Rt-1945-249
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1945-11-22 |
| Publisert: | Rt-1945-249 |
| Stikkord: | Landssvik, Straffeloven og landssvikanordningen, Straffutmålingen |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 56/2 h/1945 |
| Parter: | Statsadvokat Ivar Hagen, aktor mot A - C (forsvarer høyesterettsadvokat Gunnar Mellbye). |
| Forfatter: | Fougner, Alten, Evensen, Holmboe, Hanssen |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §86, Straffeloven (1902), Landssvikanordningen (1944) §11, §2, §3, §62, LOV-1941-10-03, §12, §1, §51 |
Dommer Fougner: Ved Eidsivating lagmannsretts dom av 18 september 1945 ble A, B og C dømt for forbrytelse mot straffelovens §86, jfr. provisorisk anordning av 3 oktober 1941 om tillegg til straffeloven, og provisorisk anordning av 15 desember 1944 (landssvikanordningen) §51, sammenholdt med straffelovens §62, til tvangsarbeid, A i 4 år, B i 3 år og C i 5 år. I frihetsstraffen ble for utholdt varetektsfengsel bestemt å skulle fragå, for As vedkommende 130 dager, for B og C 131 dager. De tiltalte ble videre for et tidsrom av 10 år fradømt de i landssvikanordningens §11 under nr. 1, 2 og 4 nevnte rettigheter.
Samtlige tre domfelte har anket over straffutmålingen, som de finner for streng.
Saksforholdet og de domfeltes personlige forhold fremgår av lagmannsrettens domsgrunner.
Hensett til arten av de forgåelser som de domfelte har gjort seg skyldig i, antar jeg at det ligger nærmest å henføre deres forhold ikke under den strengere bestemmelse i straffelovens §86, som de er fellet etter, men under de noe lemfeldigere bestemmelser i landssvikanordningen, nærmere angitt denne anordnings §3, jfr. §2 nr. 1 og 4 (jfr. straffelovens §86), alt sammenholdt med straffelovens §62.
Hva angår de domfelte A og B finner jeg at straffen bør bestemmes til tvangsarbeid i 2 år for hver av dem. Jeg tar herved i betraktning at begge var unge gutter, henholdsvis 20 og 19 år, da de i 1941 meldte seg inn i Nasjonal Samling, og at det er innmeldelsen i Nasjonal Samling som så å si har trukket etter seg de forskjellige etterfølgende forgåelser der er nevnt og drøftet i
Side:250
lagmannsrettens dom. For As vedkommende nevner jeg som særlig alvorlig at han i mer enn 2 år har gjort tjeneste i «førergarden», først som menig og etter 6 måneders forløp som «undersersjant», altså som underbefalingsmann. For B's vedkommende hefter jeg meg særlig ved at han har deltatt i et 14 dagers kursus ved Hirdens alarmberedskap i Eidanger, og herunder er oppøvet i våpenbruk. Også senere har han vært innkalt til 1 1/2 måneds lagførerkursus i Hirdens alarmenhet på Dokka, og også her fått undervisning bl.a. i våpenbruk og eksersis.
Hva dernest angår Cs forhold legger jeg vekt på at han er en moden mann, av hvem man kunne vente at han forstod hvor forkastelige de handlinger var, som han innlot seg på. Og også han har blant de øvrige tjenester som hans medlemskap i N. S. førte ham inn i, vært innkalt til Hirdens alarmenhet og deltatt i øvelser i våpenbruk. Allikevel finner jeg ikke at straffen for denne tiltaltes vedkommende bør settes høyere enn til 3 års tvangsarbeid. Jeg ser herved hen til at han i det hele ikke kan sies å ha opptrådt på noen særlig ondartet eller utfordrende måte, selv om han har utfoldet en betydelig aktivitet til støtte for N. S.
For samtlige tre domfeltes vedkommende antar jeg at rettighetstapet bør begrenses slik at bare de i landssvikanordningens §11 nr. 1 og 2 nevnte rettigheter tapes i 10 år.
Domsslutning:
A dømmes for forbrytelse mot landssvikanordningen av 15 desember 1944 §3, jfr. §2 nr. 1 og 4 (jfr. straffelovens §86), sammenholdt med straffelovens §62, til tvangsarbeid i 2 - to - år med fradrag av 195 - ett hundre fem og nitti - dager for utholdt varetektsfengsel.
B dømmes for forbrytelse mot de samme straffebestemmelser til tvangsarbeid i 2 - to - år med fradrag av 196 - ett hundre seks og nitti - dager for utholdt varetektsfengsel.
C dømmes for forbrytelse mot de samme straffebestemmelser til tvangsarbeid i 3 - tre - år med fradrag av 196 - ett hundre seks og nitti - dager for utholdt varetektsfengsel.
Alle tre tiltalte dømmes til begrenset rettighetstap etter landssvikanordningens §12 slik at de i §11 nr. 1 og 2 nevnte rettigheter tapes for en tid av 10 - ti - år.
Saksomkostninger ilegges ikke. (Vanlig salær.)
Dommer Alten: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.
Dommerne Evensen, Holmboe og Hanssen: Likeså.
Av lagmannsrettens dom:
Tiltalte nr. 1 A er født xx.xx.1921, hjemmeværende gårdbrukersønn, ugift.
- - -
Tiltalte nr. 4 B er født xx.xx.1922, hjemmeværende gårdbrukersønn, ugift, uformuende.
Side:251
Tiltalte nr. 5 C er født xx.xx.1894, gårdbruker, har hustru og 4 barn, hvorav han forsørger de 2, uten nevneverdig formue.
