Rt-1946-15
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1946-01-09 |
| Publisert: | Rt-1946-15 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 2/1946 |
| Parter: | Statsadvokat Rolv Ryssdal, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Gunnar Mellbye). |
| Forfatter: | Grette, Holmboe, Berger, Andenæs, justitiarius Berg |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §86, Straffeprosessloven (1887) §375, §51, §62, Landssvikanordningen (1944) §11, Landssvikanordningen (1944) |
Dommer Grette: Ved dom avsagt av Agder lagmannsrett den 25 oktober 1945 ble A dømt til tvangsarbeid i 3 år for forbrytelse mot straffelovens §86. Videre ble han for et tidsrom av 10 år fradømt de rettigheter som er nevnt i landssvikanordningens. §11 nr. 1, 2, 3 og 8.
Side:16
Påtalemyndigheten har påanket dommen på grunn av straffutmålingen, som etter påtalemyndighetens oppfatning er for mild.
Om saksforholdet og domfeltes personlige forhold viser jeg til lagmannsrettens domsgrunner.
Det er ikke anket over saksbehandlingen, men jeg finner å burde nevne at domsgrunnene med hensyn til de subjektive vilkår for straff innskrenker seg til å uttale at «de subjektive betingelser for straffskyld er til stede». Etter de krav som stilles til domsgrunnene i straffeprosesslovens §375, jfr. rettergangsordningens §23, er dette ikke tilstrekkelig, men den feil som her foreligger behøver etter min mening ikke å lede til opphevelse av dommen, da det ikke er noen grunn til å anta at feilen kan ha virket bestemmende på dommens innhold.
Om straffutmålingen skal jeg bemerke at lagmannsretten har dømt tiltalte etter straffelovens §86 for flere selvstendige straffbare forhold. Etter straffelovens §62 skulle straffen da vært satt høyere enn til den minimumsstraff som er bestemt i straffelovens §86. Også bortsett herfra mener jeg imidlertid at påtalemyndighetens anke over straffutmålingen må tas til følge. Etter de linjer som Høyesterett har fulgt ved straffutmålingen i saker av den art det her gjelder, finner jeg at straffen i det foreliggende tilfelle - i samsvar med den påstand som påtalemyndigheten hadde nedlagt for lagmannsretten - bør forhøyes til tvangsarbeid i 4 år og 6 måneder. Med hensyn til rettighetstapet antar jeg at domfelte ikke bare bør fradømmes de rettigheter som lagmannsretten har fradømt ham, men også de som er nevnt i landssvikanordningens §11 nr. 4, 5 og 7.
I frihetsstraffen vil fragå i alt 246 dager for utholdt varetektsfengsel.
Jeg stemmer for denne
domsslutning:
Straffen fastsettes til tvangsarbeid i 4 - fire - år og 6 - seks - måneder med fradrag av 246 - to hundre og seks og førti - dager for ut holdt varetektsfengsel.
Rettighetstapet endres til å omfatte også de rettigheter som er nevnt i landssvikanordningens §11 nr. 4-5 og 7. (Vanlig salær.)
Dommer Holmboe: Jeg er enig med førstvoterende.
Dommerne Berger, Andenæs og justitiarius Berg: Likeså.
Av lagmannsrettens dom:
Tiltalte nr. 1 A, født xx.xx.1919, arbeidet før krigen ved Lumber, bopel Kristiansand, ugift, uten forsørgelsesbyrde, siste års inntekt ca. kr. 3 600, eier livspoliser tegnet i 1937-38 på tilsammen kr. 5 000 med årlig premie ca. kr. 160, i 1941 mulktert for beruselse, er ved tiltalebesiutning av 13 september 1945 av statsadvokaten for landssviksaker for Vest-Agder satt under tiltale ved Agder lagmannsrett til fellelse etter den alminnelige borgerlige straffelov av 22 mai 1902 §86 jfr. provisorisk anordning av 3 oktober 1941 om tillegg til samme lov og provisorisk anordning av 15 desember 1944 om tillegg til straffelovgivningen om forræderi (landssvikanordningen) §51.
Side:17
Disse bestemmelser setter straff for den som rettsstridig bærer våpen mot Norge, eller som under en krig, hvori Norge deltar, eller med sådan krig for øye yter fienden bistand i råd og dåd eller svekker Norge eller noen med Norge forbunden stats stridsevne.
Grunnlaget for tiltalen er:
a) Tiltalte meldte seg den 17 oktober 1940 inn i Nasjonal Samling hvor han siden har vært medlem, betalt medlemskontingent og deltatt i partimøter.
b) Han tjenestegjorde i «førergarden» fra november 1942 til 22 mars 1943.
c) Han meldte seg høsten 1942 til fronttjeneste på fiendens side, deltok i våpenøvelser i Tyskland i 4 måneder fra begynnelsen av april 1943, og var deretter ved fronten i Finnland fram til mars 1944 med i kampene mot russerne. Han ble dimittert fra tysk krigstjeneste den 12 juni 1944.
Lagmannsretten har funnet det bevist at tiltalte meldte seg inn i Nasjonal Samling den 17 oktober 1940 og stod som medlem til kapitulasjonen.
Han tjenestegjorde i «førergarden» fra november 1942 til 22 mars 1943.
Sommeren 1942 meldte han seg frivillig til 2. politikompani. Etter å ha fått militærutdannelse først i Holmestrand, senere i Sennheim og Auerbach, gjorde han fra 20 september 1943 fronttjeneste i Finnland på Tysklands side til 20 april 1944. Han ble dimittert fra tysk krigstjeneste den 12 juni 1944.
Tiltalte har derved på et tidspunkt da Norge var i krig med Tyskland, rettsstridig ytet fienden bistand i dåd og således gjort seg skyldig i forbrytelse mot straffelovens §86, idet retten finner at de subjektive betingelser for straffskyld er til stede.
Straffen settes til tvangsarbeid i 3 år med fradrag av 170 dager for utholdt varetektsarrest. Videre fradømmes han for et tidsrom av 10 år de rettigheter som er nevnt i landssvikanordningens §11 nr. 1, 2, 3 og 8.
Retten har i formildende retning tatt hensyn til at tiltalte må antas å ha meldt seg inn i Nasjonal Samling av idealistiske grunner og at hans fronttjeneste utelukkende skyldtes et ønske om å hjelpe Finnland. Videre har man lagt vekt på at tiltalte som overkonstabel ved Kristiansand politikammer, hvor han hadde med arbeidsfravikelsessakene å gjøre, ikke har vært ondsinnet eller forfulgt ikke-nazister. Man vil også nevne at tiltalte ikke har lagt noen iver for dagen som partimedlem. I denne forbindelse kan nevnes at han unnlot å etterkomme en anmodning han fikk i 1941 om å gradere ikke-partimedlemmer.
I skjerpende retning vites intet spesielt å anføre. - - -