at herredsretten har tatt feil når den har undtatt de tomter som er bortfestet før 20 mai 1923 - efter sine beskrevne grenser - fra sameiet. Herredsretten har her tatt feil såvel med hensyn til bevisbedømmelsen som med hensyn til de

Side:606

rettssetninger den har anvendt. De ankende parter har likeså litt kunnet hevde eiendomsrett til disse tomter som til sine øksehugststykker for øvrig.»

Det er nedlagt følgende påstander:

Av fru Dorthee Kløcker: «1. Prinsipalt: Gården Slåbervik. gnr 6, bnr 1 i Hisøy kjennes ikke å ligge i fellesskap med gårdene Trommestad, gnr 8, bnr 1, Trommestad, gnr 8, bnr 30 og Gimle, gnr 7, bnr 1 i Hisøy, bortsett fra beitet i skogen. Fru Dorthee Kløcker som eier av Slåbervik kjennes å være eier av de grunnstrekninger som blev tildelt Slåbervik ved skiftet av 1759 og hun kjennes å være eier av de tomter som er blitt bortfestet av denne gård likesom hun er eneberettiget til grunnleien fra disse tomter. Subsidiært: Den del av Slåbervik som ligger sydost for hovedveien fra Kolbjørnsvik til His kirke kjennes ikke å inngå i sameiet med Trommestad og Gimle. 2. Ole Johannesen og Tom Trommestad dømmes til å betale den ankende parts saksomkostninger for herredsretten og Høiesterett.»

Av A. F. Sørensen og S. B. Sørensen: «1. Prinsipalt: Gården Gimle, gnr 7, bnr 1 i Hisøy kjennes ikke å ligge i fellesskap med gårdene Trommestad, gnr 8, bnr 1, Trommestad, gnr 8, bnr 30 og Slåbervik, gnr 6, bnr 1 i Hisøy, bortsett fra beitet i skogen. A. F. Sørensen og S. B. Sørensen som eiere av Gimle kjennes å være eiere av den grunnstrekning som blev tildelt Gimle ved skiftet av 1759 og de kjennes å være eiere av de tomter som er blitt bortfestet av denne gård og eneberettiget til grunnleiene fra disse tomter. Subsidiært: Den del av Gimle som ligger østenfor hovedveien fra Kolbjørnsvik til His kirke kjennes ikke å inngå i sameiet med Trommestad og Slåbervik. Ytterligere subsidiært: Den del av Gimle som ligger sydøst for en linje, trukket fra gjerdehjørnet ved sydsiden av veien til Prestehusene og til Rødderhullet, kjennes ikke å inngå i sameiet med Trommestad og Slåbervik. 2. Ole Johannesen og Tom Trommestad dømmes til å betale de ankende parter saksomkostninger for herredsrett og Høiesterett.»

Av Ole Johannsen og Tom Trommestad: «Prinsipalt: 1. Herredsrettens dom under post 1, stadfestes, dog således at fellesskap et antas å omfatte også de tomter som er bortfestet før 20 mai 1923 og grunnleieinntekter av disse. 2. Herredsrettens dom under post 2 stadfestes, dog således at fellesskapet ikke antas å omfatte løvskogen som strekker sig mellem Trommestadgårdenes innmark og gjerdet som grenser mot barskogen. Subsidiært: Herredsrettens dom under post 1 og 2 stadfestes. 3. Advokat Chr. Stray tilkjennes salær av det offentlige for sakens utførelse for Høiesterett. 4. De ankende parter fru Dorthee Kløcker og skipsrederne A. F. Sørensen og S. B. Sørensen dømmes til å betale a) Ole Johannesen Trommestad og Tom Trommestad saksomkostninger for herredsretten, b) det offentlige erstatning for gebyrer ved herredsretten, c) det offentlige saksomkostninger for Høiesterett som om saken ikke hadde vært benefisert.»

Det er fremlagt kart over Slåbervik, Gimle og Trommestad som fremstiller forholdene som de var i 1937 med undtagelse

Side:607

av at bebyggelsen i Kolbjørnsvik, Kolbjørnsviktangen og Sandviken er kopiert fra kart optatt av Krums Opmåling i 1915. Denne bebyggelse fremstiller således forholdene fra 1915. Videre beskrivelse over de opmålte strekninger i Nordskogen ved Kolbjørnsvik, Helsviken og Sandviksuren av Osw. Unsrud optatt 27 april 1862. Beskrivelsen omfatter en fullstendig regulering for tomtesalg av Slåberviks Nordskog og viser de eierdisposisjoner som her er foretatt. De av Ulstrup optatte karter fra 1831 har likeledes vært fremlagt. Videre er fremlagt en rekke fotografier fra forskjellige strekninger på Hisøya og likeledes en rekke nye festesedler og andre dokumenter fra den eldre og den senere tid. Det er dokumentert bevisoptagelse som er avholdt 30 mars 1938 ved Nedenes herredsrett. Jeg finner ikke at de nye oplysninger har bragt saken i noen vesentlig ny stilling.

Jeg er kommet til samme resultat som herredsrettens formann og kan i det vesentlige tiltre hans begrunnelse.

Saken gjelder spørsmålet om eiendomsretten til grunnen i de i saken omhandlede såkalte «øksehugststykker», som blev fordelt mellem de to Trommestadgårder og Slåbervik og Gimle eller Kallevik ved skogskiftet 1759, og det er spørsmålet om retten til bortfeste av grunnen i disse strekninger som danner det reelle innhold i tvisten. Det er på det rene at retten til inntektene av bortfeste ved arveskiftet i 1689 var utlagt til like deling med en fjerdepart på hver gård, idet alle herligheter i gårdenes utmark blev fordelt i dette forhold, hvorhos det også ved en særskilt bestemmelse blev sagt at den årlige grunnleie skulde fordeles således, dog med visse spesielle undtagelser, og fordelingen av festeinntektene har i den følgende tid foregått overensstemmende hermed. Spørsmålet er om skogskiftet av 1759 har medført en ophevelse av fellesskapet i utmarken eller om det i den følgende tid har skjedd en utvikling av forholdet hvorved fellesskapet er ophørt.

