Rt-1946-1127
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1946-10-26 |
| Publisert: | Rt-1946-1127 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 47 B/1946 |
| Parter: | Statsadvokat Kåre Moe, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Magne Schjødt). |
| Forfatter: | Gaarder, Soelseth, Larssen, Fougner, justitiarius Stang |
| Lovhenvisninger: | Løsgjengerloven (1900) §17, Straffeloven (1902) §127, Straffeprosessloven (1887) §283, §52, §63 |
Dommer Gaarder: Ved Stavanger forhørsretts dom av 20 juli 1946 ble A for forbrytelse mot straffelovens §127 og forseelse mot løsgjengerlovens §17, jfr. straffelovens §63 annet ledd, dømt til fengsel i 60 dager. Straffens fullbyrdelse skulle utstå etter straffelovens §52 flg., med en prøvetid av 4 år uten tilsyn.
Om saksforholdet og domfeltes personlige forhold vises til forhørsrettens domsgrunner.
Mot denne dom har statsadvokaten i Vest-Agder og Rogaland erklært anke på grunn av straffullbyrdelsen, idet han mener at straffen ikke burde ha vært betinget.
Jeg finner at anken bør tas til følge. Etter Høyesteretts praksis ved overtredelse av straffelovens §127 anvendes ubetinget fengselsstraff, hvis det ikke foreligger særlige forhold. Domfelte har imidlertid i dette tilfelle opptrådt på en meget brutal måte, og jeg
Side:1128
finner da at hans unge alder ikke er tilstrekkelig grunn til å utsette fullbyrdelsen av straffen. Hertil kommer også at det er nødvendig å reagere strengt overfor drukkenskapsforseelser i en tid da disse er øket sterkt i antall.
Jeg antar imidlertid at frihetsstraffens lengde kan settes ned og finner at fengsel i 30 dager er passende.
Jeg stemmer for denne
dom:
Forhørsrettens dom endres slik at fengselsstraffen fastsettes til 30 - tredve - dager og at bestemmelsen om at straffens fullbyrdelse utstår, faller bort.
Dommer Soelseth: Jeg er enig med førstvoterende.
Dommerne Larssen og Fougner samt justitiarius Stang: Likeså.
Av forhørsrettens dom (hjelpedommer Wensell):
Siktede A er 20 år gammel, hjelpearbeider og bosatt i Stavanger. Han er uten forsørgelsesbyrde, og er uformuende og har oppgitt sin inntekt til ca. kr. 200 pr. måned. Han er tidligere ustraffet.
Siktede har tilstått, og retten anser det bevist, at siktede den 8 februar d. å drakk brennevin sammen med sin kamerat B, slik at han kom i en beruset tilstand. Siktede og B vandret deretter sammen gjennom forskjellige gater i Stavanger bl.a. Pedersgaten. Da de i beruset tilstand gikk syngende gjennom Pedersgaten, ble de tilsnakket av to politikonstabler, nemlig politikonstablene Martin Hognestad og Alert Hetland. Da polititjenestemennene på grunn av siktedes og hans kamerats tilstand forlangte at begge skulle være med til politistasjonen, nektet siktede dette. Han motsatte seg også sammen med B med alle krefter å bli arrestert, og under det basketak som herunder fant sted, slo den siktede til begge politikonstabler i ansiktet.
Siktedes tilståelse er avgitt innen retten. Den ansees uforbeholden, og dens riktighet bestyrkes av de øvrige foreliggende opplysninger. Siktede har erkjent seg skyldig til straff og har samtykket i at saken pådømmes i forhørsretten. Siktedes verge, faren C har meddelt skriftlig samtykke til at saken pådømmes i forhørsretten. Siktedes foran beskrevne handlemåte finnes for det første å rammes av straffelovens §127, idet den siktede med vold har søkt å hindre de offentlige tjenestemenn, politikonstablene Hognestad og Hetland, i å foreta arrestasjoner av siktede og kameraten B. Dernest rammes den siktedes handlemåte også av lov nr. 5 av 31 mai 1900 §17, idet retten finner bevist at den siktede forsettlig hadde hensatt seg i en beruset tilstand, og at han i denne tilstand hadde forstyrret den alminnelige fred og orden den 8 februar d. å. i Pedersgaten i Stavanger.
Idet retten finner at betingelsene for å avsi dom etter straffeprosesslovens §283 er til stede, fastsettes straffen til fengsel i 60 dager. Straffelovens §63 2net ledd er anvendt, idet retten for forseelsen mot lov nr. 5 av 31 mai 1900 §17 isolert sett ville anvendt en bøtestraff. Etter det inntrykk retten har fått av den siktede, finner retten at det
Side:1129
er særlig grunn til å anta at straffens fullbyrdelse ikke er nødvendig for å avholde ham fra nye straffbare handlinger, og retten bestemmer derfor at fullbyrdelsen skal utsettes, idet prøvetiden settes til 4 år uten tilsyn.
Ved straffens fastsettelse har retten i skjerpende retning tatt hensyn til at det må reageres forholdsvis strengt mot forbrytelse foretatt under innflytelse av alkohol i tilfelle som det foreliggende. På den annen side har retten i formildende retning tatt hensyn til den siktedes tidligere ustraffede vandel.