Rt-1939-736
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1939-10-28 |
| Publisert: | Rt-1939-736 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 108 B |
| Parter: | D/S «Skalmen»s rederi, Carl E. Rønneberg &; Sønner (overrettssakfører Herman Bang til prøve) mot D/S «Eystein»s rederi og fiskerlag (advokat Ole Friele). |
| Forfatter: | Lundevall, Larssen, Bonnevie, Fougner, Rivertz |
| Lovhenvisninger: |
Kst. dommer Lundevall: Ved Sunnfjord herredsretts dom av 24 november 1937 avsagt med domsmenn av det sjøkyndige utvalg blev D/S «Skalmen»s rederi, Carl E. Rønneberg &; Sønner tilpliktet å betale saksøkerne D/S «Eystein»s rederi, L. A. Sjong og dets fiskerlag Sigvart Runderheim m.fl. kr. 6.350 med 4% årlig rente herav fra 14 april samme år, for hvilket beløp saksøkerne blev kjent sjøpanteberettiget i D/S «Skalmen» (nå
Side:737
«Bellsund») med rett til å sette skipet til auksjon. Saksomkostninger blev ikke tilkjent.
Saksforholdet fremgår av dommens begrunnelse.
Mot denne dom er det efter innhentet samtykke fra Høiesteretts kjæremålsutvalg erklært anke direkte til Høiesterett av saksøkte som grunner anken på at herredsretten har tatt feil når den har funnet at «Skalmen» har utvist erstatningsbetingende forhold. Dommen har ikke tatt nærmere standpunkt til saksøkerens hevdelse av at «Skalmen» ved anledningen hadde tre forskjellige kollisjoner med «Eystein»s not, og avgjort hvilken av disse kollisjoner medførte den påståtte skade. Videre har retten tatt feil når den har funnet at «Eystein»s not ikke kan ha fått skaden ved berøring med «Eystein» eller dette fartøis fortøiing. Det er også feilaktig når retten ikke har tillagt det betydning at «Eystein» kunde ha fått tilstrekkelig sild hos «Skalmen» som erstatning for det påståtte tap.
Den ankende part har nedlagt påstand om frifinnelse og tilkjennelse av saksomkostninger for herredsrett og Høiesterett.
«Eystein»s rederi og fiskerlag har på sin side erklært motanke, idet de er misnøid med at herredsretten alene har tilkjent dem erstatning for 800 hl. sild. De har nedlagt sådan påstand: «Prinsipalt: At «Skalmen»s rederi dømmes til å betale til «Eystein»s rederi og dets fiskerlag kr. 10.690 med 5% renter fra 14 april 1937 til betaling skjer samt tilstrekkelige saksomkostninger for herredsrett og Høiesterett. At «Eystein»s rederi for de tilkjente beløp kjennes sjøpanteberettiget i D/S «Bellsund» ex «Skalmen» med rett til å sette skipet til auksjon. Subsidiært: At «Skalmen»s rederi dømmes til å betale kr. 7.512,50 og i øvrig som efter den prinsipale påstand. Atter subsidiært: At herredsrettens dom stadfestes dog således at «Eystein»s rederi og fiskerlag tilkjennes saksomkostninger så vel for herredsrett som Høiesterett.»
I anledning av ankesaken er det foretatt bevisoptagelser ved Nordfjord og Trondenes herredsrett samt Ålesund byrett med avhørelse av parter og vidner likesom det er innhentet diverse erklæringer som det finnes unødvendig å referere.
Jeg er hvad erstatningsplikten angår kommet til samme resultat som herredsretten og kan i det vesentlige tiltre hvad den i så henseende har anført. Jeg er enig med herredsretten i at erstatningskravet ikke blev forspilt ved at «Eystein»s folk ikke straks gjorde «Skalmen» bekjent med skaden. Dette stiller visstnok strengt økede krav til styrken av beviset for skaden. Imidlertid finner jeg at det er ført tilstrekkelig bevis for at «Skalmen» har forvoldt denne.
