Rt-1946-1055
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1946-10-12 |
| Publisert: | Rt-1946-1055 |
| Stikkord: | Landssvikanordningen |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 329/1946 |
| Parter: | Statsadvokat J. Chr. Mellbye, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Magne Schjødt). |
| Forfatter: | Berger, Fougner, Gaarder, Soelseth, justitiarius Stang |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §86, Landssvikanordningen (1944) §11, §2, §3, Landssvikanordningen (1944), §62, §12 |
Dommer Berger: Ved Moss herredsretts dom av 9 februar 1946 ble A dømt etter straffelovens §86 jfr. provisorisk anordning av 3 oktober 1941 og 15 desember 1944 §51 og straffelovens §62 til tvangsarbeid i 3 år og 3 måneder samt tap i 10 år av rettigheter etter landssvikanordningens §12 jfr. §11 nr. 1 og 2. Han ble ilagt saksomkostninger med 25 kroner.
Domfelte har anket over lovanvendelsen og straffutmålingen.
Anken over lovanvendelsen gjelder at domfelte er dømt etter tiltalens post c. for under tjeneste i Tromsø å ha deltatt i transport av norske delvis politiske fanger fra Tromsø til Oslo, post e. hvoretter han som politimann deltok som bevæpnet vakt ved et N.S.-stevne i Bardufoss, og post f. som gjelder hans arbeid i Organisasjon Todt, ved N.S. K. K. i Svelvik, og videre i Nordland i uniform til krigens slutt.
Hva angår tiltalens poster c. og e. finner jeg at dommen bør oppheves. Jeg kan ikke anta at det i og for seg er straffbart for en norsk politimann etter ordre å delta i en fangetransport, eller å gjøre vakttjeneste ved et N.S.-stevne som ordenspolitimann, og jeg kan ikke finne at det i herredsrettens dom er anført sådanne omstendigheter at det forhold som domfelte har utvist ved disse to anledninger skulle rammes av noen straffebestemmelser. Jeg henviser for et lignende tilfelle til høyesterettsdom av 23 april 1946 for så vidt angår B, Riksadvokatens Meddelelsesblad Ram 18 9, spesielt side 11.
Med hensyn til post f. i tiltalen finner jeg det klart at han ved sin tjeneste i Organisasjon Todt, Transportflotte Speer, og N.S. K. K. i uniform og delvis med våpen har ytet bistand til fienden, og at herredsrettens lovanvendelse på dette punkt er riktig.
Hva straffutmålingen angår finner jeg det rimelig å henføre domfeltes forhold under landssvikanordningen, og finner at straffen for de øvrige forbrytelser som han er dømt for passende kan settes til tvangsarbeid i 2 år.
Av herredsrettens domsgrunner fremgår at domfelte skal ha fradrag for 267 dager for varetekt, og han har siden dommen sittet i varetekt ytterligere 245 dager, som han vil få fradrag for.
Jeg stemmer for denne
dom:
Herredsrettens dom oppheves for så vidt A er dømt etter tiltalebeslutningens punkt c. og e.
For de forbrytelser han ellers er dømt for fastsettes
Side:1057
frihetsstraffen etter landssvikanordningens §3, jfr. §2, 1 og 4, jfr. straffelovens §86 og §62 til tvangsarbeid i 2 - to - år med fradrag av 512 - fem hundre og tolv - dager for varetektsfengsel.
Dommer Fougner: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.
Dommerne Gaarder og Soelseth og justitiarius Stang: Likeså.
Av herredsrettens dom (sorenskriver T. Lundevall med domsmenn Karl Kjærnes og Aksel Wold):
- - - Grunnlaget for tiltalen er:
a) Tiltalte meldte seg i oktober 1940 inn i N.S., idet han underskrev innmeldelsesskjema og betalte kr. 8 i kontingent, han har ikke senere meldt seg ut. Han deltok våren 1941 i hirdstevne i Halden i uniform.
b) - - - - - - -
c) Mens tiltalte gjorde tjeneste i politiet i Tromsø deltok han i juni-juli 1943 under ledelse av tysk politi i bevæpnet transport av ca. 50 norske politiske fanger fra Tromsø til Oslo, hvor fangene ble innsatt på Grini og Akershus.
d) - - - - - - -
e) I august 1943 deltok han som bevæpnet vakt ved et N.S.-stevne i Bardufoss.
f)) Han meldte seg høsten 1943 frivillig til arbeid i den tyske Organisasjon Todt, og gjennomgikk fra 10 oktober 1943 sjåførkurs ved Transportkorps Speer, N.S. K. K., Svelvik, hvorunder han bar uniform. Fra 29 november 1943 til okkupasjonens opphør kjørte han person- og lastebil for tyskerne, dels i Mo i Rana, dels i Narvik, Stødi og Bodø, hvorunder han bar uniform, liksom han i dette tidsrom også gikk vakt i Speerleiren i Mo, hvorunder han bar våpen.
Tiltalte er født xx.xx.1920 og har vært læregutt på mekanisk verksted, han er ugift, men har et barn å forsørge, ustraffet.
