Rt-1941-510
| Instans: | Eidsivating lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1941-01-27 |
| Publisert: | Rt-1941-510 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Nr. 11/1940. |
| Parter: | Gunnar og Else Riseberg (høyesterettsadvokat Fritz Wilberg) mot Staten v/Finansdepartementet (høyesterettsadvokat Thor Haavind) og sorenskriver Konow (høyesterettsadvokat Ludvig Nøstdal). |
| Forfatter: | Krog, Ubberud, Kviberg |
| Lovhenvisninger: | Tinglysingsloven (1935) §437, §438 |
Nærværende sak er av Gunnar Riseberg og Else Dyrbæk anlagt mot Staten Finansdepartementet og mot sorenskriver Konow som skifteforvalter i Martha Risebergs og før avdøde mann Ole Risebergs dødsbo av Eidsberg og er anlagt ved lagmannsretten som første instans i medhold av tinglysningslovens §437 og §438.
Om sakens sammenheng opplyses:
Ved Martha Risebergs død i 1926 ble ektefellenes dødsbo undergitt offentlig skiftebehandling. Det registrerte løsøre ble i skiftesamling den 22 mai 1926 besluttet solgt ved auksjon med lensmannen i Eidsberg, Brøske, som boets kommisjonær og inkassator og auksjonen ble foretatt 18 juni s.å. Auksjonsutbringendet, kr. 12.462,20, skulle av lensmannen vært innbetalt til skifteretten den 18 mars 1927. Den 16 februar d.å. ble det ved kassaettersyn hos lensmannen konstatert et større underskudd i offentlig midler under hans bestyrelse. Underskuddet som etter en innberetning fra skattefogden utgjorde kr. 17.138,27 ble kort tid deretter dekket. Etter hva lensmannen på et møte på fylkeskontoret har forklart skjedde dette «blant annet ved at han har fått innbetalt adskillige beløp av auksjonspenger». Ved skrivelse av 16 mars fra fylkesmannen fikk sorenskriveren underretning om at lensmannen var meddelt avskjed fra 1 juli og meddelt permisjon fra 17 mars» og det ble opplyst om forholdet i skiftesamling i Risebergs bo den 18 mars hvor M. Solli som
Side:511
verge for de umyndige arvinger, Gunnar og Else, henholdsvis 14 og 9 år gamle var tilstede. Man enedes på skiftesamlingen om straks å sende kravet på auksjonsbeløpet som ikke var innløpet til inndrivelse ved advokat. Det ble den 23 mars åpnet akordforhandling i lensmann Brøskes bo som senere gikk over til konkursbehandling. I konkursboet er auksjonsbeløpet anerkjent med kr. 10.844,35 (deri også 200 kroner i inkassosalær til advokaten) som uprioritert og kr. 1.817,85 som massekrav, idet det siste beløp var inngått i boet etter akkordens åpning. I skiftesamling den 23 mai 1930 gå skifteforvalteren meddelse om dette og at dividenden av det anerkjente uprioriterte beløp utgjorde kr. 1.720,23. Ingen bemerkning framkom. Det er protokollert at de tilstedeværende var bekjent med at departementet hadde nektet å gå med på å yte noen erstatning av det offentlige og at man var enig om at det intet mer var å gjøre med denne sak. Tilstede var vergen samt Oskar Gudim, Harald Gudim og Karl Riseberg, de 3 siste onkler av de umyndige arvinger.
Saksøkerne Gunnar Riseberg og Else Riseberg, nå Else Dyrbæk, har meget sterkt framhevet at underslaget blant annet er dekket ved penger som var innkommet til lensmannen i anledning auksjonen i Risebergs bo og gjør sorenskriver Konow ansvarlig for boets tap derved. De bygger dette på at han som skifteforvalter ikke burde ha overlatt auksjonen til lensmannen uten å pålegge denne å holde pengene i særskilt kasse og uten at det ble anstillet kontroll før fortall, at skifteretten ikke uoppholdelig etter mottagelsen av fylkets brev av 16 mars 1927 undersøkte saken nærmere og konstaterte hvilken vei de bortkomne vel 10.000 kroner hadde tatt og ikke deretter gjorde innberetning om saken til departementet, at han ikke sørget for at boets tap ble inntalt hos det offentlige og at skifteretten ikke underrettet overformynderiet eller de umyndige selv om at disses midler var gått inn i statskassen som følge av Brøskes kassemangel.
Overfor det offentlige har saksøkerne særskilt gjort gjeldende at Brøske ikke hadde rett til å anvende auksjonspenger til dekning av sitt ansvar overfor staten. Hån har derved besveket myndlingene, og staten har ved å motta pengene handlet rettsstridig. Dessuten anser saksøkerne staten ansvarlig for de feil som er begått av skifteforvalteren, endog om disse ikke ansees som subjektive rettsbrudd.
Saksøkerne har nedlagt påstand på at de hos de saksøkte tilkjennes kr. 8.957,23 med lovlige renter og saksomkostninger.