Med hensyn til tapets størrelse er det mange usikkerhetsmomenter, således om «Eystein» vilde gått til Bergen under det ugunstige vær og om dekkslasten da vilde være gått over bord. I betraktning herav finner jeg skjønnsmessig å kunne bli stående ved samme erstatningsbeløp som herredsretten.
Jeg finner at den ankende part må pålegges saksomkostninger for Høiesterett.
Side:738
Domsslutning:
Herredsrettens dom stadfestes. I saksomkostninger for Høiesterett betaler D/S «Skalmen»s rederi, Carl E. Rønneberg &; Sønner til D/S «Eystein»s rederi og fiskerlag kr. 2.000. Opfyllelsesfristen er tre dager fra forkynnelsen av Høiesteretts dom.
Dommer Larssen: Jeg er i det vesentlige og resultatet enig med førstvoterende.
Med hensyn til spørsmålet om å nedsette «Eystein»s erstatningskrav fordi «Eystein» ikke straks meldte fra til «Skalmen» at «Eystein» hadde mistet sin fangst, ønsker jeg i samsvar med herredsrettens anførsel herom å tilføie: «Skalmen» hadde ved sitt uaktsomme forhold pådratt sig erstatningsplikt for «Eystein»s hele tap. Spørsmålet er om den erstatningsberettigede ved sitt forhold har forspilt en del av sitt erstatningskrav. «Skalmen» hadde fullt kjennskap til at den ved sitt forhold hadde skadet «Eystein»s not og måtte også efter min opfatning være forberedt på at den forsøkte midlertidige reparasjon av hullet i tørkestykket ikke holdt. Hvis den da hadde ønsket å gjøre op en del av sin erstatningsplikt, måtte det ha vært «Skalmen»s egen sak å henvende sig til «Eystein» om å overlate til denne den overflødige sild, da det viste sig at «Skalmen» hadde fanget mer enn den kunde laste inn. En slik overdragelse av silden betegner jo under de gitte forhold et delvis opgjør av det erstatningsansvar som «Skalmen» ved sin uaktsomhet allerede hadde pådratt sig. Det synes under det forhold ikke med føie å kunne bebreides «Eystein» at den ikke av hensyn til muligheten av at «Skalmen»s fangst vilde bli overflødig stor meldte sig hos dette fartøi straks samme dag med sitt erstatningskrav.
Dommer Bonnevie: Jeg er enig med førstvoterende.
Dommerne Fougner og Rivertz: Likeså.
Av herredsrettens dom:
Saken gjelder inntale av et erstatningskrav for tapt sildefangst ca 1.400 hl. å kr. 7,75 pr. hl. kr. 10.850 og for notskade kr. 150. - - -
Ved middagstider den 2 januar i år lå bl.a. fiskedamper «Eystein» og fiskedamper «Skalmen», henholdsvis tilhørende L. A. Sjong, Måløy og Carl E. Rønneberg &; Sønner, Alesund, med sine respektive notbruk i farvannet nordenfor eller nordvest av Ytre Melværsund ved Bulandet og så efter sild. Rett som det var begynte fiskeflåten å gå sydover Ytre Melværsund, og det blev straks begynt med kasting (snurping) der. Også D/S «Eystein» med sitt notbruk gikk mot sundet.- Omkring midt i sundet kastet «Eystein»s folk med sin snurpenot og det var da allerede satt flere steng både nordenfor og sønnenfor, og det blev også satt flere steng efterpå. Da «Eystein»s not var opsnurpet, kom «Eystein» og ankret op på sydsiden av noten, slik at den hadde noten på sin styrbords side. Vinden var vest sydvestlig.
