Rt-1945-71
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1945-09-20 |
| Publisert: | Rt-1945-71 |
| Stikkord: | Landssvik, Straffeloven og landssvikanordningen |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 9/2 h/1945 |
| Parter: | Statsadvokat J. C. Mellbye, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat J. Simonsen) |
| Forfatter: | Alten, Evensen, Klæstad, Grette, justitiarius Berg |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §86, §98, Straffeloven (1902), Landssvikanordningen (1944) §11, §51, Straffeprosessloven (1887) §452, §49, §62, §12, Landssvikanordningen (1944) |
Dommer Alten: Ved Gulating lagmannsretts dom av 2 august 1945 ble A dømt for forbrytelse mot straffelovens §86, mot §86, jfr. §49, og mot §98, alt sammenholdt med §62 og den
Side:72
provisoriske anordning av 15 desember 1944 §51, til tvangsarbeid i 8 år med fradrag av 83 dager for utholdt varetektsfengsel. Dessuten ble han for alltid fradømt almen tillit etter anordningens §11 nr. 1-9.
Tiltalte anker over straffutmålingen. I forbindelse dermed anfører han at loven er uriktig anvendt når han er dømt etter straffelovens §86 og §98 istedenfor etter landssvikanordningen. Videre, at hans forsvarer for lagmannsretten gjorde gjeldende at tvangsarbeid ikke kan idømmes for handlinger foretatt før den provisoriske anordning av 3 oktober 1941, som åpnet adgang til å anvende denne straffeart for forbrytelser mot straffelovens kap. 8 og 9 i stedet for fengsel eller hefte.
Den siste ankegrunn kan bare henføres til tiltaltes forsøk i januar 1941 på å komme inn i Waffen SS, da hans medlemskap i Nasjonal Samling og hirden er fortsatt etter utferdigelsen av anordningen, og da de øvrige forhold som domfellelsen gjelder, i tid faller etter utferdigelsen. Men denne ankegrunn er også i og for seg uholdbar, da tvangsarbeid ikke er strengere straff enn den fengselsstraff som tiltalte ellers ville ha vært idømt etter straffelovens §86 og §98, jfr. §62.
Hva lovanvendelsen angår kan det ikke være tvilsomt at de forhold som omhandles i domsgrunnene under II og IV (tiltalens litra d og e) med rette er henført under straffelovens §86. Mindre klart er det derimot at det under II nevnte forhold - forsøk på å komme inn i Waffen SS, som var en militær tysk formasjon - rammes av §98. Da retten har ansett det bevist at tiltaltes hensikt var å dyktiggjøre seg i våpenbruk for å støtte opp om Nasjonal Samlings kamp for å forandre forfatningen ved ulovlige midler, antas også den subsumsjon å kunne opprettholdes.
Under §98 har lagmannsretten videre henført de i domsgrunnene under I (tiltalens litra a og e) omhandlede forhold, nemlig medlemskap i Nasjonal Samling og hirden, til dels som fylkesungdomsleder og lagfører, og medlemskap i Germanske SS Norge, hvor tiltalte som såkalt storm mester hadde sekretærarbeid på kontoret i Stavanger. Om den sistnevnte organisasjon har statsadvokaten opplyst at den stod under ledelse av okkupasjonsmaktens politiminister Jonas Lie med den tyske politisjef Himmler som øverste leder. Organisasjonen hadde her i landet til oppgave å støtte Nasjonal Samlings virksomhet. Tiltalte har selv forklart at man på møtene drev «ideologisk opplæring i Nasjonal Samlings idéer». At Nasjonal Samlings ledere under krigen søkte å forandre rikets statsforfatning ved ulovlige midler, er fullt på det rene. Men straffelovens §98 setter også straff for medvirkning, og jeg antar derfor at den også må ramme alminnelige medlemmer av Nasjonal Samling og Germanske SS Norge, når de har vært seg bevisst at de gjennom sitt medlemskap deltok i arbeidet med å om støte statsforfatningen ved ulovlige midler.
Om straffutmålingen skal jeg bemerke at jeg etter Høyesteretts plenumsdom av 1 september i straffesak mot B m. fl. ikke kan finne at det er noe misforhold mellom tiltaltes forbrytelser og den fastsatte frihetsstraff. Derimot antar jeg, i overensstemmelse med den nevnte dom, at det fulle tillitstap etter landssvikanordningens
Side:73
§11 bør endres til begrenset rettighetstap etter §12 i 10 år, og således at §11 nr. 9 ikke kommer til anvendelse.
