Rt-1945-276
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1945-11-29 |
| Publisert: | Rt-1945-276 |
| Stikkord: | Landssvik, Straffeloven og landssvikanordningen, Straffutmåling |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 63/2 h/1945 |
| Parter: | Riksadvokatfullmektig Ryssdal, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Gunnar Mellbye). |
| Forfatter: | Schjelderup, Holmboe, Alten, Larssen, Bonnevie |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §222, §36, §86, §98, Straffeloven (1902), §62, Landssvikanordningen (1944) §11, §12, §32, §51 |
Dommer Schjelderup: Hålogaland lagmannsrett avsa den 1 september 1945 dom med sådan domsslutning: «A dømmes for forbrytelse mot straffelovens §86 og §98, jfr. landssvikanordningens §51 og provisorisk anordning av 3 oktober 1941 §2 samt straffelovens §222 første ledd alt sammenholdt med straffelovens §62 til tvangsarbeid i 10 år med fradrag av 115 dager for utholdt varetekt, en bot til statskassen av kr. 1000 og tap av almen tillit for bestandig.
Han dømmes i medhold av straffelovens §36 å tåle inndragning til fordel for statskassen av kr. 13 500.
I saksomkostninger betaler han kr. 100.»
Domfelte har anket over dommen. Han mener at straffutmålingen er for streng.
For Høyesterett har forsvareren gjort gjeldende at han mener loven er uriktig anvendt når lagmannsretten har ansett domfeltes stilling som fylkesøkonomileder i Nasjonal Samlings Hjelpeorganisasjon (N. S. H.) som en forbrytelse mot straffelovens §86. Han hevder at organisasjonen hadde en rent humanitær og upolitisk karakter.
Jeg kan ikke gi domfelte medhold i dette. Etter en partiforordning av 29 april 1942 var N. S. H. direkte knyttet til partiets fører, fra hvem det også i det vesentlige fikk sine midler, fortrinsvis av beslaglagte verdier. Også det som ellers er dokumentert for
Side:277
Høyesterett om organisasjonens formål bestyrker riktigheten av den karakteristikk lagmannsretten har gitt - at den i fremtredende grad ble benyttet av N. S. i propagandaøyemed. Når da domfelte, som av lagmannsretten fastslått, har hatt en ledende stilling i organisasjonen, må jeg være enig i at han også på denne måte har sluttet opp om N. S. og derved støttet fienden.
Hva anken over straffutmålingen angår finner jeg ikke at domfeltes forsøk på i ankeerklæringen å bagatellisere sitt forbryterske forhold kan tillegges vekt overfor hva lagmannsretten har ansett bevist om den aktive og til dels fremtredende rolle han i egenskap av fungerende fylkingsfører har spilt innenfor hirden og N. S. Jeg nevner her spesielt hans befatning med hirdens alarmenhet, samt som et karakteristisk utslag av hans innstilling at han, i mars 1944 med bistand av hirden og Germanske SS Norge tvang gymnasieelever i Tromsø til å slå opp N. S.-plakater og å utdele brosjyrer i gatene. Jeg vil også nevne de skrivelser fra domfelte av 19 og 30 april i år, som er dokumentert i saken, og som begge viser hvordan hans aktivitet varte ved helt til krigens siste dager.
Jeg finner etter dette å måtte stemme for at anken over den idømte frihetsstraff forkastes.
Påtalemyndigheten har for Høyesterett gitt uttrykk for at den idømte bot bør bortfalle, og at der i stedet for det idømte tillitstap bør tre begrenset rettighetstap etter landssvikanordningens §11 nr. 1-5, 7 og 8. Jeg er enig i dette. Over inndragningen er det ikke anket.
Jeg stemmer etter dette for denne
domsslutning:
I stedet for tap av almen tillit trer begrenset rettighetstap for en tid av 10 - ti - år etter landssvikanordningens §12, jfr. §11 nr. 1-5, 7 og 8.
Den idømte bot bortfaller.
I øvrig forkastes anken.
I frihetsstraffen fragår ytterligere 89 - ni og åtti - dager for utholdt varetektsfengsel. (Vanlig salær.)
Dommer Holmboe: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.
Dommerne Alten, Larssen og Bonnevie: Likeså.
Av lagmannsrettens dom:
A er født xx.xx.1914 og er tidligere ustraffet. Hans øvrige personalia fremgår av rettsboken hvortil henvises. Han er den 8 august 1945 natt under tiltale til fellelse:
I. - - -
II. - - -
Grunnlaget for tiltalen er:
Til fellelse etter straffelovens §86 og §98 med tilleggsbestemmelser
a) at tiltalte den 15 oktober 1940 meldte seg inn i N. S. og har stått som medlem og betalt kontingent til partiet under hele krigen,
Side:278
b) at tiltalte i samme tidsrom som ovenfor nevnt har vært medlem av hirden, hvor han hadde overlagførers grad, og i tiden 20 januar 1941 til 14 april 1944 og fra 12 desember 1944 til krigens slutt fungerte som fører for hirdfylking II/6 Troms samt i tiden september 1941 til 11 juli 1943 innehadde stillingen som intendant ved hirdstaben i Tromsø. Høsten 1943 gjennomgikk tiltalte et kursus på Odnes hirdførerskole. Som fylkingsfører arbeidet han med reorganisering av hirden, foretok innkalling og foretok selv som instruktør i et våpenopplæringskursus i Svolvær i tiden 5 februar til 25 februar 1945 for medlemmer av hirdens alarmenheter, hvor medlemmene fikk utlevert italienske uniformer og våpen av det tyske sikkerhetspoliti. Tiltalte var bekjent med at kursets hensikt var å få en væpnet enhet oppøvet i våpenbruk som skulle samarbeide med politiet og det tyske sikkerhetspoliti i tilfelle av uroligheter i landet.
