Rt-1946-680

Instans:	Høyesterett - Dom
Dato:	1946-07-03
Publisert:	Rt-1946-680
Stikkord:	Strafferett, Krigsforbrytelser, Straffutmåling, Dødsstraff
Sammendrag:	Saken gjaldt spørsmål om straffutmåling for krigsforbrytelser.
Saksgang:	Høyesterett HR-1946-189, L.nr. 189/1946
Parter:	Påtalemyndigheten (statsadvokat Harald Sund) mot 1. A, 2. B, 3. C (høyesterettsadvokat Adam Hiorth)
Forfatter:	Larssen, Berger, Skau, Evensen, Stang
Lovhenvisninger:	Straffeloven (1902) §228, §229, §231, §232, §233, §62, Lov om adgang til å anvende dødsstraff (1945)

Dommer Larssen: Ved Eidsivating lagmannsretts dom den 20 mars 1946 ble A, B og C - under frifinnelse for enkelte av tiltalens poster - dømt til døden for forbrytelser mot provisorisk anordning av 4 mai 1945 §1, jfr. §3a, c og d, jfr. straffelovens §229 og §228 §232, alt sammenholdt med straffelovens §62, jfr. lov av 6 juli 1945. Dommen var enstemmig.

Angående de tiltaltes personlige forhold og deres straffbare handlinger henvises til lagmannsrettens domsgrunner.

De tiltalte har påanket dommen til Høyesterett, idet de finner straffutmålingen for streng. Som begrunnelse for ankene er anført:

1. De anvendte torturhandlinger var etter folkeretten tillatt som represalier mot Mil. org.'s opptreden som ansees å være folkerettsstridig.

2. De tiltaltes handlinger var utført etter overordnedes ordre og således under et uimotståelig press.

Side:681

3. Torturhandlingene var blott legemskrenkelser som i intet tilfelle hadde medført døden, og som - i de få tilfelle hvor offeret hadde fått varig mén - ikke kan sies å ha voldt varig mén av noen større betydning.

Om den førstnevnte anførsel bemerkes, at så vidt jeg kan se har ingen av de utførte torturhandlinger i virkeligheten vært utført som represalier. Formålet med represaliehandlinger fra en krigførendes side er å tvinge motstanderen til fremtidig å forandre sin opptreden og overholde de anerkjente regler for lovlig krigføring. Skal dette formål nåes, må så vidt skjønnes represaliehandlingene utføres på en slik måte at motstanderen får kjennskap til dem og til deres karakter av represalier. Dette følger av selve represaliehandlingenes art og karakter. De tyske torturhandlinger mot fanger har ikke hatt denne karakter. Under hele okkupasjonen fremkom ingen antydning fra tysk side om at torturhandlingene hadde den hensikt å være represalier i egentlig forstand mot Mil. org.'s aksjoner. Handlingene ble utført som tyske politiforanstaltninger under etterforskning for å skaffe frem opplysninger om forhold av interesse, - opplysninger som kunne gi anledning til straff mot nordmenn eller i tilfelle kanskje også til virkelige represaliehandlinger for å stanse de forhold hvorom opplysningene søktes. Det hadde ingen interesse at motstanderen fikk rede på disse undersøkelser. De «skjerpede forhør» utførtes derfor som et helt internt tysk anliggende og kan umulig i seg selv regnes som represaliehandlinger.

Det er etter dette overflødig for meg å drøfte spørsmålet om hvorvidt Mil.rg.s forskjellige aksjoner var folkerettsstridige handlinger, der som sådanne kunne gi lovlig foranledning til tyske represalier.

Angående anførselen om at torturhandlingene er utført etter overordnet tvingende befaling, kan jeg i det vesentlige henholde meg til hva derom er anført i lagmannsrettens dom. Positive opplysninger om at sådanne befalinger er utferdiget, foreligger ikke. I lagmannsrettsdommen uttales at både A og de andre tiltalte sikkert som tiden gikk i mange tilfelle anvendte tortur på eget tiltak, men sikkert også som regel i forståelse med sine foresatte. Lagmannsretten antar enn videre ikke at de tiltalte ville ha utsatt seg for noen alvorlig fare om de hadde unnslått seg å gjøre «tjenesteplikter» av den art det her er tale om. Riktigheten av dette siste punkt bestyrkes ved et par for Høyesterett fremlagte nye dokumenter, nemlig rapport fra Hans Latza, formann i SS Polizeigericht Nord, datert 4 desember 1945 og en fra dr. Helmut Schmidt, medlem av samme domstol, datert mars 1946. Den siste uttaler således blant annet: «Jeg beklager at Sicherheitzpolizei ikke gjorde oss kjent med tilfelle hvor nordmenn var blitt torturert. Gjerningsmennene hadde sikkert fått strenge straffer.» Det synes således klart at det fra denne domstols side ikke ville være reagert overfor en mulig etterlatenhet fra de tiltaltes side ved utførelsen av de «skjerpede forhør».

Jeg finner etter dette ikke ved straffutmålingen å kunne gå ut fra at de tiltalte er gått til sine torturhandlinger av den grunn at de har ligget under for sin plikt til å lystre en tvingende ordre.

Side:682

Det er da unødvendig å drøfte hvilken betydning en slik ordre i tilfelle skulle regnes å ha ved straffutmålingen for handlinger av den karakter som denne sak gjelder.

Som foran nevnt, er det i ankeerklæringen fremholdt at torturhandlingene kun er legemskrenkelser uten døden eller varig mén eller mén av betydning til følge. Fra alle de tre tiltaltes side har deres straffbare forhold imidlertid vært utført slik at de inngår under den provisoriske anordning av 4 mai 1945 §3 (jfr. lov av 6 juli 1945), - både under denne paragrafs litr. a - «voldt betydelig lidelse» -, dens litr. c - «gjentatte overtredelser av straffelovens kap. 21 og 22» - og dens litr. d - «foreligger særdeles skjerpende omstendigheter» -. Handlingene er ikke bare en rekke leilighetsvise overtredelser uten forbindelse med hverandre, men en gjennom flere år metodisk gjennomført sammenhengende rekke av grusomheter overfor norske patrioter som er falt i deres hender. Formildende omstendigheter har jeg ikke kunnet finne. Dette gir de tiltaltes opptreden sin straffrettslige karakter. Jeg finner at det vanskelig kan være tvil om at lovens strengeste straff her må komme til anvendelse.

Etter det anførte stemmer jeg for denne

S L U T N I N G :

Ankene forkastes.

Dommer Berger: Jeg er i det vesentlige og resultatet enig med førstvoterende.

Dommerne Skau, Evensen og justitiarius Stang: Likeså.

Av lagmannsrettens dom:

Tiltalte nr. 1, A er født xx.xx.1900 i Hannover, kriminalsekretær, for tiden i Akershus fengsel. Han er tysk statsborger, er gift og har 1 barn og er tidligere ustraffet.