Retten finner det godtgjort at tiltalte har forholdt seg således som i tiltalebeslutningen foran beskrevet, videre at han forstod at det var krigstilstand mellom Norge og Tyskland i hele okkupasjonstiden og at N.S. støttet opp om tyskernes krigsinteresser, samt at han ved å stå som medlem og ved å forholde seg som anført, direkte eller indirekte kom til å yte fienden bistand. Retten bemerker at der mellom tiltalte og påtalemyndigheten er uenighet om hvorvidt tiltalte bare gjorde forsøk på å melde seg inn eller om han etter dette forsøk virkelig har stått som medlem den hele tid. Retten kommer til det resultat at han stod som medlem i hele okkupasjonstiden og tillike at han måtte være seg dette bevisst. Det anførte er foranlediget ved at tiltalte nok har erkjent at han sendte skriftlig ansøkning om opptagelse ledsaget av 8 kroner i kontingent, men at han aldri fikk noe svar eller medlemsbok, eller senere betalte noen kontingent. Det sikre er iallfall at han ikke foretok seg noe senere for å konstatere medlemskapet og han må som nevnt ha hatt forståelsen av å være blitt medlem.
Hva angår tiltalens post c, fangetransporten, er forholdet at han av «politipresidenten» i Tromsø, hvor han var konstabel, fikk ordre om å utføre denne som foregikk under tysk kommando, og som bestod av
Side:1058
omkring 50 mann, hvorav halvparten var politiske fanger. Spørsmålet er nå om han kan straffes herfor, idet han påberoper seg ordre. Etter rettens oppfatning visste han at transporten tjente tyskernes interesser, likeså at den såkalte politipresident tilhørte N.S.
Tiltalte som ikke foretok seg noe for å unngå dette verv, må derfor bli ansvarlig, idet der ikke forelå noen villfarelse som kan få noen betydning og heller ikke noen straffbefriende tvangssituasjon.
Vedkommende tiltalens post e, vakttjenesten ved N.S.-stevnet i Bardufoss, må forholdet etter rettens oppfatning bedømmes på tilsvarende måte, idet tiltalte må antas å ha vært seg bevisst at stevnet var et partistevne som gikk ut på å fremme partiets politiske interesser. Tiltalte anfører her at det bare var til ordenstjenste ved dette stevnet at han var blitt kommandert, og at hans politiavdeling ble avløst av statspolitiet dagen etter. Etter rettens oppfatning hadde imidlertid tjenestemann i politiet ikke lovlig adgang til å fremme partiets interesser på denne måte, selv om han måtte være blitt befalt dertil, all den stund også ordenspolititjenesten ved sådanne anledninger ordinært vil bidra til fremme av et lovstridig partis interesser. Dette behøver ikke alltid å være tilfelle, det må bedømmes individuelt både med hensyn til hvorledes forholdene under stevnet kan arte seg, og med hensyn til politimannens forståelse av sine plikter til å følge en ordre. I nærværende tilfelle fremtrer forholdet således at den avdeling av politiet hvormed tiltalte fulgte, ble, utsett på forhånd av «politipresidenten», og at politiets tilstedeværelse inngikk som et ledd i stevnet. At tiltalte har forstått at stevnet i seg selv hadde ulovlig formål, ved å fremme N.S.'s maktslutning og at det derved Undirekte betød ytelse av bistand til tyske interesser, finner retten å måtte anta og likeledes at tiltalte har innsett at også ytelse av politibistand ved slikt stevne derfor ble ulovlig. Tiltalte kan derfor ikke frifinnes i dette punkt.
Vedkommende tiltalens litra f. Tiltalte kom inn i den tyske organisasjon på den måte at han meldte seg på arbeidsanvisningskontoret i Oslo, hvor han fikk valget mellom ved- og tømmerhugst og arbeid ved den tyske organisasjon, hvorfor han valgte det siste, som uvant med hugst. Hans arbeid bestod mest i kjøring av sand og sement til jernbaneanlegg, altså arbeid i tyskernes interesser, selv om sådanne anlegg også kunne være til gagn for vårt eget land, om dette ble fritt igjen. Ellers kjørte han person- og lastebil til befordring av tyske og norske funksjonærer. Vaktholdet som han utførte i Speerleiren i Mo, skjedde under bevæpning med skytevåpen. Tiltalte kan ikke ha vært ubekjent med at alt dette var mot landets interesser til fremme av tyskernes sak. Etter dette blir han å dømme. I alle tiltalens punkter.
Ved straffens fastsettelse tar retten i betraktning at han i et forholdsvis langt tidsrom har gått landets fiender til hånde, like til okkupasjonens slutt og at han siden 1943 hadde sitt levebrød på denne måte. Han tjente således under sin tjenestegjøring i den tyske organisasjon kr. 300 pr. måned utenom fri kost og losji og uniformsbekledning, dette endog uten å være nødt dertil, idet han samtidig unndro seg det påkrevde arbeid i skogen med hugst av tømmer og brensel. Også utdannelsen som politimann skjedde under tysk overledelse. Tiltalte burde også holdt seg borte herfra, og kan ikke unnskylde seg med noen kommando. I
Side:1059
formildende retning taler hans ungdom, idet han ved innmeldelsen kun var 20 år gammel, i motsatt retning igjen kan bemerkes at han ikke lenger var så ganske ung da han meldte seg til arbeid for den tyske organisasjon, liksom hans foreldre den gang han hadde meldt seg inn i partiet, var meget imot dette.