Under arbeidet med å trekke noten inn mot «Eystein» kom dampskipet «Skalmen» drivende sidelengs med akterenden foran nedover mot og inn i «Eystein»s not, slik at noten blev trykket sammen. Ved hjelp av
Side:739
en trosse som blev rodd ombord i en annen fiskerdamper «Kårstein», blev «Skalmen» halt eller winchet ut av noten. «Skalmen» blev så trukket med akterenden foran, op under «Kårstein»s akterende, hvorpå trossen blev kuttet eller løst ombord i «Kårstein». Under arbeidet med å få «Skalmen» ut av noten, blev det revet et hull i noten på et par favner. Noten hadde nemlig satt sig fast på «Skalmen»s propell. Både notbasen fra «Eystein» og notbasen fra «Skalmen» var med på å frigjøre noten, og begge i fellesskap reparerte flengen ved å binde over en tjærekale. Efter at «Skalmen» var løst fra «Kårstein» skulde den prøve å manøvrere sig frem til sin not ved egen hjelp. Herunder skulde skipet så ta en sving til styrbord, men det viste sig at rummet var så lite at den ikke klarte svingen og på nytt kom for nær «Eystein» og dens not. «Eystein»s not var nu kommet omtrent rett foran dennes baug, og ganske inn til denne. «Skalmen»s manøvrering endte med at den blev liggende på «Eystein»s styrbord side med sin babord side mot denne. Saksøkerne hevder imidlertid at da «Skalmen» denne gang kom hen imot «Eystein», kjørte den frem foran og forbi «Eystein»s baug og så langt inn i noten at den med baugen kom helt hen imot båtene som lå på den andre siden av noten. Saksøkte derimot hevder at «Skalmen» ikke kom lenger frem enn i linje med «Eystein»s baug og ikke hen i noten.
Saksøkerne har uimotsagt oplyst at det viste sig at noten var blitt tilføiet tre flenger. - - -
Saksøkte hevder at «Eystein»s folk burde ha varslet «Skalmen» om skaden med det samme, hvorved denne kunde ha vært begrenset eller helt ophevet, da «Eystein» kunde ha fått sild hos «Skalmen» til den hadde fått full last. Saksøkte hevder videre at han iallfall ikke kan betale erstatning for et så stort sildekvantum som av saksøkerne opgitt, da «Eystein» ikke vilde ha kommet frem til leveringsstedet med så meget sild. Han vilde ikke ha kommer frem med mer enn hvad han kunde rumme under dekk. - - - Saksøkte har endelig gjort gjeldende at det ikke kan legges folkene på «Skalmen» noe til last at «Skalmen» kom bort i «Eystein»s not og derved forårsaket skade. Det var et hendelig uheld. - - -
Retten skal bemerke at den finner det bevist at det er «Skalmen» ved sin manøvrering, som har forårsaket slik skade på «Eystein»s not som av saksøkerne opgitt. - - -
Retten finner å måtte karakterisere «Skalmen»s manøvreringsmåte som uaktsom. Slik som forholdene lå an i sundet på det tidspunkt, burde han ikke forsert sig frem på slik måte som skjedd. Det stod så å si not i not hele sundet og han måtte eller burde ha forstått at manøvrering med skipet lett vilde ha til følge kollisjon med nøter eller båter.
Retten finner det bevist at «Eystein»s not før den blev tilføiet skade av «Skalmen» inneholdt så meget sild at «Eystein» vilde ha fått full last. Retten finner det videre bevist at hele fangsten gikk tapt og at dette skjedde som følge av at «Skalmen» kolliderte med noten. Reder Sjong har oplyst at «Eystein» i fint vær laster 1.360 hl. Under dekk rummer den 800 hl. Retten finner å kunne bygge på disse oplysninger om lasteevnen.
Retten finner imidlertid å måtte gå ut fra at «Eystein» - slik som været blev om natten - ikke vilde ha kommet frem til leveringsstedet med full last, nemlig 1.360 hl. Det antas at han ikke vilde ha kommet frem med mer enn han kunde rumme under dekk, nemlig 800 hl. Og retten må gå ut fra at «Eystein» vilde ha gått til leveringsstedet når han hadde fått lasten inn. - - -
Side:740
Retten finner ikke at saksøkernes erstatningskrav kan være forspill eller redusert derved at de ikke straks så fra om skaden til «Skalmens» folk. Det er ganske visst så at «Eystein»s folk ikke gjorde det, men retten antar at «Skalmen»s folk hadde den største opfordring til å forhøre sig om dette. «Eystein» måtte med god grunn kunne gå ut fra at «Skalmen» var klar over at den hadde gjort skade.
Saksøkte må således dømmes til å betale kr. 6.350. - - -