Jeg stemmer for denne
domsslutning:
I stedet for det tillitstap som lagmannsretten har idømt tiltalte trer begrenset rettighetstap etter landssvikanordningen av 15 desember 1944 §12, således at de i §11 under nr. 1-5, 7 og 8 nevnte rettigheter tapes i 10 - ti - år.
For øvrig forkastes anken.
I frihetsstraffen fragår for utholdt varetektsfengsel ytterligere 49 - ni og førti - dager. (Vanlig salær).
Dommer Evensen: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.
Dommerne Klæstad, Grette og justitiarius Berg: Likeså.
Av lagmannsrettens dom:
Tiltalte A er født xx.xx.1917. Han er kontormann, bopel Egenesveien 14, f. t. i Solborg interneringsleir, er gift og har et barn på 19 måneder, er uformuende, inntekt i siste år kr. 6300, har gjort militærtjeneste i I. R., 8, tidligere ikke tiltalt eller straffet.
Ved tiltalebeslutning utferdiget 18 juli 1945 er han satt under tiltale til fellelse etter strl. §86 og §98, jfr. anordning av 3 oktober 1941 og 15 desember 1944 §51.
Retten finner bevist:
I. At tiltalte som var medlem av N. S. fra høsten 1933, fortsatte å stå i partiet etter 8 april 1940 og han var fremdeles medlem da tyskerne kapitulerte. Fra sommeren 1940 til sommeren 1941 var han fylkesungdomsleder i Rogaland. Fra sommeren 1941 til januar 1942 var han medlem av rikshirden. Den 1 september 1941 ble han utnevnt til lagfører i hirden. Etterat han hadde vært i legionen hvorom mer nedenfor forlot han hirden og gikk over i Germanske SS Norge og tjenestegjorde i denne som stormmester i «Storm Rogaland» inntil kapitulasjonen.
II. At han i januar 1941 meldte seg som frivillig til Waffen SS uten å bli opptatt på grunn av legemsfeil.
III. At han ved kontrakter av 12 februar og 19 september 1941 forhyrte seg som motorbåtfører ved den tyske krigsmarine i Stavanger hvor han gjorde tjeneste til omkring årsskiftet 1941/42.
IV. At han i januar 1942 ble utskrevet til våpenhirden som fikk utdannelse i Holmestrand. Ca. 6 uker etter at han var begynt utdannelsen fikk han beskjed om at han skulle gjøre tjeneste i legionen. Etter endt utdannelse dels i Norge, dels i Tyskland tok han del i kampene på tysk side mot Sovjet Samveldet i kampområdet ved Konstantinowska hvor han var i skyttergraven i ca. 6 uker fra i februar til i april 1942. Han ble dimittert fra Den norske legion den 20 desember 1942.
Retten finner videre bevist at tiltalte ved sin virksomhet i N. S., som var aktiv, deltok i arbeidet med å omstøte rikets statsforfatning ved ulovlige midler, hva han var seg bevisst. Videre finner retten bevist at tiltalte var klar over at Norge var i krig med Tyskland. Som følge derav er han for
Side:74
de under I. omhandlede forhold straffskyldig etter strl. §98, og da han videre var seg bevisst at han derved ytet fienden bistand i dåd, er han for det under IV. omhandlede forhold straffskyldig etter strl. §86,1.
Med hensyn til det under nr. II. nevnte forhold har tiltalte forklart at hensikten med å melde seg til Waffen SS var å få militær utdannelse, men ikke å gjøre militærtjeneste. Man finner ikke å kunne tilsidesette denne forklaring, men må anta at han tilsiktet å dyktiggjøre seg i våpenbruk for å støtte opp om N. S. kamp for å forandre forfatningen med ulovlige midler og også for å dyktiggjøre seg for innsats i N. S. og Tysklands felles kamp mot Norge og dets allierte. Hans forhold er derfor et ledd hans forbryterske virksomhet mot strl. §98 og dessuten et forsøk på forbrytelse mot strl. §86,1.
Med hensyn til det under post III. omhandlede forhold er opplyst at tyskerne hadde ca. 50 små motorbåter, bemannet med norsk mannskap i fart innen Stavanger havneområde. Båtene fraktet forskjellig gods og arbeidsfolk til reparasjohsverkstedene og tilbake. Tiltalte hadde ikke hatt noe lønnet arbeid før han tok ansettelse som motorbåtfører. Han tok det frivillig.