Tiltalte nr. 2, B er født xx.xx.1908, kriminalassistent, for tiden i Akershus fengsel. Han er tysk statsborger, er gift og har 3 barn, er tidligere ustraffet.

Tiltalte nr. 3 C er født xx.xx.1908, kriminaloverassistent og sekretær, for tiden i Akershus fengsel. Han er tysk statsborger, er gift og har 1 barn, er tidligere ustraffet.

Tiltalte nr. 1 A er satt under tiltale ved denne rett etter

I. den alminnelige borgerlige straffelovs §233 som setter straff for den som forvolder en annens død eller som medvirker dertil, jfr. provisorisk anordning av 22 januar 1942 som skjerper straffen dersom forbrytelsen er foretatt sålenge Norge er i krig, jfr. provisorisk anordning av 4 mai 1945 om straffen for utenlandske krigsforbrytere §3 som skjerper straffen.

a. når det ved handlingen er voldt betydelig skade på legeme eller helbred, betydelig lidelse, langvarig frihetsberøvelse eller utstrakt ødeleggelse av fremmed eiendom,

b. når handlingen har hatt døden til følge selv om dette ligger utenfor gjerningsmannens forsett,

Side:683

c. når det foreligger gjentatte overtredelser av straffelovens kapitler 21, 22 og 25,

d. når det foreligger særlig skjerpende omstendigheter, jfr. lov nr. 3 av 6 juli 1945 om adgang til å anvende dødsstraff.

Grunnlaget for tiltalen er:

a. Natten til 17 april 1945 skjøt tiltalte under forsøk på arrestasjon i Johan Selmers gate 6, Oslo, etter at døren var blitt åpnet, 2 eller 3 skudd mot John Andresen etter at denne allerede var tilføyet ett eller flere skudd gjennom den lukkede entredør med den følge at Andresen avgikk ved døden.

II. den alminnelige borgerlige straffelovs §231 som setter straff for den som bevirker eller medvirker til at en annen tilføyes betydelig skade på legeme eller helbred, og som skjerper straffen dersom legemsbeskadigelsen er foretatt med overlegg og forbrytelsen har hatt døden til følge, jfr. §232 som skjerper straffen dersom legemsbeskadigelsen er utført ved kniv eller annen særlig farlig redskap, jfr. den under I nevnte provisoriske anordning av 22 januar 1942 og 4 mai 1945 og lov av 6 juli 1945.

Grunnlaget for tiltalen er:

b. I mars eller april 1943 på Nordstrand skjøt tiltalte ett eller flere skudd mot Ulrich Christian Kühn Gløersen, som etter å ha vært arrestert av bl.a. tiltalte, hadde forsøkt å rømme fra bilen med den følge av Gløersen avgikk ved døden.

c. Den 19 desember 1942 mishandlet tiltalte Øistein Jahren under forhør på Victoria Terrasse ved som leder av forhøret enten selv eller ved sine medarbeidere å skru treklemmer på begge bena hans og slå ham med forskjellige redskaper til hele kroppen var svart av størknet blod, uaktet fornærmede på forhånd hadde gjort oppmerksom på at han led av hjertefeil. Etter behandlingen ble fornærmede ført i bevisstløs tilstand tilbake til Møllergaten 19, hvor han ble kastet inn på gulvet i sin celle i kjelleretasjen, hvor han lå bevisstløs i fire dager før fengselsbetjenten tok seg av ham. Behandlingen, som medførte at han pådrog seg hjernebetennelse og giktfeber, gjorde ham så svekket, at etter at han ble sendt som NN fange til Natzweiler i juli 1944, hvorfra han ble evakuert til Schönberg, hadde den til følge at han avgikk ved døden den 3 oktober 1944 av galopperende tuberkulose.

III. den alminnelige borgerlige straffelovs §229 som setter straff for den som skader en annen på legeme eller helbred eller hensetter noen i avmakt, bevisstløshet eller lignende tilstand eller som medvirker hertil, og som skjerper straffen såfremt noen sykdom eller arbeidsudyktighet som varer over 2 uker eller noen uhelbredelig lyte, feil eller skade er voldt, jfr. de under I. nevnte provisoriske anordninger av 22 januar 1942 og 4 mai 1945 samt lov av 6 juli 1945.

d. Den 7 mars 1945 mishandlet tiltalte Arne Iversen under forhør på Victoria Terrasse ved som leder av forhøret å la Klinge tildele ham flere slag med knyttnever og flat hånd i hodet og over ørene, deretter på baksiden av knærne med kølleslag som forårsaket intens smerte og hadde til følge at knærne hovnet voldsomt opp. Under forhøret

Side:684

ble fornærmede også kommandert til å gjøre knebøyninger og armsvingninger til han falt over ende på gulvet, og ble deretter tildelt spark i siden og brystet. Deretter ble fornærmede på tiltaltes ordre ved to anledninger i avkledt tilstand og med sammenbundne ben og påsatt håndjern gjentatte ganger dukket under i kalt vann, og herunder ble fornærmede mens han satt i det kalde vannet av en ukjent tilstedeværende tysker dusjet med varmt vann over hodet.

e. Den 1 april 1945 mishandlet tiltalte Lise Børsum under forhør på Victoria Terrasse ved å sette benklemme som bie skrudd til og deretter riste i klemmen, så det oppstod smerter i tykkleggen. Noen dager senere ved forhør samme sted mishandlet han samme person ved å sette på benklemmer som ble skrudd så hårdt til at hun fikk gule og grønne merker i leggen og sterke smerter i flere dager.

f. Den 26 april 1943 mishandlet tiltalte Bjørg Quale under forhør på Victoria Terrasse ved å tilføye henne gjentatte slag i ansiktet og hodet med knyttaeve og flat hånd, så hun hadde hodesmerter i over et år, og deretter påsette henne benklemme under kneet på høyre ben, og skru denne så hårdt til at det forvoldte sterke smerter og hadde til følge at hun hadde vanskelig for å bevege seg på det i flere uker etterpå.

g. Den 17 oktober 1942 mishandlet tiltalte Helge Edgar Holmen under forhør på Victoria Terrasse ved å slå ham gjentatte ganger i ansiktet med knyttet neve, true med å skyte ham samt som leder av forhøret å la Feldmann slå ham med knyttnevene i ansiktet så kjøttet i munnen sprakk og han begynte å blø fra nese og munn, og deretter med gummibatong over hode, skuldre, rygg og nyreparti inntil han falt bevisstløs om, og sparket ham mens han lå bevisstløs på gulvet, så han mistet følelsen i høyre ben som ble gult og blått av sparkene.