Angående forståelsen av skogskiftet av 1759 er jeg kommet til samme resultat som de foregående instanser og kan henholde mig til disses begrunnelse, idet jeg antar at det alene har vært hensikten med skiftet å foreta en deling av retten til selve skogen. Når jeg dog er kommet til et annet resultat enn de foregående retter, er det fordi jeg må anta at det i den følgende tid er foregått en utvikling av rettsforholdet på dette område som innebærer en ophevelse av fellesskapet i utmarken og spesielt også for festerettighetenes vedkommende. Jeg antar nemlig at det efterhånden har festnet sig hos eierne av alle fire bruk en opfatning av forholdet, hvorefter de enkelte utmarksstykkers besittere har vært fleberettiget til å bortfeste nye tomter i de dem tillagte strekninger, og at den eldre ordning som omfattet de fra eldre tid bortfestede tomter er avløst av en fordeling av selve tomtene mellem rettighetshaverne, således at fordelingen av festeavgiften for fremtiden et bortfalt. Tidspunktet for denne forandring i rettsforholdet kan ikke nøiaktig fastslåes, men det synes å ligge i tiden mellem 1782, da fordelingen siste gang med sikkerhet vites foretatt, og 1820 årene, idet i den følgende tid gårdene sees

Side:608

å optre hver for sig. At de to Trommestadgårder til dels optrer i fellesskap kan ikke skjønnes å være et utslag av det oprinnelige fellesskap.

Hvad angår de faktiske forhold som er avgjørende for denne utvikling finner jeg at saken står i vesentlig samme stilling for Høiesterett som for de tidligere instanser, og jeg finner det derfor i hovedsaken tilstrekkelig å henvise til den av herredsretten gitte fremstilling forsåvidt. I virkeligheten har også de tidligere retter, skjønt de ikke har funnet det godtgjort at det gamle fellesskap er avløst og ophørt, dog i realiteten i vid utstrekning anerkjent en sådan utvikling ved den begrensning som de har gitt sin avgjørelse når de stadfester det bestående forhold med hensyn til bortfestingen for det meste av den forløpne tid, idet utskiftingsretten alene gir sin avgjørelse virkning fra 20 år før saksanlegget, og herredsretten først lar selve saksanleggets tidspunkt være avgjørende forsåvidt. Denne på billighetsbetraktninger byggede begrensning kan jeg ikke anse berettiget, og den er da også møtt med motanke.

De tallrike utslag av enerådighet ved disposisjoner over de omhandlede utmarksstykker må efter mitt skjønn anerkjennes som utslag av en festnet opfatning av forholdet som ikke lar sig forene med det tidligere fellesskap. Den nye opfatning har ikke alene gitt sig utslag i de tallrike bortfestinger i Slåbervik og Gimles oprinnelige utmarksstykker, som av trommestadgårdenes eiere under denne sak påståes å ha vært urettmessig, men Trommestadgårdene har selv overfor de dem tillagte strekninger inntatt en lignende holdning, dels ved bort feste, dels ved bortsalg av tomter og utmarksstrekninger. Jeg nevner av disposisjoner av den art fra Trommestadgårdenes side bl.a. salget av parsellen Nygård fra Hans Pedersen Trommestad til Thomas Jensen ved skjøte av 1837. Efter beskrivelsen i skjøtet og oplysningene om stedets beliggenhet kan jeg ikke finne det tvilsomt at det her er bortsolgt en del av den utmarksstrekning som var tillagt Trommestadgården ved skogskiftet 1759. En rekke andre tilfelle er efter oplysningene og fotografienes utvisende vesentlig likeartet. Således vedkommende de ti tomter i Sandviken ifølge skylddeling i 1834, hvoriblandt Grødeviken som bl.a. tillegges beite i Trommestads utmark m.v. Jeg ser i disse disposisjoner uttrykk for en enerådighet som er uavhengig av det gamle fellesskap. I 1813 sees skjøte utferdiget fra Hans Christensen Trommestad til John Kallevig & Søn på en fjerdepart i de på Nordodden, Kolbjørnsviktangen og skjæret Galten værende skipsfortøiningsringer for 166 riksbankdaler 64 skilling. Også inntektene av disse fortøiningsringer har oprinnelig vært felles og det her nevnte skjøte kan tyde på at opløsningen av fellesskapet forsåvidt ikke har funnet sted tidligere. Den 22 juli 1845 sees Gro Trommestad å ha avgitt en erklæring angående deltagelse i utgiftene ved løitnant Ulstrups optagelse av karter over tomtene på Trommestad, Slåbervik og Kallevik. Hun avstår til Isaac Kallevig en tomt på Kallevik av hvilken hennes mann og efter hans død hun selv har mottatt i årlig leie 6 ort 16 skilling. Når dette er fremholdt som bevis for det gamle

Side:609 fellesskaps beståen er jeg ikke enig i det. De berettigede var alle interessert i kartforretningen selv om tomtene ikke lenger lå i fellesskap. Av en tomt Dalen i Kolbjørnsvik svares avgift til 3 grunneiere. Dette må efter det oplyste antas å skrive sig fra at grunnen er samlet ved erhvervelse av oprinnelig tre forskjellige tomter. I skjøte av 1874 til fru Anna Herlofsen uttales at selgerne Christen og Peder Hansen Trommestad «ikke vet hvor de parter som har tilhørt deres bruk spesielt ligger under den samlede strekning» som var midt i Sleba i Kolbjørnsvik. Det samme fremgår av skyldsetning vedkommende denne overdragelse 5 desember 1874, hvorfor ganske naturlig de to andre gårder Slåbervik og Gimle, har deltatt i denne overdragelse.

Det er på det rene at fisket i Grødeviken og i Stenbukten bortleies av Trommestadgårdene alene. Det oprinnelige fellesskap ifølge skiftet av 1689 er også forsåvidt forlengst bortfalt.

