Rt-1945-243
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1945-11-21 |
| Publisert: | Rt-1945-243 |
| Stikkord: | Innbrudd |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 54/2 h/1945 |
| Parter: | Statsadvokat Døscher Tobiesen, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Gunnar Mellbye). |
| Forfatter: | Holmboe, Fougner, Evensen, Alten, Hanssen |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §39, §257, §258, §261, §263, §29, §30, §52, §62, Hundeavgiftsloven (1925) |
Dommer Holmboe: Hardanger forhørsrett avsa 20 oktober 1943 dom med sådan domsslutning: «Siktede A dømmes for forbrytelse mot straffelovens §261, jfr. §258 nr. 1 og §3, §257, §263 og lov nr. 3 av 3 september 1942, alt sammenholdt med straffelovens §62 til en straff av fengsel i 3 år og 4 måneder hvori fragår 43 dagers varetektsfengsel. Siktede dømmes videre til tap for en tid av 10 år av stemmerett i offentlige anliggender og av adgang til å oppnå offentlig tjeneste.
I medhold av straffelovens §39a nr. 1 blir sikte de å holde i forvaring etterat dommen er avsonet helt eller delvis, dog ikke utover et tidsrom av 2 år med mindre retten samtykker. Saksomkostninger idømmes ikke.»
Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av begrunnelsen til den nevnte dom.
Domfelte har anket over straffutmålingen.
Når forhørsretten har anvendt så streng straff, er det fordi den har antatt at det ved «lov» nr. 2 av 3 september 1942 tilføyde nye ledd i straffelovens §263 og «lov» nr. 3 av samme dag måtte komme til anvendelse. Etterat det ved kgl. resolusjon av 4 mai i år i medhold av provisorisk anordning av 26 januar i år er bestemt at de nevnte «lover» ikke kommer til anvendelse etter frigjøringen, har Høyesterett å sette dem ut av betraktning, jfr. Høyesteretts dom av 21 september i år i straffesak mot B m. fl. Straffen blir følgelig å utmåle på grunnlag av straffelovens alminnelige bestemmelser.
Det dreier seg her om 2 grove tyverier og domfelte har tidliger 3 ganger utstått straff for lignende forbrytelser. Imidlertid var der da de heromhandlede tyverier ble øvet, hengått henved 10 år etter siste straffavsoning. De bestjålne har fått igjen det meste av de stjålne saker. Domfelte som etterat disse tyverier ble begått høsten 1943, tok seg over til Sverige og har tjenestegjort i politistyrkene, har for denne tjeneste fått et godt skussmål fra sine overordnede. Som et moment i formildende retning nevner jeg også hans store forsørgelsesbyrde, som også forhørsretten har lagt vekt på. Hans medskyldige i tyveriene ble av forhørsretten dømt til 6 måneders fengsel, og alt tatt i betraktning finner jeg at denne straff kan ansees passende også for domfelte.
Til å treffe bestemmelse om utsettelse av straffens fullbyrdelse etter straffelovens §52 flg., finner jeg ikke grunn, under
Side:244
hensyntagen til forbrytelsenes art og den omstendighet at domfelte er en mann på 45 år og flere ganger tidligere straffet.
I betraktning av hans gode forhold etter dommen finner jeg at det ikke er grunn til å fradømme statsborgerlige rettigheter.
Forhørsretten har, uten at noe krav derom var fremkommet fra påtalemyndigheten, truffet bestemmelse om forvaring inntil 2 år etter straffelovens §39a. Dette burde ikke ha vært gjort, jfr. Riksadvokatens sirkulære av 11 oktober 1930, hvoretter der, når forvaring påståes, bør foretas hovedforhandling for herreds- eller byretten, og forsvarer oppnevnes. Jeg finner ikke at det foreligger noen grunn til anvendelse av forvaring.
Domsslutning:
A dømmes for forbrytelse mot straffelovens §261, jfr. §258 nr. 1 og 3 og §257, samt §62, til fengsel i 6 - seks - måneder, hvori fragår 43 - førtitre - dager for utholdt varetektsfengsel. (Vanlig salær.)
Dommer Fougner: Jeg er i det vesentlige og resultatet enig med førstvoterende.
Dommerne Evensen, Alten og Hanssen: Likeså.
Av forhørsrettens dom:
Siktede A er født xx.xx.1900 i Romedal. Han er reparatør, men arbeider for tiden som murerhåndlanger. Han er gift, forsørger hustru og 6 barn, tjener ca. kr. 84,- pr. uke, men er uformuende. Han er tidligere straffedømt i alt 4 ganger, alle ganger for grove eller simple tyverier. De idømte fengselsstraffer er alle avsonet. Han er videre bøtelagt i alt 6 ganger, hvorav 2 ganger for ulovlig brenning av brennevin, 2 ganger for overtredelse av hundeavgiftsloven og 2 ganger for forseelse mot trafikkreglene. Bortsett fra de to sistnevnte trafikkforseelser i 1938 og 1939 er samtlige bøtestraffer avsonet med den subsidiært fastsatte fengselsstraff.