h. Den 2 juni 1943 mishandlet tiltalte Ragnar Austad under forhør på Victoria Terrasse ved å påsette ham klemmer på ben og armer slik at høyre arm og høyre ben vissnet fullstendig bort med den følge at han ikke hadde full førlighet i armen før etter omkring ett års forløp, og at han fremdeles har merker på benene etter sår som oppstod etter klemmen. Videre slo tiltalte ham over sete, rygg og under fotsålene med gummibatong og knyttneve. Under behandlingen falt han flere ganger på gulvet og ble slått mens han lå der, og det ble også slått på klemmen. Endelig beordret tiltalte ham til å løpe rundt i rommet på de såre føttene mens de tilstedeværende stod på hver sin side av rommet og slo fornærmede hver gang han passerte dem. Behandlingen medførte at han mistet bevisstheten flere ganger. Endelig lot tiltalt en ukjent tysker stikke en glødende ståltråd inn under neglen på fornærmedes høyre hånds tommelfinger, hvilket forårsaket brannsår, men ingen smerter, da armen var helt følelsesløs etter behandlingen med klemmen.

i. Natten mellom 19 og 20 oktober 1942 mishandlet tiltalte Ivar Amundsen under forhør på Victoria Terrasse ved å piske ham med lærpisk over hoftene, knærne og lårene, så disse hovnet sterkt opp og han fikk nyrene sterkt skadet samt urinblødninger i 10 døgn etterpå, hodeverk og øresus i lengere tid samt svekkelse i venstre kne og lår som ennå merkes på grunn av skadede nerver.

Side:685

j. Den 12 januar 1943 mishandlet tiltalte Olav Skogen under forhør på Victoria Terrasse ved å påsette benklemmer som ble skrudd hårdt til under stadige trusler og slå på klemmene med køller og gummibatonger så det oppstod kraftige smerter i leggen og hadde til følge at den hovnet opp til en uformelig klump, deretter ved å piske ham på kroppen og på benene og slå ham i ansiktet så han falt i gulvet. Deretter lot tiltalte Reidar Haaland slå fornærmede på føttene med kølle inntil tærne var helt følelsesløse, og var med på å løfte ham i håret og slepe ham rundt på gulvet.

k. Den 1 mars 1943 mishandlet tiltalte på ny Olav Skogen under forhør på Victoria Terrasse ved som leder av forhøret å la en ukjent tysker slå ham i gulvet, deretter selv å slå fornærmedes kropp systematisk med tamper, stokker, køller og svøper og under anvendelse av strupetak. Under behandlingen mistet fornærmede flere ganger bevisstheten og den hadde til følge at fornærmede ble liggende syk i cellen i tre uker med høy feber, oppgulpning av blod og sterke indre smerter. Behandlingen hadde videre til følge at kroppen var blitt helt svart av blod etter slagene. Han fikk hjernerystelse og fikk slått brokk på høyre side.

l. Den 9 mars 1945 mishandlet tiltalte Birger Thisthal under forhør på Victoria Terrasse ved som leder av forhøret å la B, Schweier eller Nagell, slå ham over ørene med flat hånd, sparke ham over anklene og skinnleggen, slå ham med knyttneve i mellomgulvet, ryggen og hodet, samt ved å påsette håndjern som ble stadig strammet hårdere til, så de grov seg inn i huden, alt med den følge at fornærmedes venstre ankel hovnet sterkt opp, at han fikk stygge sår oppover begge leggene som han ennå har merker etter, og videre at venstre øre hovnet opp og han fikk smerter som han ennå har bak venstre øre etter behandlingen, samt at han fikk en brist på et ribben på høyre side. Deretter ble fornærmede avkledt og gjentatte ganger med påsatte hånd jern og sammenbundne ben dukket under i iskaldt vann.

m. I slutten av april eller begynnelsen av mai 1945 og utover mishandlet tiltalte Odd Wilhelm Thorson under gjentatte forhør på Victoria Terrasse ved å slå ham over hele kroppen med gummibatong mens han satt på en stol med håndjern på, så han falt i gulvet og fikk hjernerystelse, og ved å påsette benklemmer på begge ben. Under behandlingen som ble ledet av Fehmer, ble fornærmede av de tilstedeværende, herunder også av tiltalte, stadig sparket i kjønnsorganene og ble fortsatt slått over hele kroppen med kølle. Behandlingen hadde til følge at venstre side av venstre ben ble følelsesløst, ankelen delvis stiv, og han hadde blod i urinen i ca. 14 dager, og benene og kjønnsorganene hovnet opp.

IV. Den alminnelige borgerlige straffelovs §228 som setter straff for den som øver vold mot en annens person eller på annen måte fornærmer ham på legeme eller medvirker hertil, og som skjerper straffen dersom legemsfornærmelsen har til følge skade på legeme eller helbred eller betydelig smerte eller dersom den har døden til følge eller skaden er betydelig, jfr. den under I. nevnte provisoriske anordning av 4 mai 1945, samt lov av 6 juli 1945.

Side:686

Grunnlaget for tiltalen er:

n. I slutten av februar eller begynnelsen av mars 1945 gav tiltalte ordre til mishandling av Carl Oddvar Erichsen under forhør på Victoria Terrasse, nemlig ved å gi saksbearbeideren Klinge ordre om skjerpet forhør og kalde bad til tross for at Klinge hadde gjort bestemte innvendinger mot dette på grunn av Erichsens svekkede tilstand etter tidligere mishandlinger fra Klinges side, hvilket hadde til følge at Erichsen umiddelbart etter de kalde bad falt sammen og avgikk ved døden.

o. Den 8 mars 1945 mishandlet tiltalte Knut Martens Sinding Larsen under forhør på Victoria Terrasse ved som overordnet og mens han var til stede å la C bade fornærmede i iskaldt vann. Herunder tok tiltalte slangen fra varmtvannsbeholderen og sprutet på fornærmede med varmt vann.

Tiltalte nr. 2 B er satt under tiltale ved denne rett etter

I. den alminnelige borgerlige straffelovs §229, som setter straff for den som skader en annen på legeme eller helbred, eller hensetter noen i avmakt, bevisstløshet eller lignende tilstand eller som medvirker hertil, og som skjerper straffen såfremt noen sykdom eller arbeidsudyktighet som varer over 2 uker eller noen uhelbredelig lyte, feil eller skade er voldt, jfr. §232, som skjerper straffen når forbrytelsen forsettlig er utført på en særlig smertevoldende måte eller ved hjelp av gift eller andre stoffer der i høy grad er farlige for sunnheten eller ved kniv eller annet særlig farlig redskap, jfr. provisorisk anordning av 22 januar 1942 som skjerper straffen når forbrytelsen er foretatt så lenge Norge er i krig, jfr. provisorisk anordning av 4 mai 1945 om straffen for utenlandske krigsforbrytere §3 som skjerper straffen

a. når det ved handlingen er voldt betydelig skade på legeme eller helbred, betydelig lidelse, langvarig frihetsberøvelse eller utstrakt ødeleggelse av fremmed eiendom,

b. når handlingen har hatt døden til følge selv om dette ligger utenfor gjerningsmannens forsett,

c. når det foreligger gjentatte overtredelser av straffelovens kapitler 21, 22 og 25,

d. når det foreligger særlig skjerpende omstendigheter, jfr. lov nr. 3 av 6 juli 1945 om adgang til å anvende dødsstraff.