Hvad angår fyrvesenets erhvervelse av en tomt som er tilhjemlet fyrvesenet fra de fire gårder i fellesskap ved en utskiftingsforretning av 1844 er det grunn til å gå ut fra at det gjelder en erhvervelse som skriver sig fra det oprinnelige fellesskaps tid, nemlig fra 1710, og at tilhjemlingen således alene har formell karakter.

Jeg peker videre på at det fra gården Slåberviks side har vært foranstaltet optatt et utparselleringskart i 1862 ved konduktør Unsrud med beskrivelse som blev tinglyst 1867. Det er såvidt sees bare ved en enkelt leilighet optrådt fra Trommestads side med en protest, nemlig ved skyldsetningsforretning vedkommende overdragelsen av Fürsts skipskran i Kolbjørnsvik i 1885, da Christen og Peder Hansen Trommestad forlangte tilført at de forbeholdt sin rett i enhver henseende. Denne protest gjaldt imidlertid et spesielt tilfelle og danner ikke noen insigelse mot den almindelige bortfesting av tomter fra de enkelte eiere.

I anledning av at det fra Slåberviks side er skjedd bortfesting i et enkelt tilfelle i Sandviken som ligger i Trommestads eiendom bemerkes at forholdet forsåvidt ikke er opklart. Det samme gjelder oprinnelsen til bortfestingen fra Trommestad av et par tomter i Sperrevigen eller Neset.

Det har således funnet en utvikling sted med selvstendig bortfeste av tomter fra hver av brukerne i det tidligere fellesskap.

Også ved opdyrking av enkelte strekninger i den oprinnelige utmark og inngjerding av det opdyrkede har eierne handlet på en måte som ikke er forenlig med et bestående fellesskap. De trufne forføininger ligger i tid delvis mer enn 100 år tilbake.

Alt i alt er de derved skapte rettsforhold nu så festnet at det vilde være uriktig å rokke ved dem for å føre forholdet tilbake til det som de gamle dokumenter av 1689 og 1759 inneholder. Betydningen av den fra Trommestadgårdene utøvede beiterett er heller ikke efter min mening så stor at den øver avgjørende innflydelse på utfallet. Det er erkjent av Slåbervik og Gimle at det fremdeles består beiterett, som også hele tiden har vært utøvet i en viss utstrekning. Denne rett vil således fremdeles bestå. Under saksbehandlingen i Høiesterett er angående beiteretten

Side:610

efter forhandling mellem rettsfullmektigene og efter konferanse med retten blitt tilført rettsboken: «Partenes representanter erklærte å være enige om at utstrekningen av fellesskapet i beite og beiterettighetenes innhold i øvrig ikke foreligger til avgjørelse i denne sak.»

Det resultat hvortil jeg således kommer, innebærer ikke noen følge for de festeinntekter som Trommestadgårdene hittil har oppebåret. Selvsagt beholder hvert av de fire bruk de festegrunner som de hittil har disponert over.

Efter mitt resultat fører motanken ikke frem.

Jeg finner grunn til å stemme for at saksomkostninger ikke tilkjennes.

Domsslutning:

Gårdene Slåbervik, gnr 6, bnr 1 og Gimle, gnr 7, bnr 1 i Hisøy kjennes ikke å ligge i fellesskap med gårdene Trommestad, gnr 8, bnr 1 og Trommestad, gnr 8, bnr 30, bortsett fra beitet i skogen. Eierne av Slåbervik og Gimle kjennes å være eiere av de utmarksstykker som blev tildelt gårdene ved skiftet av 1759 og de tomter som er blitt bortfestet fra disse gårder. Saksomkostninger tilkjennes ikke. Salæret til den opnevnte sakfører, høiesterettsadvokat Chr. Stray, fastsettes til kr. 8000.

Dommer Stang: Jeg er i det vesentlige og resultatet enig med førstvoterende.

Dommerne Fougner, Klæstad og Motzfeldt: Likeså.

Av herredsrettens dom:

Ved ankeerklæringen av 29 juni 1933 har eieren av gården Slåbervik gnr 6, bnr 1 i Hisøy, fru Dorthee Kløcker (i dommen benevnt som ankende part:nr. 1) påanket til Nedenes herredsrett en av Nedenes og Holt utskftingsrett under 21 april 1933 avsagt kjennelse hvis konklusjon lyder således:

Ved ankeerklæringen av 27 juni 1933 har eierne av gården Gimle, gnr 7, bnr 1 i Hisøy, skibsrederne A. F. Sørensen og S. B. Sørensen (i dommen benevnt som ankende part nr. 2) påanket samme kjennelse av utskiftingsretten.

Ved motanke av 13 september 1933 har eieren av gnr 8, bnr 1 Trommestad i Hisøy, Tom Trommestad (benevnt som motpart nr. 1) og eieren av gnr 8, bnr 30 Trommestad i Hisøy, Ole Johansen Trommestad (benevnt som motpart nr. 2) erklært motanke mot den nevnte avgjørelse av utskiftingsretten.

Før retten går inn på den egentlige fremstilling av sakens faktiske side, skal man gi en kort oversikt over forløpet av den behandling for utskiftingsretten som resulterte i dens nevnte kjennelse.

