Rt-1945-246
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1945-11-22 |
| Publisert: | Rt-1945-246 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 55/2 h/1945 |
| Parter: | Statsadvokat Rolv Ryssdal, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Gunnar Mellbye). |
| Forfatter: | Alten, Fougner, Holmboe, Evensen, Hanssen |
| Lovhenvisninger: | Straffeprosessloven (1887) §392, Straffeloven (1902) §223, §86, §98, §286, §223, §62, Landssvikanordningen (1944) §11, §12, §2, §51, §6 |
Dommer Alten: I denne sak har Agder lagmannsrett den 30 august 1945 avsagt dom med følgende domsslutning:
«Tiltalte A dømmes for forbrytelse mot straffelovens §86 §98 og §223, første ledd, jfr. samme lovs §62, til tvangsarbeid (jfr. provisorisk anordning av 3 oktober 1941) i 7 år med fradrag av 78 dager for utholdt varetektsarrest. Videre fradømmes han for et tidsrom av 15 år de rettigheter som er nevnt i provisorisk anordning av 15 desember 1944 §11 nr. 1-4, og for et tidsrom av 10 år de rettigheter som er nevnt i samme paragrafs nr. 5 og nr. 7-9, jfr. samme anordnings §51. Tiltalte idømmes dessuten en bot til statskassen stor kr. 2 000, jfr. sistnevnte anordning §51 og §6.
Saksomkostninger til det offentlige idømmes ikke.»
Tiltalte anker over straffutmålingen. Dessuten anfører han at saken etter hans mening ikke er blitt riktig belyst, idet det var flere viktige vitner som han på grunn av sykdom og den korte tid han hadde å gjøre på, ikke fikk anledning til å kalle inn. Han har imidlertid ikke gjort gjeldende at han ikke skulle ha fått den tid som loven foreskriver til å forberede sitt forsvar, og hverken han eller hans forsvarer har fremsatt noen begjæring om vitneavhøring som ikke er tatt til følge. Forsvareren for Høyesterett har da heller ikke påvist at der for så vidt foreligger noen feil i saksbehandlingen.
Forsvareren for Høyesterett har derimot fremholdt at lagmannsrettens domsgrunner lider av slike mangler at dommen må oppheves.
Før jeg går inn på disse mangler, skal jeg bemerke at tiltaltebeslutningen ikke oppfyller de krav som stilles i straffeprosesslovens §286, 2. ledd. I tiltalebeslutningen gjengis under I og II innholdet av straffelovens §86 og §98 . Deretter anføres som grunnlag for tiltalen under litra a-d en rekke faktiske forhold, uten at det kan sees hvilke etter påtalemyndighetens mening skal henføres under den ene og hvilke under den annen av de refererte straffelovsparagrafer.
Denne uklarhet i tiltalebeslutningen går også igjen i domsgrunnene, idet retten ikke har redegjort for subsumsjonen av de forskjellige forhold som den har ansett bevist, men samlet henfører dem under begge paragrafer.
Domsgrunnenes redegjørelse for de faktiske forhold er dessuten,
Side:247
som fremholdt av forsvareren, altfor summarisk. Retten har således med hensyn til tiltaltes arbeid på Kjevik flyplass ikke redegjort nærmere for de omstendigheter hvorav det kan sluttes om tiltalte frivillig hadde påtatt seg eller endog søkt dette arbeid. Den bygger på et «inntrykk» av at tiltalte foretrakk det fremfor å arbeide på sin egen gård. Når retten taler om at arbeidet ansees som utilbørlig, synes den å ha hatt for øye bestemmelsen i landssvikanordningens §2 punkt 3 i stedet for straffelovens §86, som det her er spørsmål om. Domsgrunnene gir dernest ingen nærmere opplysninger om det arbeid tiltalte har utført i partiets tjeneste, og går ikke inn på de særlige spørsmål som hans stilling i Nasjonal Samlings hjelpeorganisasjon gir anledning til. Retten sier videre at tiltalte har «foranlediget at lensmann Kvarenes ble ulovlig arrestert», men forklarer ikke noe om sammenhengen, således at det blir mulig å se om hans forhold med rette kan betraktes som medvirkning etter straffelovens §223, 1. ledd. Tiltalen for medvirkning etter denne paragraf gjelder også fengslingen av pastor Lehne, men dette punkt er helt forbigått i dommen.
For så vidt angår det forhold at tiltalte på grunn av sitt medlemskap i N. S. ble oppnevnt som ordfører i Lyngdal og overtok denne stilling, skal jeg bemerke at det ved Høyesteretts dom av 7 november d. å. i straffesak mot B er avgjort at dette iallfall ikke rammes av straffelovens §98.
Endelig er det en vesentlig mangel ved domsgrunnene at retten med hensyn til de subjektive betingelser for straffskyld etter de tre paragrafer i straffeloven som tiltalen gjelder, ikke har anført annet enn at betingelsene etter rettens mening er til stede. Dette er helt utilstrekkelig. Det må kreves angitt hva retten har ansett bevist med hensyn til tiltaltes forestillinger og vilje da han foretok de forskjellige handlinger, for at det på grunnlag derav kan bedømmes om det foreligger et forsett som omfatter de enkelte faktiske momenter som hører med til de straffbare handlingers gjerningsinnhold.