Grunnlaget for tiltalen er:

a. Natten til 17 april 1945 under forsøk på arrestasjon i Johan Selmers gate skjøt tiltalte med maskinpistol noen skudd gjennom døråpningen og traff John Andresen som stod på innersiden og forsøkte å lukke døren for å ta av sikkerhetslenken med den følge at han senere avgikk ved døden.

b. Natten mellom 26 og 27 april 1945 mishandlet tiltalte Gustav Alfred Ring under forhør på Victoria Terrasse ved å dukke ham under med hodet gjentatte ganger med påsatte håndjern og sammenbundne føtter i et badekar med iskaldt vann, og ved å påsette ham benklemmer som ble satt på like under kneet og skrudd til, hvoretter tiltalte sparket i klaven for at det skulle gjøre mest mulig vondt, samt ved

Side:687

å ta strupetak på ham og dunke hodet mot veggen. Behandlingen hadde til følge at han mistet bevisstheten flere ganger og at han ble delvis ufør.

c. Den 9 mars 1945 mishandlet tiltalte Birger Thisthal under forhør på Victoria Terrasse ved å slå ham over ørene med flat hånd, la Schweier sparke ham over anklene og skinnleggen, slå ham med knyttnever i mellomgulvet, ryggen og hodet, samt ved å påsette håndjern som ble stadig strammet hårdere til, så de grov seg inn i huden, alt med den følge at fornærmedes venstre ankel hovnet sterkt opp, at han fikk stygge sår oppover leggene som han ennå har merker etter, og videre at venstre øre hovnet opp og han fikk smerter som han ennå har bak venstre øre etter behandlingen, samt at han fikk en brist på et ribben på høyre side. Deretter ble fornærmere avkledt og gjentatte ganger med påsatte håndjern og sammenbundne ben dukket under i iskaldt vann.

d. Den 9 mars 1945 mishandlet tiltalte Roy Kolbjørn Edvard Lien under forhør på Victoria Terrasse ved å slå ham i hodet med knyttede never og sparke ham på kroppen og over leggene så han mistet bevisstheten 3 ganger, fikk brukket 2 ribben, ansiktet forslått og sår på leggene.

e. I løpet av januar og februar 1943 mishandlet tiltalte Thormod Nygaard flere ganger under forhør på Victoria Terrasse ved å slå ham i ryggen og lårene med tautamp og gummikølle, så han ble helt blå og ikke kunne sitte på flere dager, samt ved å helse ham opp og ned med et tau etter hodet.

Nygaard er senere funnet i gravene ved Trandum.

f. Den 2 februar 1945 mishandlet tiltalte Karl Marthinius Nilsen under transport til Victoria Terrasse ved å slå ham i ansiktet, deretter under forhør samme sted mens han hadde håndjern på, som strammet til så hendene ble blå og hovnet svært opp, å la en tilstedeværende nordmann sparke ham oppover leggene og slå ham i ansiktet med knyttneven, deretter ved å slå ham med en lang gummikøue og med tau med knuter på. Behandlingen hadde til følge at en tann ble slått ut, og at tennene på den ene side løsnet, så vei i underkjeven som i overkjeven.

Videre tok tiltalte, etter å ha beordret fornærmede til å foreta 150 knebøyninger, en elektrisk stråleovn som ble satt like inntil fornærmedes lår til det begynte å brenne i benklærne og han fikk brannsår. Mishandlingen gjentok seg under stadige forhør hele dagen, og fortsatte neste dag under medvirkning av tiltalte.

g. Den 31 januar 1945 mishandlet tiltalte Egil Hubert Lerstad under forhør på Victoria Terrasse ved å slå ham med kølle over hele kroppen mens han hadde håndjern på, som skar seg inn i håndleddene og bevirket at disse hovnet opp og fingrene ble følelsesløse.

h. I slutten av januar 1943 mishandlet tiltalte Sigrid Heide under forhør på Victoria Terrasse ved å slå henne i hodet med en gummikølle samt påsette benklemmer som han sparket i for å øke smertene. Behandlingen hadde til følge at benet ble blåsvart og forårsaket varige smerter som hun fremdeles har.

II. Den alminnelige borgerlige straffelovs §228 som setter straff

Side:688

for den som øver vold mot en annens person eller på annen måte fornærmer ham på legemet eller medvirker hertil, og som skjerper straffen dersom legemsfornærmelsen har til følge skade på legeme eller helbred eller betydelig smerte eller dersom den har døden til følge eller skaden er betydelig, jfr. den under i nevnte provisoriske anordning av 4 mai 1945.

Grunnlaget for tiltalen er:

i. I desember 1942 mishandlet tiltalte Karl Torsrud under forhør på Victoria Terrasse ved å slå ham gjentatte ganger med knyttnevene, så han falt av den stol han satt på.

j. Den 9 mars 1945 mishandlet tiltalte sammen med en ukjent tysker Egil Gundersen under forhør på Victoria Terrasse ved å dukke ham i iskaldt vann, mens han hadde håndjern på og benene bundet sammen med et slips samt holde hodet under vannet flere ganger, samt ved å stramme til fornærmedes slips så han fikk kvelningsfornemmelser.

k. Den 6 august 1942 mishandlet tiltalte Asbjørn Halvorsen under forhør på Victoria Terrasse ved å slå ham med jernkjetting, gummibatong, ridepisk og stokker.

l. Den 23 april 1944 mishandlet tiltalte Arthur Ragnar Andersen under forhør på Victoria Terrasse ved å slå ham over nyrepartiet med knyttede never, mens C banket ham med gummikølle i hodet og over skuldrene.

m. Den 25 april 1945 mishandlet tiltalte Thomas Hysing under forhør på Victoria Terrasse ved gjentatte ganger å slå ham i gulvet og derfra trekke ham opp etter håret, samt ved å tildele fornærmede som hadde håndjern på en rekke spark og slag med knyttneve og gummikølle så han fikk blodutredelse over hele ryggen.