Den 18 januar 1920 innsendte motpart nr. 2 sådan begjæring til utskiftingsretten: «Underskrevne eiere av gnr 8, bnr 30 Trommestad i His av skyld mark 8,55 tillater oss herved å begjære avholdt offentlig utskifting vedkommende brukene på denne gård. Hovedbrukene er: G.nr. 8, bnr 1 Trommestad, eier Tom A. Trommestad og gnr 8, bnr 30 Trommestad, eier Ole Martin Johansen. De øvrige mulige interesserte (vesentlig festere) er anført i vedlagte fortegnelse utarbeidet av lensmannen i His. Naboer er:

Side:611

Nicolay Kløcker (gnr 6, bnr 1, Slåbervik) og Karl Sørensen (gnr 7, bnr 1 Gimle). - - -

I utskiftingsmøte 20 mai 1923 fremsatte motpartene nr. 1 og 2 påstand om at utskiftingen måtte omfatte også gårdene gnr 6 Slåbervik og 7, Gimle, idet de påstod at fellesskapet også omfattet hovedbrukene i disse gårder, gnr 6, bnr 1 og gnr 7, bnr 1 ifølge et gammelt skiftebrev av 1689. Eierne av Slåbervik og Gimle protesterte mot at det forelå noe sameie mellem deres eiendommer og trommestadgårdene, dog erkjente daværende eier av Slåbervik, at beitet lå i fellesskap mellem de nevnte bruk.

Resultatet av utskiftingen foreligger i den nevnte kjennelse av 21 april 1933 som i medhold av utskiftingsloven §66 blev satt til særskilt påanke førenn utskiftingen tillas videre fremme.

Innledningsvis skal retten bemerke at de to motparters interesser i ett og alt faller sammen. Det samme gjelder i alt vesentlig for de to ankeparters vedkommende, og retten har derfor besluttet å behandle tvisten i en sak.

Nærværende tvist omfatter den østlige del av øen Hiis. Dette landområde eies for den vesentligste del av de 4 bruk, de to Trommestad-bruk, Slåbervik og Gimle. Som man senere skal komme til er det fra disse bruk i tidens løp utskilt en hel del mindre parseller og tomter, således at det innen det omtvistede område er opstått mange bruksnummer.

De 4 bruks område grenser i vest mot gården Hiis, mot nord til byfjorden utenfor Arendals by, mot øst til Galtesund og mot syd til havet utenfor Galtesund. Trommestadgårdenes hus og innmark ligger i feltets vestlige del, omtrent midt inne på øen, mens Gimle og Slåberviks hus og innmark ligger ved Galtesund. Mellem disse innmarker ligger så de 4 gårders utmarker. De 4 bruk eies nu av de parter som deltar i nærværende sak.

Eieren av Trommestad, bnr 1, Tom Trommestad, fikk sin eiendom i 1910 - - - for kr. 17.600. Eier av Trommestad, bnr 30, Ole Johansen, er innflytter. Han kjøpte dette bruk i fritt salg i 1914 for en kjøpesum av kr. 24.500. Eieren av Slåbervik fru Dorthee Kløcker, sitter i uskifte efter sin mann Nicolay Kløeker, som kjøpte eiendommen i 1914 for kr. 49.050. Gården Gimle blev kjøpt av C. H. Sørensen i 1916 for en kjøpesum av kr. 225.000.

Det er enighet mellem de 4 parter om at hvert bruk har sin innmark samt skogen i utmarken til full eiendom. Men det tvistes om hvorvidt mellem i utmarken samt beitet der ligger i fellesskap og eventuelt grensen for dette fellesskapet.

Ifølge et odelsskifte av 3 juli 1647 efter Trygge Christensen Bie, som synes å ha vært eier av praktisk talt hele Hisøen, blev hans eiendom delt mellem hans to barn Nils Tryggesen og Siri Tryggesdatter. Sønnen Nils fikk gården Hiis, som er helt uberørt av nærværende sak, mens datteren Siri fikk Trommestad, som dengang omfattet alle 4 bruk. Siri Tryggesdatter hadde 7 barn. Mellem disse er det i 1689 oprettet et skiftebrev - - -

Ved dette skiftebrev blev foretatt den 4-deling av Trommestad som i hvert fall med hensyn til innmarken har bestått helt ned til våre dager, idet sønnene Trygge Torssøn og Kristen Torssøn hver fikk 2 huder i hovedgården Trommestad, mens Erik Torsøn fikk gjeteskinnsplassen Slobbervigen, og Marthe Thorsdatter gjeteskinnplassen Kallevig (nuværende Gimle). - - - Hovedprinsippet for delingen i 1689 er, at de 4 arvinger får hver sin del vesentlig av innmark til full eiendom, mens utmarken fremdeles i et og alt skal ligge i fellesskap med like ideelle andeler på hvert bruk med undtagelse

Side:612

av Helge og Ambør Torsdatters plasser. Dessuten gjaldt den særbestemmelse at på Neset, som formentlig har tilhørt Kallevik til eiendom skulde grunnleiene deles på de 4 søsken med like andeler. - - -

I 1759 blev det avholdt en mindelig utskifting mellem Trommestad, Gimle og Slåbervik for utmarkens vedkommende. Skiftedokumentet er fremlagt under saken av motpartene og sees tinglyst i 1883, dog uvisst av hvem. Av dette skifte - - - inntas følgende: «Vii undertegnede Som Eiere af Skov og andre Herligheder som henhører til Gaarden Trommestad den halve Deel og til Slobervig og Kallevig den anden halve Deel - - - er kommen til sådan Forening og Aftale: At vil have voldgivet til de fire Sogne Mænd, nemlig - - - til mindelig og mueligst minagerlist Afgjørelse bemeldte Gaards Skovdeling såvidt Øxehugst angår i fire lige Parter således som Eenhver af os til sit eget Brug beleiligst kan falde, da Bue Bede og Fægang for nærværende Tid har vært Fælles. Og når foreskrevne Forretning efter bedste Skjøn og overveide, eiallene til Situation og Vidde men en dog Bonitet og Vexter er bleven på bedste avligned, skal bemeldte Mænds Deelings Forretning være os alle til Regul og Efteretning for Eftertiden. - - -»

Øksehugststykkenes begrensning mot hinannen er i alt vesentlig på det rene. Derimot er det uklart hvorledes grensene går mellem stykkene og de 4 bruks innmark, idet disse grenser ikke er angitt i forretningen. I slutten av forretningen sies det at hvert bruk skal «eye, bruge og beholde» sine foran nevnte stykker.

