Rt-1940-142

Instans:	Høyesterett - Dom
Dato:	1940-03-06
Publisert:	Rt-1940-142
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	L.nr. 35
Parter:	Gulborg A. Kjelstad mot Paul Løvland.
Forfatter:	Boye, Grette, Alten, Broch, justitiarius Berg
Lovhenvisninger:

Hadeland og Land herredsrett avsa den 19 mai 1937 dom i nærværende sak med sådan domsslutning: «Paul Løvland dømmes å være far til pikebarnet Aase, som Gulborg Kjelstad fødte 28 november 1936. Omkostninger blir ikke idømt.»

Paul Løvland påanket dommen til Eidsivating lagmannsrett som den 7 april 1938 avsa dom med sådan domsslutning: «Paul Løvland kjennes ikke å være far eller bidragspliktig til det av Gulborg Alvilde Kjelstad den 28 november 1936 fødte pikebarn Aase. Saksomkostninger tilkjennes ikke.»

Denne dom har Gulborg Alvilde Kjelstad påanket til Høyesterett. Hun mener at lagmannsretten har tatt feil a) når den har tillagt blodtypeundersøkelsen - barnet er A1, moren 0 og Løvland A2 - avgjørende betydning, både som grunn for frifinnelse for farskap og som grunn for frifinnelse for bidragsplikt, til tross for at det er på det rene i saken at Løvland har hatt samleie med henne i det avgjørende tidsrom, og b) når den har besluttet - i motsetning til herredsretten - ikke å la henne bekrefte sin forklaring med ed.

Den ankende part har nedlagt sådan påstand: «Paul Løvland dømmes å være far til det av henne den 28 november 1936

Side:143

fødte pikebarn Aase, samt til å betale saksomkostninger for alle retter.»

Den annen part. Paul Løvland, har nedlagt påstand om at lagmannsrettens dom stadfestes og at han tilkjennes saksomkostninger for Høyesterett.

Det er for Høyesterett dokumentert bevisopptagelse ved Hadeland og Land herredsrett den 24 februar 1939 og en uttalelse av professor dr. med. G. Waaler, avgitt i anledning av forespørsel fra den ankende part om bevisverdien av blodprøver som er foretatt i denne sak. Professor Waalers uttalelse, datert 25 mars 1939 er sålydende: «Undersøkelsens resultat har vært at moren er av blodtype 0 og MN, barnet av typene A1 og N og mannen av typene A2 og MN. - A1-A2 systemet ble oppdaget i 1929. dvs. typene var nok egentlig oppdaget 20 år tidligere, men først da ble de påvist som 2 sikre atskillbare typer, og spesielt ble da oppdaget deres avhengighet av hver sin arvefaktor. - Med hensyn til spørsmålet om metoden er «vitenskapelig uteksperimentert» kan uttales 1) at prinsippet for arvegangen må ansees sikret på grunnlag av et stort antall familieundersøkelser (prinsippet at A1 dominerer over A2 og 0, således at A2 individ ikke kan ha et Al anlegg skjult, men vel et A1 individ ha et A2 anlegg skjult, idet det kan være av anleggspreget A1-A2, hvoretter en kan si at et Al individ må ha som minst 1 av sine foreldre et individ (av typene Al eller A1B), (det er ingen grunn til at unntakelsene fra den prinsipielle regel skal være hyppigere her enn for det «rene» AB system), og 2) at teknikken for atskillelsen av de to typer er så utdypet og innøvd, at selve typebestemmelsen skulle være sikker. Om verdien av typebestemmelsen A1-A2 i forhold til bestemmelsene etter MN eller det rene AB system er det vanskelig å uttale seg i en enkelt setning. Hva der vel har interesse er at A1-A2-differensieringen baserer seg på en teknikk som er noe mer innviklet enn differensieringen for de 4 klassiske typer, 0, A, B og AB og spesielt uten noen forskjell i A1 og A2 individenes sera, således at en nok - på tross av ovenstående - kan komme til å være litt reddere for sikkerheten her enn for en utelukkelse etter det klassiske AB system. Sammenligningen med MN systemet har vel ikke stor interesse, men det finnes visse MN utelukkelser, som må sies å ha en ennå større grad av usikkerhet. (Når det tales om større og mindre grad av sikkerhet, må dog bemerkes at usikkerheten i alle fall er liten.) Besvarelsen av spørsmålet om forvekslingen mellom A1 og A2 framgår vel av ovenstående. Jeg vil aldri si at en feiltakelse ikke er mulig. Spørsmålet om bestemmelsen etter A1-A2 systemet er et bevis som utelukker farskap eller om det er et indicium, og i tilfelle hvor sterkt indicium, har jeg lyst til å besvare derhen, at blodtypebestemmelsen aldri kan bli noe bevis i matematisk forstand, men en får regne en utelukkelses-konklusjon som praktisk talt sikker, med andre ord som et meget sterkt indicium.»