- - -
Lagmannsretten finner at det er ført bevis for følgende forhold:
Tiltalte nr. 1 A meldte seg inn i Nasjonal Samling 15 august 1941 og har senere opprettholdt medlemskapet, betalt kontingent og deltatt i partimøter. Han har videre deltatt i oppmarsjer i Askim og Oslo. Ved en anledning har han anholdt noen gutter, som han på egen hånd gav straffeksersis, liksom han også ved et høve tok fra en liten pike hennes lue. Tiltalte har videre vært medlem av hirden og fra 23 november 1942 og til kapitulasjonen gjort tjeneste i «førergarden», først som menig og etter 6 måneders forløp som undersersjant. Som medlem av førergarden virket han et år som ordonans på Slottet og var likeledes en tid assistent ved hoveddepoet. Begynnerlønnen var kr. 45,- pr. måned + kost og losji. Denne øket således at han de sinte 4 måneder av sin tjenestetid hadde kr. 400, pr. måned.
Tiltalte nr. 4 B meldte seg inn i Nasjonal Samling i august 1941 og har stått som medlem her til kapitulasjonen og betalt kontingent. Han har likeledes deltatt i møter og oppmarsjer. Han ble automatisk medlem av hirden og har også deltatt i stevner som denne - hirden - arrangerte. Etter innkallelse deltok han i november 1944 i et 14 dagers kurs ved Hirdens alarmberedskap i Eidanger. Herunder fikk han øvelse i våpenbruk og drev samtidig eksersis. Våren 1945 ble han innkalt til 1 1/2 måneds lagførerkurs i hirdens alarmenhet på Dokka, også her fikk han undervisning i våpenbruk, eksersis og militær taktikk. På ansøkning ble han fritatt for denne tjeneste, og reiste til sitt hjem, hvor han ankom noen dager før kapitulasjonen. Sommeren 1944 var han blitt innkalt til Hirdens bedriftsvern, men nektet å møte, fordi hans mor døde på dette tidspunkt.
Tiltalte nr. 5 C meldte seg inn i Nasjonal Samling den 7 november 1940 og stod som betalende medlem til kapitulasjonen. Han var likeledes rodefører i Moen krets, Askim. Han deltok i en rekke møter. Våren 1941 ble han medlem av rikshirden, og deltok i en rekke av dennes møter og stevner, men hadde intet tillitsverv. Som medlem av rikshirden deltok han en tid i vakttjenesten i Rodenes. Hensikten med vakttjenesten var å drive kontroll i forbindelse med utskrivingen til den nasjonale arbeidsinnsats. Tjenesten varte i 12 dager. Etter hva han har opplyst har han i denne tiden ikke foretatt noen arrestasjoner. Våren 1944 ble han innkalt til alarmenheten. Tjenesten i denne bestod i at han hver 14. dag måtte reise til Halden, hvor han deltok i øvelser i våpenbruk. Senhøstes samme år holdtes et lignende kurs i Eidanger, som varte i 14 dager. I februar 1945 ble han innkalt til Oslo, hvor han gjorde vakttjeneste ved de i tiltalebeslutningens punkt 3 nevnte bedrifter. Som vakt var han utstyrt med gevær og ammunisjon. Siden 26 oktober 1942 har han vært medlem av Nasjonal Samlings hjelpeorganisasjon, og siden 1 februar 1945 støttende medlem av germanske SS Norge. Det er videre på det rene at tiltalte har drevet underhåndsagitasjon for å verve medlemmer til partiet, videre at han ved hjelp av bygdens nazistiske ordfører
Side:252
fikk seg utbetalt et bidrag på kr. 700 til kjøp av en hest, i stedet for en han hadde mistet.
- - -
Etter rettens oppfatning er det videre godtgjort at samtlige tiltalte har vært klar over at det var krigstilstand mellom Norge og Tyskland i handlingstiden, og at de ved å handle som foran beskrevet støttet tyske krigsinteresser. Deres handlinger fyller derfor gjerningsinnholdet etter straffelovens §86. For tiltalte nr. 3 Ds vedkommende og for tiltalte nr. 6 Es vedkommende finner retten å burde anvende §2 p. 4 i landssvikanordningen av 15 desember 1944, idet de i anordningens §1 fastsatte betingelser for anvendelsen av denne bestemmelse antas å foreligge. Det bemerkes i den forbindelse at så vel statsadvokaten som forsvareren har hatt anledning til å uttale seg om bestemmelsen.
Under prosedyren har fra forsvarerens side vært gjort gjeldende, at førergarden (tiltalebeslutningen for tiltalte nr. 1 punkt b) kun var en staffasjeavdeling, som ikke var opprettet med kampinnsats for øye, og som ikke hadde noe med tyskernes virksomhet under okkupasjonen å gjøre. Retten er ikke enig i denne betraktning, idet den antar at førergarden er en militær avdeling, oppsatt for å fremme N. S.'s og dermed også tyskernes interesser. - - -
Ved straffutmålingen er for tiltalte nr. 5 Cs vedkommende tatt i betraktning at han i sitt arbeid for Nasjonal Samling gjennom mange år har lagt for dagen stor, iherdig aktivitet, samt at han har utnyttet medlemskapet til å skaffe seg økonomisk fordel. - - -
For tiltalte nr. 4 Bs vedkommende er tatt i betraktning, at han ikke har gjort væpnet innsats. Retten er oppmerksom på at tiltalebeslutningen for hans vedkommende omfatter 4 poster, men finner allikevel som nevnt å kunne anvende lovens minimumsstraff, idet den betrakter det hele straffbare forhold som en enhet. Det var nemlig i egenskap av hirdmedlem han ble utkommandert som i tiltalebeslutningen nevnt. - - -