Tiltalte nr. 3 C er satt under tiltale ved denne rett etter

I. Den alminnelige borgerlige straffelovs §233 som setter straff for den som forvolder en annens død eller som medvirker hertil, jfr. provisorisk anordning av 22 januar 1942 som skjerper straffen dersom forbrytelsen er foretatt så lenge Norge er i krig, jfr. provisorisk anordning av 4 mai 1945 om straffen for utenlandske krigsforbrytere §3 som skjerper straffen,

a. når det ved handlingen er voldt betydelig skade på legeme eller helbred, betydelig lidelse, langvarig frihetsberøvelse eller utstrakt ødeleggelse av fremmed eiendom,

b. når handlingen har hatt døden til følge selv om dette ligger utenfor gjerningsmannens forsett,

c. når det foreligger gjentatte overtredelser av straffelovens kapitler 21, 22 og 25,

d. når det foreligger særlige skjerpende omstendigheter jfr. lov nr. 3 av 6 juli 1945 om adgang til å anvende dødsstraff.

Grunnlaget for tiltalen er:

a. Den 1 februar 1945 kl. 13,30 skjøt han Reidar Knudsen utenfor Victoria Terrasse på 1,5 meters hold, etterat han hadde innhentet Knudsen som hadde forsøkt å rømme med den følge at han avgikk ved

Side:689

døden, og gav senere ordre til Grenziki at Knudsen skulle kremeres som ukjent.

II. Den alminnelige borgerlige straffelovs §229 som setter straff for den som skader en annen på legeme eller helbred eller hensetter noen i avmakt, bevisstløshet eller lignende tilstand eller som medvirker hertil, og som skjerper straffen såfremt noen sykdom eller arbeidsudyktighet som varer over 2 uker eller noen uhelbredelig lyte, feil eller skade er voldt, jfr. §232 som skjerper straffen når forbrytelsen forsettlig er utført på en særlig smertevoldende måte eller ved hjelp av gift eller andre stoffer, der i høy grad er farlig for sunnheten eller ved kniv eller annet farlig redskap, jfr. den under I. nevnte provisoriske anordning av 4 mai 1945.

Grunnlaget for tiltalen er:

b. I 1943 mishandlet tiltalte Ragnvald Seim under forhør på Victoria Terrasse ved å slå ham med knyttnever og gummibatong, sparke og vri ham i ørene, så han fremdeles lider av kjevebetennelse etter slagene.

c. Omkring 6 september 1943 mishandlet han Sven Borg Herslev Walnum under gjentatte forhør på Møllergaten 19, Victoria Terrasse og Grini ved å slå ham på munnen med knyttet neve, slå ham over ryggen med gummibatong, så han fikk blod i urinen i flere dager etterpå, slå ham over fingrene med linjal og påsette benklemme som ble så hårdt skrudd til at han besvimte, samt helse ham opp etter ørene samtidig som disse ble vridd rundt.

d. Den 15 mars 1944 mishandlet han Otto Micarlsen under forhør på Victoria Kino i Horten og på Victoria Terrasse ved å sparke ham så han falt, slo ham med 1 m lange og 1 tomme tykke stokker så 4 av disse ble slått i stykker og Micarlsen falt besvimt om på gulvet, piske ham med 2 gummipisker over sete og rygg, slå ham med knyttneven i ansiktet, samt trekke ham etter håret, samtidig som han slo ham i ansiktet med knyttet hånd.

e. Den 31 januar 1945 mishandlet tiltalte Alf Berg under forhør på Victoria Terrasse ved å slå ham med gummikølle og andre redskaper, så han ble fryktelig tilredt. Berg ble skutt den 9 februar 1945.

f. Den 31 januar 1945 mishandlet tiltalte Egil Hubert Lerstad under forhør på Victoria Terrasse ved å tilføye ham ørefiker med slik kraft at fornærmede flere ganger falt over ende, hvoretter han på gulvet ble tildelt spark i rygg og mage, deretter ved å sette på ham håndjern som ble strammet slik at hendene hovnet opp og ble følelsesløse.

g. Den 1, 2 og 3 februar 1945 mishandlet tiltalte Karl Martinius Nilsen, først under arrestasjonen i Galgeberget 3, ved å slå ham i ansiktet med en lommelykt så han besvimte, deretter under transport til Victoria Terrasse ved å slå ham i ansiktet, deretter under gjentatte forhør samme sted mens han hadde håndjern på som strammet seg til så hendene ble blå og hovnet svært opp, å la en tilstedeværende nordmann sparke ham over leggene og slå ham i ansiktet med knyttneve. Da håndjernene etter første dag ble tatt av, var de så stramt påsatt at huden rundt håndleddene fulgte med og hendene så opphovnet at gifteringen hadde trengt inn i kjøttet på fingrene. Under de fortsatte forhør mishandlet tiltalte ham ved å slå ham med knyttnevene mens

Side:690

B og en tilstedeværende nordmann slo ham med tau og gummikølle. Behandlingen hadde til følge at en tann ble slått ut og at tennene på den ene siden løsnet så vel i overkjeven som i underkjeven. I tiltaltes tilstedevær og med dennes samtykke tok deretter B etter å ha beordret fornærmede til å foreta 150 knebøyninger, en elektrisk stråleovn som ble satt like inn til fornærmedes lår til det begynte å brenne i benklærne og han fikk brannsår.

h. Den 17 februar 1945 mishandlet tiltalte Ivar Bredo Grandre under forhør på Victoria Terrasse ved å slå ham i hodet med knyttneve, så gebisset ble slått i stykker og han fikk bloduttredelser rundt øyet i 14 dager etterpå, samt slå ham med gummibatong.

i. Den 26 og 27 februar 1945 mishandlet tiltalte Nicolai Brinchmann under gjentatte forhør på Victoria Terrasse ved å slå ham i ansiktet med knyttneve, sparke ham på skinnleggen med store støvler så han fikk sår som var synlige i 4 uker samt slå ham med gummibatong over ryggen.

j. Den 1 og 2 februar 1945 mishandlet han Gunnar Hammerick under forhør på Victoria Terrasse ved å slå ham med knyttet neve i ansiktet så ansiktet ble oppslått og blodig og ellers over hele kroppen med en gummibatong.

k. Den 2 mars 1945 mishandlet tiltalte Knut Martens Sinding Larsen under forhør på Victoria Terrasse ved å slå ham voldsomt i hodet, deretter ble fornærmede satt på kanten av en stol med låste håndjern foran knærne etter at et avsaget kosteskaft ble stukket inn mellom albuene og krehasene slik at han ble låst fast, hvorpå stolen ble nappet bort så han falt i gulvet. Tiltalte slo ham deretter over setet med en elastisk politikølle. Etter en pause fortsatte forhøret med samme mishandling og herunder sparket tiltalte opp leggene på fornærmede så de ble blodige. Deretter beordret tiltalte Nagel til å påsette benklemme på fornærmedes venstre kne. Klemmen ble skrudd hårdt til og hadde til følge at fornærmede ennå ikke har full førlighet i benene.

l. Den 8 mars 1945 mishandlet tiltalte på ny Knut Martens Sinding Larsen under forhør på Victoria Terrasse ved å påsette automatisk strammende håndjern og deretter gjentatte ganger i avkledt tilstand dukke ham under i iskaldt vann inntil fornærmede mistet bevisstheten. Etter badet lot tiltalte som leder av forhøret en ukjent tysker slå fornærmede på kjønnsorganene med en pisk. Deretter ble fornærmede av tiltalte igjen puttet i badet og utsatt for samme neddukning.

