Rt-1940-341 (1)
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1940-06-29 |
| Publisert: | Rt-1940-341 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 132. |
| Parter: | |
| Forfatter: | |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §180, §174 |
Herredsretten hadde tilpliktet en kommune å tilbakebetale en skattyter kr. 756,90, utgjørende inntektsskatt av en inntektspost på kr. 4.205, idet retten fant at kommunen overhodet var uberettiget til å beskatte denne inntekt. Lagmannsretten anså inntekten prinsipielt skattbar, men innrømmet skattyteren et utgiftsfradrag vedkommende samme post etter en nærmere angitt beregning, således at det høyeste beløp som kunne beskattes utgjorde kr. 531,33. Herredsretten hadde ilagt kommunen kr. 350 i saksomkostninger og lagmannsretten ila den kr. 650 i saksomkostninger for begge retter med den begrunnelse at skattyteren i det vesentlige hadde fått medhold også av lagmannsretten. Mot denne avgjørelse erklærte kommunen kjæremål.
Kjæremålsutvalget kunne ikke finne at lagmannsretten hadde avgjort omkostningsspørsmålet i strid med loven. Visstnok hadde kommunen i lagmannsretten oppnådd et bedre resultat enn i herredsretten, for så vidt som den etter lagmannsrettsdommen var berettiget til å inntektsbeskatte et beløp av inntil kr. 531,33, mens herredsretten hadde ansett den hele inntektspost på kr. 4.205 unntatt fra beskatning. Men etter tvistemålslovens §180, 2. ledd, jfr. §174, 2. ledd er det adgang til å pålegge en ankende part saksomkostninger, selv om anken ikke har vært forgjeves, når
Side:342
det bare er i et punkt av liten betydning han har vunnet saken i ankeinstansen. Avgjørelsen av hvorvidt dette er tilfellet må være gjenstand for ankedomstolens skjønn, som ikke kan angripes ved kjæremål uten på det grunnlag at domstolen har overskredet grensene for et forsvarlig skjønn. Herom var det i det foreliggende tilfelle ikke tale. Jfr. også Rt-1938-582.