Rt-1946-1249

Instans:	Høyesterett - Dom
Dato:	1946-11-21
Publisert:	Rt-1946-1249
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	L.nr. 73 B/1946
Parter:	Statsadvokat Jak. E. Anderssen, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Chr. L. Jensen).
Forfatter:	Grette, Larssen, Soelseth, Berger, Bonnevie
Lovhenvisninger:	Løsgjengerloven (1900) §16, §17, Løsgjengerloven (1900), §18, Straffeloven (1902) §257, §62

Dommer Grette: Ved Oslo byretts dom av 24 juli 1946 ble A dømt for forseelse mot løsgjengerlovens §17 og §16, jfr. straffelovens §62, til fengsel i 75 dager, med fradrag av 41 dager for varetektsfengsel. Den påstand som påtalemyndigheten hadde nedlagt om bemyndigelse i henhold til løsgjengerlovens §18 til å sette tiltalte i tvangsarbeidshus eller kuranstalt, ble ikke tatt til følge.

Politimesteren i Oslo har erklært anke mot dommen. Anken går ut på at bemyndigelse etter løsgjengerlovens §18 burde vært meddelt.

Om saksforholdet og domfeltes personlige forhold viser jeg til byrettens domsgruner.

Jeg finner at anken bør tas til følge. Selv om forholdet er at domfelte ikke tidligere er dømt til fengselsstraff for drukkenskapsforseelser, antar jeg etter de foreliggende opplysninger om hans misbruk av alkohol at bemyndigelse til å sette ham i tvangsarbeidshus eller kuranstalt bør gis. Jeg er imidlertid enig med byretten i at domfelte bør få en chanse til å rette seg opp selv, og jeg går ut fra at påtalemyndigheten ikke gjør bruk av bemyndigelsen uten å ha gitt ham en slik chanse.

Jeg stemmer for denne

dom:

I byrettens dom gjøres den endring at påtalemyndigheten

Side:1250

bemyndiges til å sette A i tvangsarbeidshus eller i kuranstalt som Kongen har godkjent.

Dommer Larssen: Som førstvoterende.

Dommerne Soelseth, Berger og Bonnevie: Likeså.

Av byrettens dom (byrettsdommer Bendiksby med domsmenn Hans Thorleif Korstad og Sigrid Elisabeth Korsmo):

Tiltalte A, født xx.xx.1903, bopel Thv. Meyers gate 27, III, bokholder, er straffet en gang i Oslo forhørsrett, den 4 juli 1944 etter straffelovens §257, jfr. §62 til 120 dagers fengsel, samt bøtelagt en rekke ganger, derav 5 ganger de siste 12 måneder etter løsgjengerloven. - - -

Ved tiltaltes egen forklaring og ved vitnet Wikstrøms vitneforklaring, finner retten bevist, at tiltalte den 27 mars 1946, hadde hensatt seg i en beruset tilstand, hvorunder han forstyrret den alminnelige fred og orden eller den lovlige ferdsel eller forulempet eller voldte fare for andre, ved at han stod i porten til Brogaten 17 i Oslo og drakk karveakevitt. For dette forhold blir tiltalte å dømme etter løsgjengerloven av 31 mai 1900 §17.

Domsmann fru Sigrid Elisabeth Korsmo, finner, som rettens flertall, bevist at tiltalte ved anledningen var beruset, og at han sted og drakk i porten, men hun mener at han ikke generte noen og derfor ikke gjorde seg skyldlg i slik ordensforstyrrelse, som nevnt i løsgjengerlovens §17. Hun stemmer derfor for frifinnelse på dette punkt.

Retten finner videre bevist, at tiltalte den 13 juni 1946 om kvelden, hadde hensatt seg i en åpenbart beruset tilstand, hvorunder han ble sett på det alminnelige beferdede eller for alminnelig ferdsel bestemte sted, Østbanestasjonen i Oslo. For dette forhold blir tiltalte å dømme etter løsgjengerlovens §16. Da tiltalte i løpet av det siste år 5 ganger er straffet etter løsgjengerlovens §16 og §17, blir forholdet å henføre under løsgjengerlovens §16 annet ledd. - - -

I tiden fra 23 juli 1945, har tiltalte 5 bøter og en advarsel for overtredelse av løsgjengerlovens §16 eller §17 . Vitnet Hartmann forklarte, at tiltalte var synlig beruset i herberget, hvor han da bodde, den 18 september 1945, og at han samme sted var åpenbart beruset den 19 september 1945, hvoretter han ble bortvist fra herberget. Retten finner etter dette bevist, at tiltalte i den siste tid jevnlig har misbrukt berusende drikk og vilkårene for å gi bemyndigelse til anbringelse er for så vidt til stede. Retten finner imidlertid, om enn under tvil, at bemyndigelse som nevnt denne gang ikke bør gis, men at tiltalte bør få en chanse til å rette seg opp ved egen hjelp. Retten legger her særlig vekt på, at tiltalte hverken har noen advarsel eller noen bot for overtredelse av løsgjengerlovens bestemmelser før den 23 juli 1945. Tiltalte har selv hevdet, at det bl.a. skyldes, at han ikke har hatt noe sted å bo, at han er blitt arrestert så mange ganger for beruselse i den senere tid. Nå har imidlertid en gammel venn av ham lovet ham arbeid i sitt gartneri og dessuten lovet ham, at han ville kunne bo i hans hjem. Idet retten forutsetter at tiltalte vil benytte seg av dette tilbud, finner retten at denne utvei bør forsøkes. Det er tenkelig, at fast arbeid og et skikkelig sted å bo, vil kunne rette tiltalte opp. Retten er oppmerksom på, at tiltalte i 1941 og 1942 frivillig

Side:1251

har vært innlagt i kuranstalt, og at han deretter fikk avskjed fra sin stilling i Akers Sparebank. Til tross herfor finner retten som nevnt, at tiltalte bør få en chanse til å rette seg opp selv. - - -

Dommen er enstemmig bortsett fra den foran nevnte dissens vedkommende tiltalebeslutningens første post.