Delingsforretningen av 1759 er av den aller største betydning i saken forsåvidt som de ankende parter påstar at de nu har full eiendomsrett til de «Øxehugststykker» som blev tillagt dem ved denne forretning. - - -

Retten skal derefter gå over til å behandle de disposisjoner de respektive bruks eiere har foretatt i eller ved de nevnte øksehugststykker og behandler først bortfesting av plasser og tomter:

I Sandviken og Kolbjørnsvik, som begge sannsynligvis hører til de eldste bebyggelser i distriktet, var det utvilsomt bortfestet en rekke tomter allerede i 1689. Det fremgår av innholdet i skiftebrevet av 1689 hvor grunninntektene er spesielt nevnt, at disse har vært betraktet som herligheter av vesentlig betydning der tillå brukene. Utviklingen har da også gått i den retning, at det i de bebyggede strøk nær sjøen er grunnleien, som er av den alt overveiende betydning for utnyttelsen av de tvistende bruks eiendommer.

Det er på det rene - - - at sakens parter har sine bortfestede tomter hvorav hver part innkasserer grunnleie, helt om hinannen i det omtvistede feltforholdet er endog til dels så kaotisk, at enkelte festere svarer grunnleie til samtlige parter i saken (jfr. kartet over nordskogen som meget illustrerende viser dette forhold). Hvorledes dette for øvrig er opstått, kan man ikke med sikkerhet forklare. Det ligger nær å anta - og derom er så vidt skjønnes sakens parter enige - at hvert bruk i hvertfall før 1759 festet bort i det daværende samele hvor de vilde, men med plikt til å avstå 3/4 av grunnleien til de andre 3 bruk. Hvert bruks eier har da opkrevet grunnleie av de tomter han har bortfestet, og med visse mellemrum har man så foretatt en utjevning sig imellem.

Dokument datert 4 mars 1723 inneholder en opstilling av de grunnleier som tilfaller hver part. Grunnleien utgjør ca 22 Rd. på hver. De i et annet dok. inneholdte opgjør viser fordeling av ca 40 Rd på hvert bruk. Disse opgjør er udaterte, men de må antas å være langt senere enn 1723, efter som grunnleieinntekten her er vokset til det dobbelte av dengang. - - -

Side:612

Av de fremlagte utskrifter av panteregistret, fremgår det at det av de 4 bruk praktisk talt ikke er bortfestet nye tomter fra slutten av 1780-årene og til omkring 1830. Efter denne tid har hvert bruk festet bort tomter uten at det har funnet sted noen fordeling av grunnleiene. Slåbervik og Gimle har festet bort nye tomter utelukkende i sine øksehugststykker og innkassert grunnleiene herfor. Trommestadgårdene har ved bortfeste dels optrått i fellesskap, dels hver for sig. Sådan bortfesting er til dels skjedd i de andre bruks øksehugststykker. Hvorvidt sådan bortfesting gjelder nye tomter, eller gamle som er tillagt Trommestad ved den før omtalte fordeling av grunnleiene, skal retten komme tilbake til senere.

Ved den foran nevnte sist kjente grunnleiefordeling innkasserte de 4 bruk grunnleier fra 26 grunner hver. I tiden fra omkring 1830 til omkring 1860 har Gimle og Slåbervik festet bort henholdsvis 44 og 49 tomter og trommestadbrukene 20 tomter tilsammen. Gimle har nu ialt 117 bortfestede tomter, Slåbervik 100 og trommestadbrukene tilsammen 31, hvorav grunnleieinntekten utgjør årlig for Gimle kr. 2.411,74, for Slåbervik kr. 2.655,97, for Trommestad, bnr 1 kr. 287,39 og for Trommestad, bnr 30 kr. 198,54.

Av den fremlagte utskrift av panteregistret fremgår at de 4 bruk efter 1830 har solgt en del av de tomter hvorav de har innkassert grunnleie. For Trommestadbrukene er dette skjedd i forholdsvis stor utstrekning, for Slåbervik en del mindre og for Gimles vedkommende kun i 2 tilfelle. Ved salgene har hvert bruk optrått alene, Trommestadbrukene dog tildels i fellesskap. Salgssummen for disse tomter har ikke vært fordelt mellem brukene. Skylden er fratrukket vedkommende bruk som har solgt tomten, undtagen i ett tilfelle hvor den er fratrukket alle 4 bruk (jfr. dok. 10 side 68).

Retten skal så gå over til å gi en oversikt over de vesentlige rettslige disposisjoner som er foretatt av Trommestadgårdene over deres eiendommer i tiden efter 1800, idet dette kan være av vesentlig betydning for sakens utfall. 1. Ved kjøpekontrakt av 16 august 1860 har Kristen Hansen Trommestad solgt «Stemmehaven» til Tallak Hansen, og samtidig med den et derved liggende skogstykke, likesom han har gitt kjøperen fri bugang i sin nordre skog. 2. Ved skylddeling av 31 august 1868 blev det fraskylddelt Christen Hansen Trommestads bruk en strekning på Sandviken, som fikk en skyld av 3 ort og 18 skilling. Ved samme skylddeling er det fraskylddelt samme bruk en annen strekning som får en skyld av 2 ort og 2 skilling, den såkalte «Romantiske dal». 3. Ved dokument tinglyst 26 januar 1869 inngår begge brukere på Trommestad overfor Statens fyrvesen på ikke å la opføre hus på deres tomter i Sandviken som kan bli til gene for fyrlyset. 4. Ved skjøte tinglyst 10 januar 1872 har Christen Hansen Trommestad solgt en av sine tomter i Sandviken for 110 spd. 5. Ved skjøte tinglyst 6 februar 1875 har begge trommestadbruk i fellesskap solgt en tomt til Herlof Herlofsons enke for 300 spd. Retten kan av det fremlagte ikke se hvor denne tomt er beliggende. 6. Ved skjøte tinglyst 11 januar 1876 har Christen Hansen solgt en tomtestrekning på Sandviken. 7. Ved skjøte tinglyst 5 november 1870 har begge trommestadbruk solgt en tomt på Sandviken. 8. Ved skjøter tinglyst 3 mai 1871, tinglyst 1 juni 1872 og tinglyst 13 januar 1881 har Kristen Trommestad frasolgt 3 tomter. 9. Ved skjøte tinglyst 25 mai 1920 har Tom Trommestad solgt en tomt av sin eiendom til sin datter for kr.3000. 10. Ved skjøte tinglyst 3 mai 1837 har Hans Pedersen solgt en strekning av sin eiendom til Thomas Jensen for 100 spd. «Nygård» kallet. Det er i skylddelingsforretningen vedkommende denne strekning anført at den