m. Den 9 mars 1945 mishandlet tiltalte Roy Kolbjørn Edvard Lien under forhør på Victoria Terrasse og under åstedsbefaring på Røa ved å slå ham i ansiktet og på kroppen med kryttneven, sparke ham på leggene så han mistet bevisstheten tre ganger og fikk to ribben knekket, hvoretter tiltalte fortsatte med slag og spenn så fornærmede fikk sår på leggene, «blå øyne» og opphovnet ansikt. Tiltalte tok deretter et silkeskjerf som ble strammet rundt halsen på fornærmede så han besvimte to ganger, hvoretter tiltalte under fortsatt forhør igjen mishandlet fornærmede med slag og spenn.

n. I mars-april 1945 mishandlet tiltalte Franz Mark under forhør på

Side:691

Victoria Terrasse og Møllergaten 19 ved å slå ham med gummikølle og en stol og sparke ham over hele kroppen så han ble helt oppslått og fikk blødende sår.

III. Den alminnelige borgerlige straffelovs §228 som setter straff for den som øver vold mot en annens person eller medvirker hertil, og som skjerper straffen dersom legemsfornærmelsen har til følge skade på legeme eller helbred eller betydelig smerte, eller dersom den har døden til følge eller skaden er betydelig, jfr. den under I. nevnte provisoriske anordning av 4 mai 1945.

Grunnlaget for tiltalen er:

o. Den 13 juni 1944 mishandlet tiltalte Erik Freberg under forhør på Victoria Terrasse ved å slå ham over rygg og lår med bambusstokk og blykabel samt ta kvelertak og klemme til, så han gispet etter pusten.

p. I tiden 24 til 28 august 1944 mishandlet tiltalte Kjell Brekke under gjentatte forhør på Victoria Terrasse ved å slå og sparke ham, så han fikk kløvet tungespissen samt brenne ham med sigaretter, og under det siste forhøret slå ham i hodet med en kleshenger.

q. Den 26 februar 1945 mishandlet tiltalte Per Arnt Hoel under forhør på Victoria Terrasse ved å slå ham i ansiktet, brystet og mellomgulvet med knyttet neve, sparke ham over leggene og lårene, dunke ham i lysken med kneet samt slå ham med en 60 cm lang ridepisk (lærpisk).

r. Den 21 eller 22 september 1944 mishandlet tiltalte Kjell Arboe Schøyen under forhør på Victoria Terrasse ved å slå ham med gummibatong og tildele ham kraftige slag i ansiktet med flat hånd.

s. Omkring 19 september og 28 september 1944 mishandlet tiltalte Ingolf Nordstrøm under forhør på Akershus ved å tildele ham kraftige slag i ansiktet med knyttnevene samt slå ham med gummibatong over rygg, nakke og lår.

t. I slutten av april 1944 mishandlet tiltalte Arthur Ragnar Andersen under gjentatte forhør på Victoria Terrasse ved å slå ham over skuldrene og i hodet med en 30 cm lang gummikølle samt tildele ham ørefiker.

u. I tiden fra 6 desember 1943 til april 1944 mishandlet tiltalte Rolf E. Pettersen gjentatte ganger ved å slå ham med gummikølle. Pettersen er etter kapitulasjonen funnet i gravene på Trandum.

v. I tiden fra desember 1943 til april 1944 mishandlet tiltalte gjentatte ganger Odd Kristiansen under forhør på Victoria Terrasse ved å tildele ham slag med gummikølle. Kristiansen er etter kapitulasjonen funnet i gravene på Trandum.

w. Den 9 mars 1945 mishandlet tiltalte Egil Gundersen under forhør på Victoria Terrasse ved å slå ham i ansiktet med et kvinnehode i relieff.

Det er under 11 mars 1946 etter Riksadvokatens ordre utferdiget tilleggstiltalebeslutning mot tiltalte nr. 2 B og tiltalte nr. 3 C til fellelse etter §1 i provisorisk anordning av 4 mai 1945, som setter straff for handlinger som etter sin art går inn under norske straffebestemmelser, når de i strid med krigens lover og sedvaner er begått av fiendtlige borgere eller andre utlendinger som har stått i

Side:692

fiendens tjeneste eller hørt under ham, og handlingen er rettet mot nordmenn eller norske interesser, jfr. §3, som skjerper straffen

a. når det ved handlingen er voldt betydelig skade på legeme eller helbred, betydelig lidelse, langvarig frihetsberøvelse eller utstrakt ødeleggelse av fremmed eiendom,

b. når handlingen har hatt døden til følge selv om dette ligger utenfor gjerningsmannens forsett,

c. når det foreligger gjentatte overtredelser av straffelovens kapitler 21, 22 og 25,

d. når det foreligger særlige skjerpende omstendigheter, jfr. den alminnelige borgerlige straffelovs §231 som setter straff for den som bevirker eller medvirker til at en annen tilføyes betydelig skade på legeme eller helbred, jfr. §232 som skjerper straffen dersom legemsbeskadigelsen er utført på en særlig smertevoldende måte, jfr. provisorisk anordning av 22 januar 1942 som skjerper straffen dersom forbrytelsen er foretatt så lenge Norge er i krig, jfr. lov nr. 3 av 6 juli 1945 om adgang til å anvende dødsstraff.

Grunnlaget for tiltalen er:

Under stadige forhør som begynte den 9 januar 1943 og som fortsatte i 4-5 dager på Victoria Terrasse, mishandlet de tiltalte Rolf William Ruud ved å slå ham over hele kroppen med en gummibatong, en tautamp med flettede knuter, en flettet lærpisk og en lyskabel med kobberkjede. Under behandlingen ble fornærmede lagt over en stol og andre ganger lagt nesegrus på gulvet mens han ble slått. Herunder ble han også sparket i underlivet. Allerede etter første dags forhør var fornærmede så utmattet at han måtte støttes da han gikk. Han var blå og gulfiolett fra nakken til anklene etter slagene, og kunne bare ligge på maven.

Forhørene fortsatte de følgende dager på samme måten. En av disse dagene ble fornærmede også tatt med en tur til Nittedal for å påvise slipp. Her ble fornærmede slått over ryggen av de tiltalte med en tommetykk bjerkestokk til han falt over ende.

Fornærmede fikk slike smerter etter behandlingen at han ikke kunne ligge, men måtte stå på hendene og knærne i sengen. Det var blod i urinen og i avføringen, som holdt seg i tre måneder, og fornærmede hadde vondt i nyrene et års tid etterpå.