De mangler ved domsgrunnene som jeg nå har nevnt, er så gjennomgripende at det ikke er mulig for Høyesterett å bedømme riktigheten av lovanvendelsen. Det er derfor nødvendig at dommen med hovedforhandling blir opphevet i henhold til straffeprosesslovens §392 annet ledd.
Jeg har etter dette ikke noe grunnlag for å uttale meg om straffutmålingen, men av hensyn til den nye behandling finner jeg allikevel å burde gjøre oppmerksom på at det etter dommen er uklart om lagmannsretten har ment å idømme tap av almen tillit etter landssvikanordningens §11 eller begrenset rettighetstap etter §12, og at de fastsatte tidsrom for tap av de omhandlede rettigheter hverken stemmer med den ene eller den annen av de nevnte paragrafer.
Jeg stemmer etter dette for at Høyesterett avsier kjennelse med denne
slutning:
Den påankede dom med hovedforhandling oppheves. (Vanlig salær.)
Side:248
Dommer Fougner: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.
Dommerne Holmboe, Evensen og Hanssen: Likeså.
Av lagmannsrettens dom:
Tiltalte A, født xx.xx.1899, er småbruker, ugift, forsørger delvis sin mor som gammel, siste år skjønnsmessig lignet etter en inntekt stor kr. 1 050. Han eier et småbruk Vieland i Lyngdal, verditakst kr. 5000, pantegjeld ca. kr. 3000. - - -
Lagmannsretten har funnet det bevist at tiltalte i juni 1940 begynte å arbeide for A/S Betongbygg på Kjevik flyplass. Arbeidet varte ca. 8-9 måneder. Retten har fått det inntrykk at tiltalte foretrakk dette arbeid fremfor å arbeide på sin gård. Hans arbeid på flyplassen, som ble drevet for den tyske krigsmakt, må derfor ansees som utilbørlig.
På flyplassen utfoldet han en ivrig propagandavirksomhet til fordel for tyskerne og N. S.
I november 1940 meldte tiltalte seg inn i N. S. Han var etter sin egen uttalelse, partiets første tillitsmann i Lyngdal og utførte det arbeid som forefalt som gruppeleder, økonomileder og propagandaleder. Han var dessuten lagfører i N. S. H. Han var medlem av hirden, han antar selv fra 1941.
I august 1941 ble tiltalte på grunn av sitt medlemskap i N. S. oppnevnt som ordfører i Lyngdal. Som ordfører bevilget han kr. 2500 til Den norske legion og kr. 1 000 til Frontkjemperkontoret. Kort tid etter 17 mai 1943 ble han suspendert som ordfører på grunn av beruselse denne dag.
Retten anser det bevist ved vitneprov og fremlagte dokumenter at tiltalte har gått fullt inn for den nye tid og at han har utnyttet sin stilling til å forfølge ikke-nazinter i Lyngdal. Man finner det således godtgjort at tiltalte ved rapporter og forklaringer for politiet har henledet okkupasjonstidens myndigheter og det tyske sikkerhetspolitis oppmerksomhet på lovlige offentlige tjenestemenn i Lyngdal. Han har erkjent at han etter ordre fra høyere hold har satt opp «Jøssinglister» over personer i Lyngdal, det vil etter hans uttalelse si en liste over gode nordmenn som skulle tas i tilfelle trakasserier mot N. S.-folk. Det foreligger også bevis for at han har sendt en anmeldelse til fylkesføreren for bensinlagring i Lyngdal, og at dette foranlediget at lensmann Kvarenes og ordfører Fidjeland ble avhørt av politiet i anledningen.
Retten finner det også bevist at tiltalte har foranlediget at lensmann Kvarenes ble ulovlig arrestert av det tyske sikkerhetspoliti i januar 1942. Arrestasjonen stod i forbindelse med noen geværer som sikkerhetspolitiet fant på nabogården til tiltaltes på Vieland og som lensmannen ikke hadde foretatt noe med. Lensmannen har opplyst at han anså geværene for antikverte eller defekte.
Tiltalte har ved disse handlinger under krig hvori Norge deltok, ytet fienden bistand i råd og dåd og svekket Norges stridsevne. Ved sitt medlemskap, sin stilling som ordfører og sin propaganda for N. S. har han søkt å medvirke til at rikets statsforfatning ved ulovlige midler forandres. Han har således gjort seg skyldig i forbrytelser mot straffelovens §86 og §98. Videre har han overtrådt straffelovenn §223, første ledd, idet han har medvirket til at lensmann Kvarenes ulovlig ble berøvet friheten. De
Side:249
subjektive betingelser for straffskyld etter de nevnte paragrafer er etter rettens mening til stede.
Retten har fastsatt straffen til tvangsarbeid i 7 år med fradrag av 78 dager for utholdt varetektsarrest, liksom han fradømmes for et tidsrom av 15 år de rettigheter som er nevnt i provisorisk anordning av 15 desember 1944 §11 nr. 1, og for et tidsrom av 10 år de rettigheter som er nevnt i samme paragrafs nr. 5 og nr. 7-9. Videre dømmes han til en bot stor kr. 2000 i medhold av forannevnte anordning §51, jfr. §6. - - -