Rt-1945-164
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1945-10-30 |
| Publisert: | Rt-1945-164 |
| Stikkord: | Landssvik, Landssvikanordningen, Straffutmåling |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 31/2 h/1945 |
| Parter: | Riksadvokatfullmektig Rolv Ryssdal, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Gunnar Mellbye). |
| Forfatter: | Bahr, Fougner, Grette, Holmboe, justitiarius Bonnevie |
| Lovhenvisninger: | Landssvikanordningen (1944) §2, §3, Landssvikanordningen (1944), Straffeloven (1902) §60, §86, §11 |
Dommer Bahr: Ved Stavanger byretts dom av 31 august 1945 ble A for overtredelse av landssvikanordningen av 15 desember 1944 §3, jfr. §2 nr. 4, jfr. straffelovens §86 og provisorisk anordning av 3 oktober 1941, dømt til tvangsarbeid i 1 år og 3 måneder. Dessuten ble han for en tid av 10 år fradømt de rettigheter som er nevnt i landssvikanordningens §11 nr. 1, 2 og 4.
I byrettens domsgrunner er anført at det i straffen er gjort fradrag i anledning av at domfelte har sittet i fengslig forvaring siden 7 mai 1945, men byretten har ikke angitt hvor mange dager som på denne måte skal komme til fradrag i frihetsstraffen. Domfelte hadde sittet i varetektsfengsel i 117 dager da byrettens dom ble avsagt; Den frihetsstraff som er fastsatt i dommen utgjør da i virkeligheten 1 år 6 måneder og 27 dager.
Domfelte erklærte på stedet anke mot dommen, da han mente at straffen var for streng.
Side:165
Fra påtalemyndighetens side er det ikke anket, men under prosedyren for Høyesterett har aktor nedlagt påstand om skjerpelse av straffen.
Om saksforholdet og domfeltes personlige forhold henviser jeg til byrettens domsgrunner.
Jeg er kommet til det resultat at domfeltes anke bør forkastes, og at det heller ikke er grunn til å foreta en skjerpelse av straffen, idet jeg ikke kan finne at det i dette tilfelle er noe åpenbart misforhold mellom det straffbare forhold og den straff som er idømt,
Om den fremgangsmåte byretten har benyttet ved fastsettelsen av straffen, skal jeg bemerke at byretten ved anvendelse av bestemmelsen i straffelovens §60 burde ha angitt hele den frihetsstraff som domfelte skulle idømmes, og i selve domsslutningen gjort fradrag for det antall dager som skal fragå for utholdt varetektsfengsel.
Jeg stemmer etter dette for kjennelse med sådan
slutning:
Anken forkastes. (Vanlig salær.)
Dommer Fougner: Enig med førstvoterende.
Dommerne Grette, Holmboe og kst. justitiarius Bonnevie: Likeså.
Av byrettens dom:
- - - Tiltalte er skiarbeider, men har under krigen arbeidet på forskjellige anlegg. Han er fraskilt, har ingen å forsørge, er uformuende og tjente i 1944 ca. kr. 2500. Han ble i juli 1944 for heleri idømt 120 dagers fengsel, hvorav 61 dager er avsonet, mens resten ved benådning er omgjort til betinget fengsel. Derhos har han hatt en bot for gateuorden. Dessuten har han hatt en betinget dom for tyveri på 60 dagers fengsel som ikke er avsonet.
Det er ved tiltaltes erkjennelse på det rene at han fra begynnelsen av oktober 1944 til 7 mai 1945 med noen avbrytelse gjorde tjeneste ved H.B.V. i Saudasjøen og Sauda. Tjeneste i H.B.V. var organisert for å hindre sabotasjehandlinger fra motstandsbevegelsens side mot bedrifter som tyskerne betjente seg eller hadde nytte av og for å frigjøre tyske vaktstyrker til annen innsats. - Tiltaltes vakttjeneste må følgelig karakteriseres som bistand til fienden i råd eller dåd. Og dette antas tiltalte å ha forstått.
Han vil derfor være å felle overensstemmende med tiltalen. Tiltaltes tjenestegjøring er visstnok igangsatt og utført under et visst press, men han har ikke vært utsatt for noen tvang som kan virke straffbefriende. I skjerpende retning er hensyn tatt til at tiltalte tidligere er straffet med fengsel for heleri.
Straffen finnes å burde settes til tvangsarbeld i 1 år og 3 måneder samt tap i 10 år av de i landssvikanordningens §11 nr. 1, 2 og 4 nevnte rettigheter.
Da tiltalte er uformuende idømmes ikke saksomkostninger.
I straffen er fradrag gjort i anledning av at tiltalte har sittet i fengslig forvaring siden 7 mai 1945.