Rt-1946-297
| Instans: | Eidsivating - kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1945-06-06 |
| Publisert: | Rt-1946-297 |
| Stikkord: | Stansning av odelssak |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 9/45 |
| Parter: | Per Sandodden, (høyesterettsadvokat O.J. Bjørnstad) mot Else Grønstad (overrettssakfører Alf Rabe). |
| Forfatter: | Lagmann Hjelm-Hansen, lagdommerne Koefoed, Leivestad |
| Lovhenvisninger: | Odelsfrigjøringsloven (1907) §3, Tvistemålsloven (1915) §107, §58, §59 |
Rettens medlemmer: Lagmann Hjelm-Hansen, lagdommerne Koefoed og Leivestad.
Ved kjennelse av Nord-Østerdal herredsrett avsagt 16 november 1944 avgjorde retten tvist om stansning således:
«Denne sak stanses til endelig avgjørelse foreligger i sak nr. 15/44 B: Else Grønstad mot mulige odelsberettigede til eiendommen Furunes gnr. 10, bnr. 21 i Ytre Rendal, odelsfrigjørelsesskjønn.»
Ved kjæremålserklæring av 19 desember 1944 har Per Sandodden innbrakt saken for lagmannsretten, idet han ved herredsrettens kjennelse av 26 januar 1945 ble gitt oppreisning mot oversittelse av kjæremålsfristen.
Side:298
Det henvises med hensyn til sakssammenhengen til begge ovennevnte kjennelsers grunner.
Som grunnlag for kjæremålet har den kjærende part anført i sin kjæremålserklæring:
1. Påstanden om odelsfrihet kunne og burde ha vært fremsatt under odelssaken.
Etter tvistemålsloven §107, 2 kan det bare bli spørsmål om stansning, såfremt avgjørelsen ikke kan treffes i samme sak. Det hadde vært anledning til å fremsette som innsigelse mot odelssøksmålet, at eiendommen er odelsfri og påstanden derom må kunne avgjøres. Noen sådan innsigelse mot odelssøksmålet er ikke fremsatt hverken i forliksrådet 13 september 1943 eller ved odelstaksten 1 oktober 1943 eller ved overskjønnet 4 oktober 1944. 15 april 1944 søkte motparten departementet om stansning av saken 1 år i henhold til lov av 9 mars 1944. Men heller ikke i denne søknad ble nevnt, at eiendommen kunne søkes erklært odelsfri.
Stevning til løsningssak ble uttatt 25 oktober 1944. Først i november etter at odelsstevning var forkynt, fremkom krav om odelsfrigjørelsesskjønn. Inndraging av krav om odelsfrigjørelse skyldes ikke omstendigheter som først er inntrådt eller blitt parten bekjent etter odelskravet var reist og stevningen var forkynt.
I medhold av tvistemålslovens §58, §59 protesteres derfor mot at motpartens nye krav trekkes inn i saken.
2. Den kjærende hevder, at loven av 16 juli 1907 §3 ikke gir støtte for påstanden om at krav om odelsfrigjørelsesskjønn stanser et påbegynt odelssøksmål.
Så lenge det i lovens §3 bestemte skjønn ikke er avholdt, må odelssaken gå sin gang, idet det bare er bestemt, at løsning ikke kan skje etter at kjennelse om odelsfrihet foreligger.
3. Den kjærende anser det utelukket, at eiendommen kan bli erklært odelsfri.
4. Den kjærende part ser odelsfrihetskravet som påskudd til forhaling av odelssaken.
Han har nedlagt slik påstand:
«Odelssaken stanses ikke.
Frk. Else Grønstad tilpliktes å betale omkostninger i anledning av kjæremålssaken.»
For Else Grønstad er nedlagt følgende påstand:
«Else Grønstad frifinnes for den kjærende parts påstander i saken og tilkjennes forsvarsomkostninger.»
7 mars 1945 er odelsfrigjørelsesskjønn avholdt med sådan slutning: «Den oven beskrevne parsell av småbruket Furunes gnr. 10, b.nr. 21 av skyld 3 øre i Ytre Rendal erklæres odelsfri, for å anvendes til industrielt anlegg i henhold til den fremlagte beskrivelse, samt kart og plantegninger....»
I prosesskrift av 26 mars 1945 for den kjærende part er uttalt at kun en tomt på 3,9 mål er avsatt til fabrikkanlegg. Denne tomt spiller så vidt liten rolle at den kjærende part har godtatt skjønnet.
Begjæring om overskjønn er fremsatt av Else Grønstad og som
Side:299
hjelpeintervenient grosserer Per Solem 10 april 1945, idet de finner at et altfor lite areal er erklært odelsfri.
I skrivelse av 9 april 1945 spurte lagdommer Leivestad den kjærende parts rettsfullmektig, om kjæremålet hadde noen reell interesse for hans part. Hvis det hadde tapt sin betydning, bas det frafalt.
Høyesterettsadvokat Bjørnstad svarte under 16 april 1945, at han etter konferanse med parten har tilskrevet motpartens advokat om at kjæremålet ikke lenger har noen reell interesse, da tiden er gått så det ikke kunne bli noen løsningssak før 14 april hvorfor han ba om samtykke til å heve kjæremålssaken. -
I brev av 27 april 1945 meddelte imidlertid hyesterettsadvokat Bjørnstad at motpartens advokat Alf Rabe har uttalt, at hans part ikke samtykker i at kjæremålssaken heves uten at han får omkostninger. Da den kjærende part ikke kan gå med på dette, må kjæremålssaken avgjøres.
Lagmannsretten kommer til samme resultat som herredsretten.
Da det ikke under odelsskjønnene var anledning til å få behandlet innsigelser mot løsningsretten, antas det tidsnok å komme med påstevning av odelsfrigjørelsesskjønn når det som her skjer før forberedende møte i domssaken har funnet sted. -
Det kan formentlig ikke være anledning til å reise som innsigelse under odelssaken krav om odelsfrihet, - således som den kjærende part hevder. -
Odelsfrigjørelsesskjønn gjelder nemlig alle odelsberettigede, ikke bare en odelsberettiget, som allerede er gått i gang med odelssøksmål.
Da kjennelse om odelsfrihet utelukker odelsløsning, måtte skjønnsforretningen til avgjørelse av odelsfrihetsspørsmålet foretas før odelssaken, som var satt i gang, avsluttes. - Den av herredsretten besluttede stansning finnes derfor vel begrunnet.
Spørsmålet om besitteren av odelsgodset kan godtgjøre grunnlag for odelsfrihet hører under odelsfritagelsesskjønnet og Sandvolds oppfatning, hvoretter det ikke skulle være adgang til å oppnå odelsfrihet, gir han ikke noen adgang til å protestere mot odelssøksmålets stansning all den stund spørsmålet ikke kan løses av annen rett enn det av 1/1 16/7 1907 §3 anordnede skjønn.
Skjønnsrett og den rett som avgjør odelssaker er forskjellige domstoler - som partene ikke har valg mellom - men som har hver sitt virkeområde. -
Herredsrettens avgjørelse blir derfor å stadfeste. Kjæremålet finnes så, lite begrunnet, at den kjærende part må tilsvare saksomkostninger, der settes til 100 kroner.
Slutning:
Herredsrettens kjennelse stadfestes.
I saksomkostninger for kjæremålssaken betaler Per Sandodden til Else Grønstad 100 - ett hundre - kroner.
Fullbyrdelsesfristen er 2 - to - uker fra denne kjennelses forkynnelse.
Side:300