Saksøkte sorenskriver Konow, som har fått Justisdepartementets bevilling til fri sakførsel med fritagelse for rettsgebyrer, har anført at det da auksjonen ble overlatt til lensmann Brøske ikke var et menneske som ante at han var i økonomiske vanskeligheter og at sorenskriveren selv ikke hadde det minste kjennskap til de misligheter lensmannen hadde gjort seg skyldig i før han mottok den nevnte skrivelse fra fylkesmannen. Auksjonen ble overlatt til lensmannen på helt sedvanlige vilkår, ikke av skifteforvalteren, som alene hadde en kontrollerende myndighet i boet, men av de i boet interesserte. Det benektes at mankoen er
Side:512
dekket av midler, tilhørende Risebergs bo. Det kan i hvert fall bare sies å vært tilfeltet med kr. 344,10 som innløp til lensmannen etter kasseettersynet den 16 februar og før mankoen ble dekket. Det er nemlig helt på det rene at intet av de tidligere til lensmannen innkomne auksjonspenger var til stede ved kasseettersynet. Det benektes at det er noe å utsette på skifteforvalterens forhold i forbindelse med denne sak. Han har gjort hva han kunne for å formå det offentlige til å erstatte de to umyndige det tap de har lidt ved lensmannens underslag. Han gjør også oppmerksom på at boet og myndlingene ved vergen har frafalt ethvert krav på ansvar og påberoper seg også preskripsjon. Han har nedlagt sådan påstand:
«1. Sorenskriver Konow frifinnes. 2. Gunnar og Else Riseberg dømmes til - en for begge og begge for en - å betale det offentlige saksomkostninger, som om saken ikke hadde vært benefisert. 3. Advokat Nøstdals salær som oppnevnt sakfører for sorenskriver Konow, fastsettes av retten.»
Staten har tiltrådt sorenskriverens prosedyre og dessuten gjort gjeldende at hvor det subjektivt intet er å bebreide tjenestemannen kan det ikke bli spørsmål om å gjøre det offentlige ansvarlig for dennes handlinger. Det anføres at det i dette tilfelle ikke engang objektivt sett foreligger et rettsbrudd fra skifteforvalterens side. Det er fra statens side nedlagt sådan påstand: «At staten frifinnes og tilkjennes saksomkostninger.»
Saksøkerne har i anledning av de saksøktes anførsler benektet at arvingene har frafalt ansvar eller at ansvaret er preskribert. De gjør i den anledning gjeldende at preskripsjonsfristen er 10 år.
Lagmannsretten anser saken avgjort ved at et eventuelt krav fra saksøkernes side må ansees preskribert. Utgangspunktet for preskripsjonen må være det tidspunkt da vergen ble vitende om skaden og den for skaden ansvarlige. Herom fikk vergen for de to myndlinger beskjed på skiftesamlingen den 18 mars 1927. Det var den gang en alminnelig kjentsak hvorfor Brøske ble avskjediget. Da preskripsjonsfristen overfor begge de saksøkte er 3 år, jfr. ikrafttredelseslovens §28 og høyesterettsdom i Rt-1934-280, må dette være avgjørende. Men retten ønsker å uttale at det heller ikke finnes godtgjort at det er noe å bebreide sorenskriver Konow eller at dennes forhold i objektiv forstand kan sies å ha vært rettsstridig. Hans forhold ved å overlate løsøreauksjonen til lensmann Brøske uten å pålegge denne å holde særskilt kasse for auksjonspengene er overensstemmende med alminnelig praksis over det hele land. Etter hva det er opplyst ville det være vanskelig å finne noen annen habil auksjonarius enn lensmannen og det forelå ved den tid intet som gå grunn til tvil om dennes solvens eller rettskaffenhet. Da sorenskriveren fikk underretning om underslaget gå han fylke og departement beskjed om forholdet til boet. Retten antar heller ikke at saksøkerne har oppfylt sin bevisbyrde for at lensmannen har dekket sitt ansvar til staten ved hjelp av boets midler, muligens bortsett fra de tidligere nevnte kr. 344,10. Den tiltrer iøvrig den mening som er framholdt av statens advokat at det offentlige ikke er
Side:513
ansvarlig for handlinger foretatt av tjenestemenn som ikke derved handler subjektivt rettsstridig, jfr. høyesterettsdommer i Rt-1902-97 og Rt-1934-330. Noen nærmere inngåelse på partenes anførsler iøvrig ansees etter det anførte unødvendig. Saksøkerne vil etter resultatet bli pålagt å betale saksomkostninger.
Dommen er enstemmig
Domsslutning:
Staten ved Justisdepartementet og sorenskriver Konow frifinnes. Gunnar Riseberg og Else Dyrbæk dømmes til å betale saksomkostninger til staten 400 kroner i anledning av saken mot staten og 400 kroner til den samme, som om saken mot sorenskriver Konow ikke hadde vært benefisert, Oppfyllelsesfristen er 2 uker fra forkynnelsen av lagmannsrettens dom.