Til fellelse etter straffelovens §86 med tilleggsbestemmelser
c) at tiltalte sommeren 1942 betalte et bidrag stort kr. 10,- til Den norske legion,
d) at tiltalte fra november 1942 til krigens slutt innehadde stillingen som fylkesøkonomileder for N. S. H.
III. - - -
Grunnlaget for tiltalen er:
a) at tiltalte i november 1942 sammen med en del hirdmenn og frontkjempere tvang deltagerne i en fest på Sørems kafé på Tromsøya til å foreta gymnastikkøvelser, såsom marsj, venning osv. samt tillot at en annen hirdmann Arne Jensen tvang de nevnte festdeltagere til å foreta lignende øvelser,
b) at tiltalte i mars 1944 med bistand av ca. 20 medlemmer av hirden, hirdmarinen, Germanske SS Norge og lignende institusjoner tvang elevene av 2. gymnasieklasse ved Tromsø off. høyere almenskole til å slå opp N. S.-plakater og utdele brosjyrer i Tromsø gater.
Retten finner tiltalte straffskyldig overensstemmende med tiltalebeslutningen, idet det finnes bevist at han til tid og sted som anført i tiltalen forsettlig og med bevissthet om det rettsstridige ved sin handlemåte har forholdt seg som der beskrevet. Med hensyn til spørsmålet om de handlinger som er beskrevet i tiltalens I punkt a og b også rammen av straffelovens §98, henvises til nærværende retts dom av 29 august 1945 i sak mot B. Retten finner at tiltalte ved å ha overtatt stillingen som fylkesøkonomileder i N. S. H. har overtrådt straffelovens §86. Det er riktignok så at denne organisasjon stod åpen også for ikkemedlemmer av N. S. og at organisasjonen drev humanitær virksomhet, men det er på det rene at det alt overveiende antall medlemmer av N. S. H. også var medlemmer av N. S. og at alle N. S.-medlemmer automatisk stod tilsluttet organisasjonen. Retten legger for øvrig vekt på at organisasjonen i fremtredende grad ble benyttet i propagandistisk øyemed av N. S. Medlemskap av N. S. H. og en mere ledende stilling i organisasjonen betegner derfor en oppslutning om N. S. og dermed støtte av okkupasjonsmakten. Dette har tiltalte forstått. - Foranlediget ved anførsler fra tiltalte skal retten bemerke at det er godgjort at han tok del i den straffbare tvang som ble utøvet overfor festdeltagerne på
Side:279
Sørems kafé og overfor gymnasiastene. Noen straffbefriende retorsjon som av tiltalte påberopt foreligger ikke.
Straffen fastsettes overensstemmende med straffelovens §62 til tvangsarbeid i 10 år, en bot til statskassen av kr. 1000 samt tap av almen tillit for bestandig. Retten har vært i noe tvil om hvorvidt frihetsstraffen i dette tilfelle bør fastsettes til tvangsarbeid da tiltalte er en mann i moden alder og retten savner nærmere holdepunkter for anvendelsen av den nye straffeart - «tvangsarbeid» -. Man er dog blitt stående ved i dette tilfelle å idømme tvangsarbeid.
Ved straffutmålingen har retten i skjerpende retning lagt vekt på at tiltalte i hele tiden fra oktober 1940 til frigjøringen har spilt en aktiv og til dels fremtredende rolle innenfor N. S. og hird og således i to perioder har fungert som fylkingsfører i Troms hirdfylking og så sent som i februar 1945 har fungert som instruktør ved et våpenopplæringskursus i Svolvær hvor deltagerne fikk utlevert våpen. Han var på dette tidspunkt på det rene med at hirdens alarmenheter stod direkte under kommando av det tyske sikkerhetspoliti og at hirdens væpnede styrker kunne bli brukt av tyskerne til å undertrykke norsk motstandsbevegelse. Tiltalte har på denne måte vist et fast forbrytersk sinnelag. - I formildende retning viten intet særlig å anføre. - - -
På vegne av Erstatningsdirektoratet har påtalemyndigheten nedlagt påstand om inndragning av tiltaltes lønn fra november 1942 til mai 1945 som fylkesøkonomileder i N. S. H. kr. 13 500. Tiltalte har ikke hatt noe å innvende mot beløpets størrelse, idet han har oppgitt sin lønn til ca. kr. 6000 pr. år. Inndragningspåstanden vil bli å ta til følge, idet inndragning foretas med hjemmel i straffelovens §36. Det bemerkes at det ved fastsettelsen av inndragningsbeløpet er gjort skjønnsmessig fradrag i inntekten for de av tiltalte betalte skatter. Retten finner ikke grunn til å begrense inndragningsansvaret i medhold av landssvikanordningens §32 da det ikke er opplyst at hustruen har vist en fast nasjonal holdning unger krigen.