Side:614

«Befandtes at være myrstrækning». Med i dette salg følger også rett til beite i Trommestad skog. 11. Ved skjøte tinglyst 5 mai 1869 har Hans Pedersen Trommestad i henhold til tidligere skifte overdratt en strekning på Sandviken til Erik Kristensen. 12. Ved skjøte tinglyst 3 desember 1895 har Hans Pedersen Trommestad solgt en tomt Stenbukten. 13. Ved skjøte tinglyst 5 april 1876 har Hans Pedersen Trommestad og Slåberviks eier i fellesskap solgt en tomt. 14. Ved skyldsetning tinglyst 13 mai 1905 er «Lille Trommestad» utgått av bnr 30, Ole Johansen Trommestads eiendom. Det er tillagt parsellen et lite skogstykke samt beite for en ku i Trommestad skog. 15. Ved en «utskiftingsforretning» av 9 desember 1844 er det solgt en strekning i Sandviken til Det norske Fyrvesen. Skylden ved dette salg er fratrukket alle 4 bruk.

For Gimles vedkommende foreligger det så vidt sees kun et salg, nemlig ved skjøte tinglyst 8 juni 1886 samt en utløsning av grunnleie for en tomt i fellesskapet med Slåbervik.

Slåbervik har ifølge den fremlagte utskrift av panteregistret mellem årene 1869 og 1889 foretatt salg av ialt 7 tomter. - - -

Retten har opfattet partenes prosedyre således at de er enige om å forstå skiftet av 1689 derhen, at utmarken forblev i fellesskapet efter 1689 og at kun innmarken blev delt, uten at det dog er enighet om grensene for utmarken. Videre er det så vidt skjønnes enighet om at grunnleieinntekten av bortfestede og bortfestendes tomter på Neset skulde deles, uaktet denne strekning tillå Gimle som eiendom.

Derimot er det uenighet om hvorvidt sameie fremdeles bestod efter 1759.

De ankende parter hevder prinsipalt, at delingen av 1759 er en fullstendig deling av skog og grunn, således at de 4 bruks fellesskap i og med denne deling er ophørt, og at hvert bruk derved blev eier av sitt øksehugststykke uten noe fellesskap, heller ikke i beitet. Denne forståelse av 1759-delingen bygger de ankende parter i det vesentlige på de benyttede uttryk i forretningen, således at hver skal «eye, bruge og beholde» det ham tildelte stykke. Selv om det ikke uttrykkelig kan utledes av uttrykksmåten i 1759-forretningen, så støttes dog denne forståelse av reglene i utskiftingslovens §95, idet skogen i den omtvistede utmarksstrekning utvilsomt var av størst betydning. De ankende parter hevder videre at det av de 4 bruks senere disposisjoner tydelig fremgår at disse eiere har opfattet 1759-delingen som en deling av utmarken til full eiendom uten noe fellesskap, og dette fremgår også av uttrykksmåten i flere dokumenter som foreligger fra partene efter 1759. I hvert fall er det ved de disposisjoner som er foretatt av de 4 bruks eiere i de siste 150 år, etablert en bestående rettstilstand - hvad enten denne hviler på uttrykkelig eller stilltiende overenskomst eller den er tilblitt uten sådan overenskomst - og som utelukker ethvert fellesskap mellem de 4 bruk. Og denne rettstilstand kan ikke nu endres. De ankende parters anførsler i denne forbindelse kan sammenfattes i tre punkter: 1. Slåbervik og Gimle har i de siste 150 år disponert over sine øksehugststykker som sin fulle eiendom. 2. Trommestadbrukenes eiere har i den nevnte tid forholdt sig passive overfor Gimle og Slåberviks disposisjoner. 3. De to Trommestadbruk har i den nevnte tid selv disponert over sine øksehugststykker i strid med det sameieprinsipp de nå forfekter. - - -

De ankende parter gjør videre gjeldende at den besittelse de 4 bruks eiere ved sin rådighet har utøvet over sine øksehugststykker skaper en formodning om at den er utslag av en virkelig eiendomsrett til disse. - - - Den nuværende rettstilstand mellem brukene har bestått i alders tid og

Side:615

danner i sig selv et bevis for at de gamle fellesskap i utmarken er ophørt, uansett om man nu ikke kjenner oprinnelsen til denne ordning. Endelig gjør de ankende parter gjeldende at de har hevdet sine øksehugststykker til eiendom, og ikke alene - som utskiftingsretten har antatt - de bortfestede tomter. I den forbindelse anføres at betingelsene for hevd over hele stykket foreligger, uansett om Trommestadbrukene har utøvet beiterett i deler av disse, idet denne utøvelse kun gir uttrykk for en rett til bruk, og ikke til eiendom. - - -

Motpartene hevder at delingen av 1759 er å forstå således at det kun er skogen i utmarken som er delt, og at de 4 bruks eiere selv har hatt denne forståelse av delingsforretningen - - - og at det sameie i utmarken som blev etablert mellem de 4 bruk i 1689 og som i 1759 blev opløst kun for skogen, trærnes vedkommende, fremdeles eksisterer, idet det efter 1759 ikke foreligger avtale eller bruk som har opløst dette fellesskap. - - -