Ved siktedes innen retten avgitte og uforbeholdne tilståelse som bestyrkes ved de øvrige foreliggende opplysninger, finner retten bevist at siktede sammen med C sent en kveld ved påsketider i år under en fisketur utover Sørfjorden brøt seg inn i Ds hytte på Tednenes. Innbruddet foregikk på den måte at siktede slo i stykker en rute i kjøkkenvinduet, C tok deretter haspene av og krøp først inn, mens siktede fulgte like etter. Døren fra kjøkkenet til spiskammeret som var låst, fikk siktede og C i fellesskap dirket opp med en tollekniv. Døren fra kjøkkenet til stuen og døren til loftet stod ulåst. Fra spiskammeret, kjøkkenet, stuen og loftet antas de siktede i fellesskap å ha borttatt de foran i siktelsens pkt. 1 nevnte gjenstander, dog så at siktede ikke har tilstått å ha borttatt krydderier og jordbærsyltetøy, og at der bare ble borttatt ett emaljefat. Han blir derfor ikke å dømme for så vidt angår tyveriet av disse ting, men denne manglende tilståelse antas ikke å utelukke dom i forhørsrett for de øvrige tings vedkommende.
Side:245
En anser videre bevist at det var C som brøt opp kassen i spiskammeret, men at siktede var med på borttagelsen av 1 ørretgarn og 2 dunputer fra nevnte kasse.
På samme måte ansees bevist at siktede sammen med C ca. 14 dager før tyveriet hos D sent på kvelden under en fisketur utover fjorden forøvet innbrudd i Es naust på Espe. Innbruddet foregikk på den måte at de i fellesskap og ved hjelp av et ca. 1/2 meter langt jernstykke brøt i stykker låsen til døren, lukket denne opp, klatret opp på den og krøp derfra inn gjennom et vindu som på forhånd var ituslått, idet haspene ble tatt av og vinduet åpnet av C som gikk først inn. Siktede kom like etter. Fra dette naust har de så i fellesskap borttatt følgende ting tilhørende E: 4 troll garn, 3 lyregarn, 1 kveitetine, 100 favner tau, 1 kveiteangel og 3 fiskesnører.
For begge tyveriers vedkommende ansees bevist at de stjålne ting er borttatt for å tjene til siktedes eget bruk. Likeså antas bevist at de stjålne matvarer er fortært, mens det øvrige tyvegods i det vesentlige er kommet til rette.
Siktede har samtykket i dom i forhørsrett, og retten antar at betingelsene herfor er til stede for så vidt angår de gjenstander som tilståelsen omfatter.
I henhold hertil finner retten at siktede må bli å straffe for forbrytelse mot straffelovens §261, jfr. §258 nr. 1 og 3, §257, §263 annet ledd slik det lyder etter lov nr. 2 av 3 september 1942, samt lov nr. 3 av 3 september 1942. Straffen vil for begge tyveriers vedkommende bli å fastsette som en felles fengselsstraff i medhold av straffelovens §62.
Ved straffutmålingen tas i skjerpende retning hensyn til at det gjelder tyveri av livsviktige varer som det rår sterk knapphet på, at det er forholdsvis meget som er stjålet, samt at tyveriene synes å være utført på en temmelig forslagen måte. Likeså legger en i skjerpende retning vekt på at siktede tidligere er straffet flere ganger for tyverier, samt at han også er bøtelagt flere ganger.
I formildende retning tar en hensyn til siktedes store forsørgelsesbyrde. Hans tilståelse kan ikke regnes som en formildende omstendighet, da den først er fremkommet etterat der forelå fellende beviser mot ham.
Etter straffelovens §263 annet ledd slik det lyder etter lov nr. 2 av 3 september 1942 er minimumsstraffen fengsel i 3 år, idet siktede tidligere er straffedømt 3 ganger før for grovt tyveri, nemlig ved Eiker, Modum og Sigdal forhørsrettsdom av 23 november 1916 til fengsel i 21 dager, ved Hardanger herredsretts dom av 11 april 1933 og ved samme retts dom av 20 oktober 1933. Etter straffelovens §62 vil straffen måtte settes høyere enn 3 år idet det gjelder 2 forskjellige grove tyverier siktede nå dømmes for.
Etter dette finner en passende at straffen kan settes til 3 år og 4 måneders fengsel.
Etter lov nr. 3 av 3 september 1942 kan dommen ikke gjøres betinget.
Etter straffelovens §30 nr. 2 vil også de i straffelovens §29 nr. 2 nevnte statsborgerlige rettigheter bli å fradømme.
Retten finner grunn til å anta at siktede på ny vil begå forbrytelser
Side:246
som de han nå dømmes for. I medhold av straffelovens §39a nr. 1 beslutter derfor retten at siktede skal holdes i forvaring etterat straffen er avsonet, dog ikke utover et tidsrom av 2 år uten rettens samtykke.