Rt-1939-916
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1939-09-06 |
| Publisert: | Rt-1939-916 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 198. |
| Parter: | |
| Forfatter: | |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §172, §180, §378 |
Når en ankedomstol i henhold til tvistemålslovens §378, 2, avskjærer forhandlingen efter å ha hørt den ankende part og stadfester den påankede dom, kan den ikke endre dennes avgjørelse av spørsmålet om saksomkostninger. Adgangen til efter tvistemålslovens §180, 1, å frita den som forgjeves har anvendt anke, for omkostningsansvar i ankesaken er begrenset til så danne tilfelle som er nevnt i §172, 2. Kjæremålsutvalget uttaler: «Når en ankedomstol i henhold til tvistemålslovens §378, 2. ledd avskjærer forhandlingene efter at den ankende part har fremført sine påstander og ankegrunner uten å gi motparten anledning til uttalelse, har den efter utvalgets mening ikke adgang til å endre den påankede dom. Dessuten inneholder lagmannsrettens dom intet om, at det foreligger noen av de omstendigheter, som er nevnt i tvistemålslovens §172, 2. ledd. Det må derfor ansees uriktig, at lagmannsretten har ophevet byrettens ileggelse av saksomkostninger.
Hvad saksomkostningene for lagmannsretten angår bemerkes at tvistemålslovens §180, 1. ledd visstnok gir en ankedomstol adgang til å frita den, som forgjeves har anvendt anke fra å erstatte saksomkostningene «på grunn av særlige omstendigheter». Denne regel må imidlertid sees i forbindelse med paragrafens 2. ledd, som foreskriver at de foran i 13. kapitel gitte regler får tilsvarende anvendelse i høiere instans. Efter utvalgets mening må §180 forståes så, at den innsnevrer adgangen til å frita den, som forgjeves har anvendt anke, for erstatningsplikt sett i forhold til den adgang underinstansen efter §172, 2. ledd har til å frita den part, som taper helt fra å betale saksomkostninger, men ikke gir ankedomstolen fri adgang til på grunn av særlige
Side:917
omstendigheter å opheve omkostningene. Og lagmannsrettens begrunnelse inneholder intet om, at det i forhold til ankesaken foreligger sådanne omstendigheter som nevnt i §172. 2. ledd. Det kan derfor ikke ansees begrunnet, at det ikke er tilkjent saksomkostninger for lagmannsretten.»
Utvalget ophevet den i lagmannsrettens dom inneholdte avgjørelse av omkostningsspørsmålet og hjemviste saken for så vidt.