Retten skal bemerke: Det er efter prosedyren på det rene at efter skiftet av 1689 skulde utmarken være i fellesskap mellem de to Trommestadgårder og Gimle og Slåbervik, med like andeler på hvert av brukene. - - - Retten kan ikke gi de ankende parter medhold i deres påstand om at skiftedokumentet av 1759 har opløst fellesskapet i sin helhet således at hvert bruk har fått sitt øksehugststykke til eiendom. Retten - - - legger som utskiftingsretten vekt på de i skiftedokumentet benyttede uttrykk, og vil derhos spesielt fremheve, at så fremt meningen hadde vært at også grunnen skulde deles, måtte det efter rettens mening ha vært tydelig tilkjennegitt i dokumentet. Det må herved tas i betraktning at grunnen var av vesentlig betydning, spesielt med hensyn til bortfesting av tomter som allerede da hadde funnet sted og måtte forutsettes å få betydning senere. Retten legger således den forståelse av 1759-skiftet til grunn at det kun er skogen, så vel barskog som løvskog, som er delt mellem de 4 bruk, mens alle de øvrige rettigheter i utmarken, heriblandt også beitet, fremdeles lå i fellesskap mellem brukene.

Spørsmålet blir da videre om utviklingen av forholdene efter 1759 medfører, at de ankende parters påstand om at sameie er opløst kan tas tilfølge. - - -

Med hensyn til bortfesting av tomter i det gamle fellesskap må retten på grunnlag av de fremlagte grunnleieopgjør gå ut fra, at hvert av de 4 bruk fra først av festet bort hvor de vilde i fellesskapet, men at det skjedde en likelig fordeling av grunnleiene, antagelig på den måte, at hvert bruk blev tillagt bestemte fester som de innkrevet grunnleie fra. Det må antas at denne fordeling av grunnleiene vedvarte så lenge som til omkring 1780. Fra 1780 årene og til 1820 årene har det vært ubetydelig bortfesting av nye tomter. Retten må gå ut fra at de 4 bruk i denne tid fortsatte å innkreve grunnleier som var tildelt dem ved siste grunnleiefordeling. - - -

Ved sin bortfesting av nye tomter fra 1820 årene har Gimle og Slåbervik holdt sig utelukkende til sine øksehugststykker. Når det fra Trommestadbrukenes side hevdes at disse har festet bort nye tomter i de andre bruks øksehugststykker - - - er retten av den opfatning at trommestadbrukene ikke i nevneverdig grad har utøvet rettslige disposisjoner over Gimles og Slåberviks øksehugststykker undtagen med hensyn til tomter som tillå Trommestadbrukene efter den gamle grunnleiefordeling. Retten antar at det kan slåes fast at de 4 bruk fra 1820 årene ved bortfesting stort sett har holdt sig til sine egne øksehugststykker, og at det ikke er skjedd noen fordeling av grunnleie av tomter som er festet bort efter denne tid.

Side:616

Retten finner det videre bevist at hvert av de 4 bruk har foretatt salg av bortfestede tomter og strekninger uten at salgssummene er blitt delt og således at skylden er fratrukket det bruk som har solgt tomten undtagen idet tilfelle som er nevnt i saksfremstillingen. - - -

Videre finner retten det bevist, at Gimle og Slåbervik har foretatt opdyrking av strekninger i sine øksehugststykker, og at Trommestadbrukene har bortleiet fiske og innkrevet landslot utenfor øksehugststykkenes område uten å gi Gimle og Slåbervik andel deri.

Det må ansees på det rene at det ikke fra noen av partene er gjort noen innsigelse mot brukenes benyttelse av sine øksehugststykker, og at det heller ikke er fremsatt noe krav om fordeling av grunnleie for de tomter som er bortfestet efter 1820 årene.

Retten antar at beitet i utmarken fremdeles ligger i fellesskap mellem de 4 bruk. - - -

Rettens flertall, de to domsmenn, bemerker - - - at når skogskiftet av 1759 ikke ophever fellesskapet i grunn og beite så må de ankende parter ha bevisbyrden for at det senere er skjedd en opløsning av dette fellesskap. Det måtte efter flertallets mening foreligge sterke grunner hvis man skulde anta at et bestående eiendomsforhold var ophørt; men de av de ankende parter anførte omstendigheter herfor kan flertallet ikke anse fyldestgjørende. Det er visstnok så at hvert bruk ved bortfesting i hovedsaken ha holdt sig til sine øksehugststykker. Men dette har efter flertallets mening sin naturlige forklaring deri, at skogen var undergitt eneeie således at det ved bortfeste alltid måtte forhandles med vedkommende bruk som eiet trærne. Flertallet vil også som et moment, som efter dets mening taler for at sameiet ikke er opløst, fremheve, at beitet fremdeles ligger i fellesskapet.

Den omstendighet at hver av partene har utøvet forskjellige disposisjoner over sine øksehugststykker, så som salg av tomter, opdyrking og innhegning, danner efter flertallets mening ikke avgjørende bevis for sameiets opløsning, all den stund det også synes å foreligge omstendigheter som kan trekke i en annen retning. - - - Flertallet - - - har den opfatning, at de herskende tilstander fra først av må bero på en urettmessig optreden fra Gimles og Slåberviks side, og at man derfor bør være meget varsom med å begrunne noen rett derpå.

Flertallet er videre enige med utskiftningsretten deri at hevd og alders tids bruk ikke kan føre til erhvervelse av eiendomsrett over hele øksehugststykkene. Heller ikke kan flertallet tillegge Trommestadbrukens undlatelse av å gjøre innsigelse mot den herskende tilstand den virkning som av de ankende parter påstått.