Høyesterett kommer til samme resultat som lagmannsretten og kan i det vesentlige tiltre dens domsgrunner. Sakens omkostninger for Høyesterett vil ikke bli tilkjent.

Side:144

Domsslutning:

Lagmannsrettens dom stadfestes. Saksomkostninger for Høyesterett tilkjennes ikke.

Av herredsrettens dom:

Gulborg Alvilde Kjelstad fødte den 28 november 1936 på Rikshospitalets kvinneklinikk et pikebarn. - - - Gulborg mener at hun hadde sine regler siste gang 20 februar og at hun etter dette hadde samleie med Løvland en dag i slutten av februar. - - - Retten er ikke i tvil om at denne forklaring er helt riktig. Den støttes av de andre opplysninger i saken. - - - Det er fra Løvlands side satt i gang en ganske vidløftig vitneførsel for å sannsynliggjøre at Gulborg i den antagelige besvangrelsestid har hatt samleie med andre personer. Denne bevisførsel har ikke ført fram. - - -

Etter det retten således finner bevist er det på det rene at Løvland har hatt samieie med Gulborg til sådan tid at han kan være far til barnet. Det er etter rettens foranledning tatt blodprøver av partene og barnet. Blodprøvene er tatt av distriktslegen i Lunner og har vært undersøkt av prosektor Waaler. De viser at Gulborg Kjelstad tilhører type 0. Barnet tilhører type A1 og Løvland type A2. Undersøkelsen etter MN metoden viser at Gulborg tilhører MN, barnet N og Løvland MN. Prosektor Waalers resultat er at Paul Løvlands farskap er uforenlig med AB systemet. Det er her å bemerke at barnets blodprøver viser A1 og Løvlands A2. Sikkerheten av undersøkelser av blodprøve etter A1 typen og A2 er ikke så stor som bare etter typen A1. Retten henviser for så vidt til den danske professor Thomsens uttalelse, gjengitt i professor O. A. Borum, Familieretten 1. del, side 44, hvoretter man ikke helt tør benekte muligheten av en latent tilstedeværende A2 - reseptor hos barnet. Det er jo også på det rene at hyppigheten av typen A2 bare utgjør 8 pst., mens typen A1 utgjør 40 pst. Materialet for undersøkelse av type A2 er derfor betydelig mindre. Under disse omstendigheter finner retten ikke å kunne legge utelukkende vekt på blodundersøkelsen. Den finner nemlig etter opplysningene i saken at det er overveiende sannsynlig at Gulborg Kjelstad ikke i den antagelige besvangrelsestid har hatt samieie med noen annen enn Paul Løvland. - - -

Etter det resultat retten er kommet til, vil derfor Paul Løvland bli dømt til å være far til barnet. - - -

Av lagmannsrettens dom (Lagmann Borch, lagdommerne Ubberud og Koefoed):

- - - Lagmannsretten er kommet til annet resultat enn herredsretten.

Etter den foretatte blodtypeundersøkelse som var utført av prosektor, dr. med. G. Waaler, har denne i erklæring av 22 april 1937, som var framlagt for herredsretten, uttalt at Paul Løvlands farskap etter undersøkelsen er uforenlig med AB systemet, men ikke med MN systemet. I anledning av herredarettens henvisning til den danske professor Thomsens uttalelse, gjengitt i professor G. A. Borum, Familieretten 1. del side 44 bemerkes at det i nærværende tilfelle er påvist at barnet tilhører blodtype A1 mens moren tilhører blodtypen 0 og faren blodtypen A2 hos hvem A1 på grunn av dominansen ikke kan bæres skjult. Forholdet er

Side:145

altså annerledes enn hvor barnet tilhører blodtype A2 mens faren tilhører blodtype A1 i hvilket tilfelle farskap ikke er utelukket. Prosektor Waaler har som sakkyndig erklært at det ikke er logisk å anvende professor Borums uttalelse i et tilfelle som i nærværende sak og at blodtypeprøven her skulle være jevngod med andre blodtypeprøver etter AB systemet. Han følte seg så meget sikrere på at prøvene her er gjort riktig som prøvene kom inn samtidig og ble undersøkt samtidig. Det henvises også til Oluf Thomsen, Menneskets Blodtyper og deres betydning i rettssaker (1932) side 90-91.

Det er på det rene ved Gulborg Kjelstads egen erkjennelse at hun har hatt samleie med 4 menn foruten Paul Løvland om enn hun påstår at samleiet med de andre har vært utenfor den kritiske tid. Retten finner derfor bevist at hun har vært meget lettsindig når det gjaldt erotiske forbindelser og fester ikke tillit til hennes forklaringer om at hun i den antagelige besvangrelsestid ikke har hatt samleie med andre enn Paul Løvland. Disse opplysninger gjør det da ikke uforenlig med utfallet av blodtypeundersøkelsen når denne har gitt til resultat at Paul Løvland ikke er far.

Etter det anførte vil Paul Løvland bli å kjenne ikke å være far eller bidragspliktig til det omhandlede barn. - - -