Rt-1946-655
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1946-06-20 |
| Publisert: | Rt-1946-655 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 182/1946 |
| Parter: | Statsadvokat Jak E. Anderssen, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Gunnar Mellbye). |
| Forfatter: | Holmboe, Bahr, Grette, Schjelderup, Alten |
| Lovhenvisninger: | Avholdspliktloven (1936), Motorvognloven (1926) §17, §29, Avholdspliktloven (1936) §1, §7 |
Dommer Holmboe: Ved Midhordland herredsretts dom av 18 januar 1946 ble A frifunnet for tiltale etter
1) motorvognloven av 20 februar 1926. §29 annet ledd jfr. §17 annet ledd og
2) lov av 16 juli 1936 om pliktmessig avhold fra alkoholnytelse i visse stillinger §7, jfr. §1d.
Dommen var avsagt under dissens, idet rettens formann stemte for fellelse etter tiltalens punkt 2.
Påtalemyndigheten har påanket dommen for så vidt angår frifinnelsen i pkt. 2.
Som grunn for frifinnelsen anfører domsmennene «at en person som styrer en motorvogn under slep ikke kan betegnes som fører av motorvognen». I ankeerklæringen gjør påtalemyndigheten gjeldende at denne lovfortolkning er uriktig. Heri er jeg enig. Den som manøvrerer en motorvogn under sleping og sørger for styring og bremsing, må etter min mening ansees som fører i den forstand hvori loven av 1936 benytter dette uttrykk.
Jeg stemmer for kjennelse med slik
slutning:
Herredsrettens dom med hovedforhandling oppheves for så vidt angår frifinnelsen for overtredelse av lov nr. 2 av 16 juli 1936 §7 jfr. §1d.
Dommer Bahr: Jeg er enig med førstvoterende.
Dommerne Grette, Schjelderup og Alten: Likeså.
Side:656
Av herredsrettens dom:
- - - Retten finner det bevist at tiltalte natt til 8 juli 1945 som yrkessjåfør hadde kjørt bil O 6140 fra Bergen til Nesstun. Da han skulle returnere til Bergen hadde han ikke mere bensin og etter flere forgjeves forsøk fikk han til slutt fra Bergen en bil som skulle taue ham til byen.
Da de hadde kjørt noen hundre meter og var kommet omtrent til bedehuset før Hopsbroen kom sleperen mellom tvillinghjulene og de måtte stoppe. Her kom tilfeldigvis politi på kontroll og da man merket lukt av alkohol av tiltalte ble han tatt med til Bergen hvor det dog ikke lykkedes å få fatt i en læge til å ta blodprøve.
Retten finner det bevist at tiltalte umiddelbart før de begynte slepningen ble budt brennevin av en engelsk gast og tok en slurk av flasken, og tiltalte anslår det han drakk til ca. 2 drammer.
Ved det under saken fremkomne finner retten ikke at der er ført bevis for at tiltalte ved anledningen var påvirket av alkohol, hvorfor han for så vidt blir å frifinne.
Rettens flertall, domsmennene, antar at en person som styrer en motorvogn under slep ikke kan betegnes som fører av motorvognen og stemmer derfor for tiltaltes frifinnelse også i tiltalens post 2.
Rettens formann har stemt for tiltaltes fellelse i dette punkt. Det er visstnok ved Høyesteretts kjennelse i Rt-1940-p. 391 avgjort at en person som styrer en bil som flyttes noen meter med håndkraft ikke kan dømmes som kjører av bilen. Men den som styrer en bil som taues har et så stort ansvar på seg og trenger de samme kunnskaper som en vanlig bilkjører. Han må derfor etter lov 16 juli 1936 §1d betraktes som fører av motorvogn. - - -