Rt-1945-279
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1945-11-29 |
| Publisert: | Rt-1945-279 |
| Stikkord: | Landssvikanordningen |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 64/2 h/1945 |
| Parter: | Riksadvokatfullmektig Ryssdal, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Gunnar Mellbye). |
| Forfatter: | Alten, Larssen, Schjelderup, Holmboe, Bonnevie |
| Lovhenvisninger: | Landssvikanordningen (1944) §2, §3, Landssvikanordningen (1944), Straffeloven (1902) §86, §11, §12 |
Dommer Alten: Ved Trondenes herredsretts dom av 22 september 1945 ble A dømt for forbrytelse mot landssvikanordningen av 15 desember 1944 §3, sammenholdt med §2 nr. 4 og straffelovens §86, til fengsel i 2 år og tap av almen tillit i 10 år etter anordningens §11.
Tiltalte anker over lovanvendelsen og straffutmålingen.
Han mener at den handling han har gjort seg skyldig i ikke kan karakteriseres som bistand for fienden i råd eller dåd, og i hvert fall at den har vært utjenlig og derfor bare kan bedømmes som forsøk. Denne del av anken finner jeg grunnløs. Forbrytelsen er
Side:280
fullbyrdet derved at tiltalte meldte til tyskerne at Knut Elvegaard og Helge Hansen hadde våpen. At denne melding må karakteriseres som en bistand til fienden kan jeg ikke finne tvilsomt, da den gav tyskerne anledning til å foreta undersøkelse hos de anmeldte.
Hva straffutmålingen angår har jeg vært i noen tvil om man ikke, til tross for at anmeldelsen medførte en betydelig fare for de anmeldte, som virkelig var i besittelse av våpen, allikevel kunne nedsette straffen, under hensyn til at den tiltalte ifølge dommen og en dokumentert lægeerklæring må antas å ha små åndsevner. Imidlertid kan jeg ikke finne at det foreligger noe åpenbart misforhold mellom forbrytelsen og straffutmålingen. Fra påtalemyndighetens side er det ikke nedlagt påstand om lengere straffetid, og aktor har under henvisning til Høyesteretts praksis erklært at det idømte tap av almen tillit bør erstattes med begrenset rettighetstap etter landssvikanordningens §12, jfr. §11 nr. 1-2.
Jeg stemmer etter dette for denne
domsslutning:
I stedet for tap av almen tillit trer begrenset rettighetstap etter landssvikanordningens §12, jfr. §11 nr. 1 og 2, for en tid av 10 - ti - år.
For øvrig forkastes anken.
I frihetsstraffen fragår ytterligere 68 - sekstiåtte - dager for utholdt varetektsfengsel. (Vanlig salær.)
Dommer Larssen: Som førstvoterende.
Dommerne Schjelderup, Holmboe og Bonnevie: Likeså.
Av herredsrettens dom:
- - - Tiltalte A, som er født xx.xx.1884, har en liten husmannsplass hvor han kan dyrke litt poteter. Han har ingen besetning. Han har før krigen en del år vært forsorgsunderstøttet, og anfører at han ellers har ernært seg ved småarbeider på gårdene. Han forklarer også at han etter å ha hatt tyfus for en del år siden, ikke har vært helt helsesterk. Han gir inntrykk av å være en mann med evner noe under det jevnt alminnelige. - - -
Retten finner det bevist ved tiltaltes forklaring og ved de øvrige opplysninger i saken, at tiltalte en gang i november 1943 meldte til en offiser i en tysk avdeling i Salangsdalen at han mente at Knut Elvegaard og Helge Hansen hadde våpen. Dette førte til at begge disse ble arrestert, og at det ble holdt ransaking hos dem. Knut Elvegaard var i besittelse av Krag-Jørgensen gevær, ammunisjon og radioapparat, og det var bare så vidt at det tyske politi ikke oppdaget ett av Krag-Jørgensengeværene som var gjemt i høyet på låven. Helge Hansen hadde 1 Krag-Jørgensen gevær og ammunisjon og også 2 pistoler. Tross ransaking i november 1943 og senere ble det heller ikke hos ham funnet ulovlig våpen.
Da Helge Hansen ble arrestert av det tyske politi hadde disse tiltalte med seg, og under forhøret over de to på Salangsverket var tiltalte til stede, og av tyskerne ble han da foreholdt at hans anmeldelse iallfall på Helge Hansen gikk ut på at Hansen hadde både pistol og gevær.
Side:281
Det ansees således godtgjort at tiltalte overfor en offiser i en tysk avdeling har gitt opplysning om våpen hos Knut Elvegaard og Helge Hansen, og at han har gitt de samme opplysninger overfor det tyske politi. Denne gjerning rammes av bestemmelsen i straffelovens §86, idet han derved har ytet fienden bistand i råd og dåd, da det selvsagt både for den tyske avdeling i distriktet og for det tyske politi var av stor betydning å få opplysninger om hvem der hadde våpen.
Retten finner det også godtgjort at tiltalte forstod at han derved ytet fienden bistand i råd og dåd, og at han derfor har handlet forsettlig.
Tiltalte må derfor bli å dømme i overensstemmelse med straffebudene i tiltalebeslutningen.
Straffen fastsattes til fengsel i 2 år.
I skjerpende retning er da tatt hensyn til at angiveri er en alvorlig forbrytelse og at tiltalte derved utsatte de to han angav for den aller største risiko, og at det kunne ha hatt de alvorligste følger for dem om våpnene og ammunisjonen var blitt oppdaget.
Når retten er blitt stående ved en straff av 2 år, så er grunnen den at det er rettens oppfatning at tiltalte ikke er særlig godt åndelig utrustet, og at det derfor kan være at han, da han ga opplysningene, ikke hadde overveiet så nøye hvor alvorlig hans overtredelse var. Likeledes har retten tatt hensyn til at han var opprørt over at det var knust vinduer i huset hans, selvom retten anser det på det rene at ingen av de angitte personer har noen skyld heri.