Rt-1939-61
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1939-02-11 |
| Publisert: | Rt-1939-61 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 18 |
| Parter: | Statsadvokat Døscher Tobiesen, (aktor) mot disponent Karl Nikolai Grude (forsvarer overrettssakfører P. Irgens Odberg til prøve). |
| Forfatter: | Motzfeldt, Aars, Fougner, Solem, Wærness, Miøen, Hanssen |
| Lovhenvisninger: | Handelsnæringsloven (1935) §45, Handelsnæringsloven (1935), Straffeprosessloven (1887) §377, Straffeloven (1902) §12, §1, §332, §57, §112, §1, §2, §44 |
Dommer Motzfeldt: Politimesteren i Sandefjord forela 20 mai 1938 disponent Karl Nikolai Grude, Stavanger, en bot av kr. 100 for overtredelse av straffelovens §332 og handelsloven av 8 mars 1935 §112, 1. ledd, jfr. §44 og §45, jfr. §1 og §2 ved at han som disponent for firma K. Grude A/S der tilvirker dresser og frakker, vinteren 1936/37 ved koker Eilert Gabrielsen der ikke var handelsagent, handelsreisende eller byselger, lot opta bestillinger eller sluttet salg i firmaets navn ombord i flytende kokeri «Kosmos» som da befant sig på veien til eller var på selve fangstfeltet i Sydishavet - på dresser som firmaet tilvirker hos forskjellige av mannskapet ombord i kokeriet. Da forelegget ikke blev vedtatt av Grude blev saken begjært fremmet efter straffeprosesslovens §377.
Ved dom av Sandefjord byrett avsagt 15 oktober 1938 av sorenskriveren med domsmenn blev Grude for det nevnte forhold dømt til den forelagte straff efter handelslovens §112, 1. ledd, jfr. §44 §45.
Domfelte har påanket dommen til Høiesterett. Han mener at byretten uriktig har antatt at handelslovens bestemmelser også finner anvendelse på norske fartøier i åpen sjø utenfor territorialgrensen og uriktig har gått ut fra at det her foreligger borttinging i handelslovens forstand; videre at byretten uriktig har nektet at koker Eilert Gabrielsen var handelsreisende eller byselger hvis borttinging antas å foreligge; endelig at byretten med urette har nektet at domfelte var i undskyldelig god tro (straffelovens §57).
De nærmere omstendigheter i saken fremgår av byrettens domsgrunner.
Jeg antar at anken bør gis medhold. Norsk skip er ikke norsk territorium, om det enn i visse tilfelle kan sidestilles dermed.
Side:62
Og man kan ikke av bestemmelsen i straffelovens §12, 1. ledd, som byretten gjør, slutte at alle forhold ombord på norsk skip i åpen sjø skal løses efter norsk lov.
Forsåvidt forvaltningsrettslige lover overhodet angår, antar jeg, at hver enkelt lov må bedømmes for sig. Og for handelslovens vedkommende er flere av dens bestemmelser avfattet slik, at de tydeligvis ikke tar sikte på utøvelse av handelsvirksomhet utenfor territorialgrensen. Og at dette også gjelder lovens §45 mener jeg fremgår av dens slutningsbestemmelse om adgang til å tinge bort varer på landet.
Grude kan således efter min mening ikke felles efter handelslovens §112, jfr. §44 og §45. Da forholdet heller ikke kan sees å rammes av noen annen straffebestemmelse, antar jeg at Grude må bli å frifinne uten at det er nødvendig å drøfte de øvrige ankegrunner. Jeg antar at det bør tilkjennes ham erstatning for nødvendige forsvarsomkostninger ved byretten.
Domsslutning:
Karl Nikolai Grude frifinnes. I erstatning av statskassen for utlegg til forsvar ved byretten tilkjennes han kr. 50. (Salæret til forsvareren, overrettssakfører P. Irgens Odberg fastsettes til kr. 120)
Dommer Aars: Jeg er enig med førstvoterende.
Dommerne Fougner, Solem, de ekstraordinære dommere, byrettsjustitiarius Wærness og lagdommer Miøen og dommer Hanssen: Likeså.
Av byrettens dom:
- - - Ved 1. vidne, koker Eilert Gabrielsens forklaring anser retten det bevist at vidnet efter opdrag av ovennevnte firma optok bestillinger ombord på,flytende kokeri «Kosmos», hjemmehørende i Sandefjord, til tid og sted som i forelegget beskrevet på dresser og frakker m.v. av firmaets egen tilvirkning for senere levering. Bestillingsoptagelsen foregikk på den måte at Gabrielsen ombord i skipet satte et opslag i messen om at han optok slike bestillinger og at de som hadde interesse av det kunde henvende sig til ham i hans lugar. De som reflekterte på opslaget tok han mål av efter et måleskjema han hadde fått tilsendt fra firmaet samtidig som han foreviste vedkommende kunder prøver av tøier og opgav prisen på de ferdige dresser m.v. Han har oplyst at han på denne måte fikk bestillinger av en 18-20 stykker av mannskapet ombord, for det meste på dresser. De fleste av bestillingene optok han under skipets reise på sydtur til fangstfeltet, altså mens skipet befant sig i åpen sjø, således hos de personer som spesielt er nevnt i forelegget. Han førte ikke varene med sig (bortsett fra prøvene) og opkrevet ingen forskuddsbetaling, idet varene skulde betales mot efterkrav. Som godtgjørelse skulde han ha 10 % av det som blev innløst av de bestilte varer, og antar at han ialt har tjent ca kr. 300 på de bestillinger han optok i fangstsesongen 1936-1937. - - -
Det er først og fremst hevdet fra siktedes side at forholdet ikke er straffbart da handelsloven ikke finner anvendelse på norske fartøier som befinner sig utenfor norsk territorium, hvad enten de befinner sig på utenlandsk territorium eller i åpen sjø. Retten er ikke enig i denne opfatning og henviser
Side:63
i så henseende til bestemmelser i straffelovens §1 §12 nr. 1. Også efter folkeretten og efter norsk statsforfatningsrett antas loven å komme til anvendelse på et tilfelle som dette. Herom henvises til Skeies Strafferett, bind 1 s. 240, og til Morgenstiernes Statsforfatningsrett 3. utgave bind 1, s. 73. På sistnevnte sted er bl.a. uttalt at norske skip må, når de befinner sig utenfor noen stats sjøterritorium, opfattes som en del at det norske territorium i henseende til rettsvirkningen av rettshandlers inngåelse på territoriet. - -