Derimot er flertallet med hensyn til spørsmålet om de bortfestede tomter kommet til et annet resultat enn utskiftingsretten og grunner dette på følgende betraktning:

Det må erkjennes at det hele forhold med hensyn til fellesskapet er ytterst broket og uklart, og at de virkelige faktiske forhold vanskelig lar sig konstatere nu. Under disse omstendigheter finner flertallet at det er rimelig, at den rettslige side av saken må tre noe i bakgrunnen, og at det må være rettere, for å få dette forhold best mulig, og mest rettferdig å søke en hensiktsmessig ordning som kan antas å være i begge parters interesse. Det vil herunder bli forskjellige ting å ta i betraktning, således at Trommestadbrukenes eiere ved sin optreden selv har bidratt til å inngi de senere eiere av Gimle og Slåbervik den tro, at de var eiere av sine øksehugststykker,

Side:617 således at disse i lang tid har innrettet sig derefter. I betraktning herav finner flertallet det mest stemmende med sin rettsbevissthet at man ikke rører ved de disposisjoner som er foretatt før det i saken omtvistede spørsmål blev reist i utskiftingsmøtet den 20 mai 1923. Efter flertallets mening er dette resultat mest stemmende med billighet. Skulde man følge utskiftingsrettens resultat vilde man derved gjøre den gamle urett som trommestadbrukene efter flertallets mening har lidt, god igjen ved en ny urett mot de nålevende eiere av Gimle og Slåbervik som har erhvervet sine eiendommer under hensyntagen til de grunnleier som tillå dem ved erhvervelsen, og innrettet sig derefter.

De før 20 mai 1923 bortfestede og bortsolgte tomter samt innlagte strekninger av utmarken vil derfor bli å anse som utgått av fellesskapet og blir ikke å ta i betraktning under utskiftingen, idet disse efter flertallets mening blir henhørende under det respektive bruk som har foretatt disposisjonen. Derimot vil alle disposisjoner foretatt efter dette tidspunkt bli å ta i betraktning av utskiftingsretten under utskiftingen. - - -

Rettens formann - - - er kommet til det resultat at fellesskapet i utmarken må sies å være opløst med undtagelse av beitet. Dette grunner jeg vesentlig på alders tids bruk.

Jeg finner ikke som flertallet og utskiftingsretten å kunne gå ut fra at den nåværende tilstand med hensyn til bortfesting av tomter er opstått ved en urettmessig optreden eller overgrep fra Gimle og Slåberviks side. Det foreligger ingen oplysninger angående hvorledes denne tilstand er kommet i stand, og jeg anser det ikke utelukket at det i sin tid stiltiende eller uttrykkelig, er truffet en overenskomst mellem de fire bruk derom. Det synes i og for sig lite rimelig at trommestadbrukene ifall de mente det var begått et overgrep mot dem med hensyn til grunnleiens fordeling, ikke skulde ha skredet inn. Når det så sent som i 1780-årene hadde foregått fordeling av grunnleiene, og man så fra 1820-årene begynte å feste bort nye tomter uten å foreta fordeling, kunde, såvidt skjønnes, dette forhold ikke undgå å vekke opmerksomhet, hvis det ikke haddes noen hjemmel til denne forandring. Man kan heller ikke bortse fra muligheten av at samtlige interesserte bruk, på grunn av at det en tid har vært stans i bortfestingen, kan ha misforstått skogskiftet av 1759 derhen, at også grunnen i utmarken den gang blev delt mellem de 4 bruk.

Det er vanskelig å komme til klarhet over dette forhold, men samtlige bruk har nu i ca 100 år innrettet sig overensstemmende med den nåværende tilstand. I dette lange tidsrum har Slåberviks og Gimles eiere bortfestet en mengde tomter innenfor sine øksehugststykker, og de har ikke gått utenfor disse strekninger. De har innkrevet grunnleiene og beholdt disse, de har i enkelte tilfelle solgt stykker av sine økehugststykker uten å fordele salgssummen, og de har foretatt innhegninger av deler av øksehugststykkene. De har efter min mening ved disse disposisjoner utøvet en eiers almindelige rådighet over sine øksehugststykker, og dette er likeledes i alt hovedsakelig tilfelle med trommestadbrukene på sin side. Visstnok mener jeg at beitet var felles, men denne omstendighet er efter min mening ikke tilstrekkelig til å beta bruken karakteren av en eierrådighet. Beitet har hele tiden fremtrått som en subsidiær rett, som uten innsigelse fra den beiteutøvende efterhånden er innskrenket ved de sterke disposisjoner, salg og bortfesting, som hvert bruk har foretatt i sine øksehugststykker.

Jeg finner således at Slåbervik og Gimle nu har utøvet en eiers rådighet

Side:618

over sine øksehugststykker i så langt tidsrum, at denne bruk ifølge reglene om alders tids bruk må være rettslig beskyttet. - - -

Jeg legger også ved avgjørelsen vekt på at en tilbakeføring til det oprinnelige sameieforhold vil skape betydelig vanskeligheter, og medfører ubillighet like overfor de nåværende eiere av Gimle og Slåbervik. Disse har utvilsomt kjøpt sine eiendommer under hensyntagen til de grunnleier som tillå dem, og vilde således lide et upåregnet tap, hvis disse nu skulde deles med Trommestadbrukene. På den annen side vilde Trommestadbrukene få en upåregnet vinning hvis deres påstand skulde tas tilfølge, idet kjøpesum. men for deres eiendommer efter min mening viser at de ikke har regnet med de grunnleier som de nu gjør krav på.

I henhold til foranstående finner jeg at de ankende parters påstand om at sameiet er opløst, må tas til følge.

Påstanden går, som det vil sees, også ut på at de skal kjennes å være eiere av sine øksehugststykker. Jeg skal med hensyn til dette punkt spesielt bemerke at alders tids bruk i almindelighet ikke anvendes som adkomst til eiendomsrett. Når jeg imidlertid ovenfor har fastslått at Gimle og Slåbervik bortsett fra beitet, har utøvet de rettigheter som i almindelighet tillegger en eier, og hele denne utøvelse ansees beskyttet av alders tids bruk, ligger deri at de i virkeligheten må sies å være eiere av vedkommende strekning. Jeg finner derfor at det ikke kan være noe til hinder for at dette fastslåes i dommen. - - -