Etter siste gangs forhør regnet fornærmede med at han ikke kunne greie mer mishandling uten å røpe noe, og foretok derfor selvmordsforsøk ved å skjære over pulsåren og alle senere på venstre hånd i sin celle. Forsøket ble imidlertid oppdaget, og han ble kjørt til Sinsen krigslasarett, hvor han fikk blodoverføring og ble operert. Fornærmede lå til sengs 4-5 uker.

Tiltalte nr. 1 A ble ansatt i det tyske ordenspolitiet i 1920 trådte inn i nazistpartiet i 1933 og kom inn i sikkerhetspolitiet i 1937. Han kom til Oslo i januar 1942 i avdeling 4 som ble ledet av kriminalrat Fehmer. Han hadde titel av kriminalsekretær.

Tiltalte nr. 2 B var tidligere mekaniker, var en tid arbeidsløs og begynte i det tyske politi i 1936. Han var først i en forvaltningsavdeling, så i grensepolitiet og kom i slutten av 1940 inn i sikkerhetspolitiet. Fra 1941 har han tjenestegjort i Norge.

Tiltalte nr. 3 C var tidligere mekaniker, kom inn i

Side:693

landspolitiet, ble partimedlem i 1937 og i 1941 overført til sikkerhetspolitiet og kom til Norge i oktober 1942. Også disse to tiltalte har tjenestegjort i den avdeling som Fehmer ledet.

De tiltalte nr. 1 og 3 er satt under tiltale først og fremst etter straffelovens §233, for tiltalte nr. 1's vedkommende for drap av John Andresen og for tiltalte nr. 3 for drap av Reidar Knudsen. Tiltalte nr. 1 er dessuten satt under tiltale etter straffelovens §229 for legemsbeskadigelse med døden til følge av Gløersen og tiltalte nr. 2 B etter samme lovbestemmelse for legemsbeskadigelse med døden til følge av John Andresen.

Om tilfellet John Andresen anser retten følgende bevist:

Det tyske politi hadde fått underretning om at Reidar Andresen som bodde hos sine foreldre i Johan Selmers gate 6, Oslo, var våpensjef for en gruppe av Mil. org. Reidar Andresen skulle derfor arresteres. Tiltalte nr. 1, tiltalte nr. 2 og en tolk innfant seg derfor i Andresens bolig i Johan Selmers gate 6 i Oslo natten til 17 april 1945. De ringte på entredøren og det kom en ung mann i pyjamas ut og lukket opp på klem. Det ble sagt at han straks måtte lukke opp da det var det tyske politi som skulle inn. Døren ble imidlertid ikke åpnet med en gang og den unge mann på den annen side av døren holdt imot da de tiltalte trykket på for å få døren opp.

Da det på denne måte ble gjort motstand mot politiets inntrengen, skjøt tiltalte nr. 1 to skudd gjennom dørfyllingen i om lag 1,20 meters avstand fra gulvet. Omtrent samtidig skjøt tiltalte nr. 2 gjennom døren noe høyere oppe. Døren ble nå åpnet og Richard Andresens bror som hadde stått på den annen side seg sammen bak døren. De tiltalte og tolken trengte inn i forstuen. John Andresens mor kom frem i døråpningen fra kjøkkenet til en gang som førte inn til soveværelset hvor døren stod oppe. Tiltalte nr. 1 fyrte av et skudd innover mot soveværelset. Skuddet streifet fru Andresen i låret. Det ble antagelig fyrt av ytterligere noen skudd mens de to tiltalte var i forstuen. En annen avdeling av tyskere som hadde besatt en annen inngang i gården, kom nå opp i leiligheten. Fru Andresen ble arrestert og John Andresen, som var blitt såret, brakt på krigslasarettet. Mens tyskerne var i leiligheten tilvendte tiltalte nr. 1 seg vel tre tusen kroner som han fant i en kommodeskuff og tilhørte Richard Andresen. Han tok også med seg Richard Andresens garderobe og to andre tyskere byttet om sine gamle hatter med to bedre som hang i entreen. John Andresen var rammet av minst fire skudd. Han ble underkastet operasjon på sykehuset, men døde den 21 april av de skader som var voldt ham. Retten anser det bevist at de tiltalte nr. 1 og 2 da de avfyrte sine skudd, tiltalte nr. 1 med pistol, tiltalte nr. 2 med maskinpistol, var på det rene med at de kunne ramme dødelig John Andresen som stod på den annen side av døren. Retten anser det også på det rene at de skuddsår som John Andresen er tilføyet, dels fra tiltalte nr. 1's pistol og dels fra tiltalte nr. 2's maskinpistol, tilsammen har voldt at han avgikk ved døden. Retten finner imidlertid at de tiltalte ikke kan straffes for sitt forhold. Det gjaldt her å få fengslet en mann som de visste var våpensjef for en avdeling av Mil. org.

Organiseringen av hemmelige militære hjemmestyrker tok som kjent til i 1941. Bevegelsen strakte seg over hele landet og ble samlet under

Side:694

en sentral ledelse i Oslo. I 1945 hadde den mer enn 40 tusen medlemmer delt på distrikter (regimenter), områder (bataljoner), grupper (kompanier), tropper og lag. Bevegelsen var underlagt hærens overkommando i England og dens oppgave var i sin tid å delta i frihetskampen og etter særskilt oppdrag å foreta enkelte sabotasjehandlinger. Både den tyske Wehrmacht og det tyske politi fryktet Mil. org. Det var meget om å gjøre for dem å få den revet opp og helst tillntetgjort. De hadde erfaring for at Mil. org.s folk hadde våpen og i gitt tilfelle også brukte disse.

Når okkupantens politi skulle foreta arrestasjon eller annen aksjon mot Mil. org.s folk, måtte det derfor være forberedt på å bli møtt av væpnet motstand. For å hindre egne tap måtte de derfor også være berettiget til å bruke sine skytevåpen når de hadde grunn til å frykte for at det ville bli gjort motstand. Når det i dette tilfelle ble lagt hindringer i veien for politiets inntrengen, var det derfor ikke urettmessig at de tiltalte skjøt for å bryte den motstand som ble gjort. Det viste seg at våpensjefen, Richard Andresen, tilfeldigvis ikke var hjemme den natt og at det ikke ble oppbevart våpen i leiligheten, men de tiltalte hadde grunn til å tro at den hindring som ble gjort mot deres inntrengen skjedde med det for øye å forberede væpnet motstand.

Domsmennene Høgaasen og Drevsjø finner at de tiltalte burde innskrenket seg til å skyte skremmeskudd så lavt at de ikke risikerte å drepe den som hindret dem i å komme inn. Først når det ble ytet videre motstand, ville en anvendelse av skytevåpnet som de tiltalte gjorde vært berettiget.

Tilfellet Ulrich Gløersen. (Tiltalte nr. 1, tiltalepost b).