Det ble opprettet to kontrakter, en av 21 februar 1941 og en av 19 september nestetter. I den første kontrakt har han forpliktet seg til å anmelde til arbeidsledelsen enhver handling og uttalelse som var rettet mot det tyske rike, særlig mot Wehrmacht, så snart han fikk kunnskap herom. Han betegnes i denne kontrakt Der Dienstverpflichtete. Han er også etter kontraktens tekst gjort oppmerksom på det avsnitt av den tyske straffelov som omhandler landsforrederi. I den annen kontrakt, som ikke inneholder pålegg som det foran refererte, er han betegnet som «arbeitnehmer». Det er opplyst av tiltalte at de øvrige motorbåtførere hadde underskrevet lignende betingelser.
Retten finner at forholdet til tross for den foran siterte passus fra den ene kontrakt må bli å betrakte som et alminnelig arbeidsleieforhold, hvoretter tiltalte for en viss betaling påtok seg å være motorbåtfører på havnen. Han har riktignok forklart at han før undertegne isen flyktig leste gjennom kontrakten, men at han med sitt da mangelfulle kjennskap til tysk ikke heftet seg ved at kontrakten fastsetter en rapporteringsplikt overfor den tyske arbeidsgiver. Hensett til at tiltalte ikke har noen videregående skoleutdannelse og at den nevnte passus er nevnt blant en mengde andre betingelser i et alminnelig mangfoldiggjort kontraktskjema, finner retten at han må høres med at han ikke har lagt merke til denne klausul, som han først er blitt kjent med under rettsforhandlingene, likesom han heller ikke overfor vedkommende tyske myndigheter har gitt melding om omstendigheter som i kontrakten nevnt.
Når forholdet således bedømmes uten at man tar hensyn til kontraktens klausul om rapportplikt, antar retten at hans bistand til tyskerne ved å tre inn i arbeidsforholdet etter omstendighetene ikke kan karakteriseres som utilbørlig.
Det legges vekt på at tiltalte ikke hadde annet arbeid og at han, om han hadde henvendt seg til arbeidskontoret, må antas å ville være blitt henvist til å ta arbeid hos tyskerne. Tiltalte blir således for tiltalens post c. å frifinne.
Lagmannen finner sådan som nevnte kontraktpassus lyder, at tiltalte
Side:75
har påtatt seg forpliktelser av en annen karakter og er kommet i en nøyere tilknytning til tyskerne enn ved de vanlige arbeidsavtaler som arbeidere har inngått. Han antar videre at tiltalte, da han underskrev kontrakten, gjorde seg bekjent med innholdet av den, og han finner da på bakgrunn av hva som foran er uttalt om tiltaltes hele holdning, at sistnevnte har vært klar over at han har påtatt seg foran nevnte plikt og at han ikke hadde noe imot å oppfylle den. At han trådte i nærmere forhold enn ved de vanlige arbeidskontrakter til tyskerne støttes også av at han betegnes tjenesteforpliktet. Lagmannen mener derfor at dette forhold overensstemmende med tiltalen rammes av strl. §86,1.
Resultatet av det foran anførte blir følgelig at tiltalte for det under tiltalens post a., b. og e. nevnte forhold er straffskyldig etter strl. §98 og for det under b. og d. nevnte forhold for forsøk på forbrytelse mot strl. §86,1 og for fullbyrdet forbrytelse mot samme bestemmelse, mens retten ikke finner bevist at det foreligger noe straffbart forhold m. h. t. det under tiltalens pkt. c. nevnte forhold.
Med hensyn til straffutmålingen vil i skjerpende retning måtte bli ta hensyn til at tiltalte har forøvet flere handlinger straffbare etter så strenge straffebestemmelser som strl. §86,§1 §98 og at forbrytelsene for hans vedkommende må ansees som utslag av en fast forbrytersk hensikt gjennom et lengere tidsrom. Tiltalte har også som medlem i N. S. opptrådt aktivt og virksomt, men han har ikke inntatt noen stilling av betydning innen partiet. Noen formildende omstendighet foreligger ikke bortsett fra at han tidligere er ustraffet.
Under hensyntagen til foranstående settes straffen passende til tvangsarbeid i 8 år, hvori fragår 83 dager for utholdt varetekt, idet tiltalte ble arrestert 12 mai 1945.
Lagmannen var enig i flertallets straffutmåling.
Overensstemmende med anordning av 15 desember 1944 §51 fradømmes han almen tillit for alltid.
Saksomkostninger unnlatt ilagt i medhold av strprl. §452, siste ledd.