Gløersen som inntok en viktig stilling i det hemmelige etterretningsvesen var arrestert og ble sammen med A, en annen tysker og en norsk sjåfør kjørt ut til sin bolig ved Nordstrand. A skulle foreta en ransaking i hans hjem og imens kjørte bilen ned en sidevei for å snu. Herunder fikk Gløersen anledning til å flykte. Da A kom tilbake og fikk rede på dette, ble ikke straks noen forfølgning opptatt, men da han på tilbakeveien til Oslo ved Nordstrand stasjon fikk øye på Gløersen ved et hus ovenfor veien, ble bilen stanset og A og den annen tysker sprang ut og oppover mot Gløersen. Da Gløersen på anrop ikke stanset og hadde utsikt til å unnvike, avfyrte A et skudd mot ham på 25-30 meters avstand. Retten antar at A skjøt etter benene, men da Gløersen bøyde seg ned ble han rammet i hodet og døde på stedet. Det var i dette tilfelle tiltaltes forsett å ramme Gløersen så han ikke kunne fortsette flukten, men det var ikke hans forsett å ramme ham dødelig.

Retten finner at tiltalte i dette tilfelle ikke har overskredet den grense som må settes for det tyske politis adgang til å bruke skytevåpen. Da Gløersen var et viktig ledd i det illegale arbeid, var det meget om å gjøre å hindre hans flukt og det kunne politiet under de forhånden værende omstendigheter vanskelig gjøre uten å stanse ham ved skudd. Retten finner derfor at forholdet ikke er straffbart og at tiltalte må bli frifunnet for denne post.

Tilfellet Reidar Knudsen. (Tiltalens post a. mot C).

Reidar Knudsen var arrestert og var forsyningssjef for et område av Mil. org. Den 1 februar 1945 kom tiltalte nr. 3 med bil til Victoria Terrasse. Knudsen var med i bilen. Tiltalte bad Knudsen om å ta imot

Side:695

en sekk poteter som sjåføren hadde på bilens tak. Knudsen rakte hendene i været og idet han får tak i potetsekken, slenger han den mot tiltalte og springer sin vei. Tiltalte fulgte ham ned over gaten og tok ham igjen, men da tiltalte ville innhente ham, tildelte Knudsen tiltalte to slag under haken. For å hindre at Knudsen skulle unnslippe, trakk tiltalte sin revolver og skjøt ham ned på kort avstand. Retten finner også i dette tilfelle at tiltalte ikke kan straffes for denne handling. Det var all utsikt til at Knudsen ville fortsatt flukten og kunne kommet seg unna.

Domsmennene Høgaasen og Drevsjø mener at tiltalte bør felles i denne post, da han etter deres mening burde innskrenket seg til å skyte Knudsen i benet for å hindre hans flukt.

De andre forhold som er nevnt i tiltalebeslutningene gjelder forskjellige torturhandlinger som de tiltalte har gjort seg skyldige i i sine stillinger i det tyske politi. Praktisk talt alle ofrene for mishandlingene har hatt tilknytning til Mil. org. Om de enkelte poster bemerkes:

Tiltalte nr. 1 A.

Post c.

Retten anser det bevist at Øistein Jahren er behandlet slik som nevnt i tiltalebeslutningen og med de følger som er nevnt der, men den kan ikke anse fullt bevis ført for at A har vært til stede og således er ansvarlig for denne mishandling. Denne tvil må komme tiltalte til gode, hvorfor han vil bli frifunnet for denne tiltalepost.

Post d.

Det er på det rene at Iversen er behandlet slik som nevnt i tiltalebeslutningen. Tiltalte A ledet forhøret og behandlingen foregikk etter hans ordre og med hans billigelse. A var til stede iallfall ved det ene av dukningsforsøkene og det annet ble også utført etter hans ordre. Det er imidlertid ikke godtgjort at den dusjing med varmt vann som fant sted ble foretatt med tiltaltes billigelse.

Følgen av behandlingen var at Iversen fikk sprengt en trommehinne og fikk knekket et ribben.

Post e.

Lise Børsum ble tatt under behandling på Victoria Terrasse 27 april 1943 og ikke som i tiltalebeslutningen nevnt 1 april 1945. Retten anser det bevist at tiltalte satte på henne benklemmen og skrudde den til ved den anledning. Selv om tiltaltes overordnede Fehmer også var til stede ved den anledning, er tiltalte ansvarlig for handlingen. Ti dager senere Ivar A sammen med Fehmer på Grini der fru Børsum ble behandlet på samme måten, men retten kan ikke anse det helt bevist at det denne gang var tiltalte som satte på klemmen. Han vil derfor i denne post bare bli dømt for mishandlingen på Victoria Terrasse. Følgen av behandlingen var i begge tilfelle at fru Børsum hadde ondt i benet i flere dager etterpå.

Post f er frafalt av statsadvokaten. Tiltalte blir derfor å frifinne for denne post.

Post g.

Helge Edgar Holmen ble arrestert 17 oktober 1942 og brakt til avhøring på Victoria Terrasse av tiltalte. Da Holmen ikke ville gi opplysninger, ble han tildelt knyttneveslag i ansiktet av tiltalte, liksom flere

Side:696

andre tyskere som var til stede slo løs på ham blant annet med gummibatong. Holmen besvimte to ganger under behandlingen og ble kalt til bevissthet ved spark i siden. Det var A som ledet forhøret og eksaminerte Holmen som imidlertid ikke har fått varig mén av behandlingen.

Post h.

Ragnar Austad ble arrestert 27 februar 1943 og ble samme aften tatt i forhør på Victoria Terrasse. Han var i den følgende tid flere ganger under forhør og mishandling uten at tiltalte nr. 1 hadde noe med dette. Den 2 juni 1943 var det imidlertid tiltalte som ledet forhøret. Tiltalte satte da på ham benklemme på høyre ben og skrudde til. Etter hvert under forhøret ble klemmen skiftet over og skrudd til vekselvis på benene og på armene. Foruten tiltalte var to andre tyskere til stede og han ble av alle tre slått over ryggen og sete med gummi-batonger og falt flere ganger i gulvet. Han ble også slått mens han lå over ende. Det ble også slått på benklemmen mens den var skrudd på benet eller armen, noe som var særlig smertefullt. Etterat klemmen var tatt av ble Austad lagt på ryggen på gulvet og slått under fotsålene med gummibetong. Deretter ble han beordret til å løpe rundt i rommet mens A og de andre tyskere stod på hver sin side og slo til Austad hver gang han passerte. Tyskerne moret seg kostelig over denne behandling som varte til Austad falt om og mistet bevisstheten. Senere ble han lagt på ryggen på et bord og det ble heldt skittenvann i nesen og munnen på ham så han måtte svelge det. En av de tilstedeværende stakk også en glødende ståltråd inn under neglen på hans tommelfinger så det ble brannsår. Da Austad skulle bringes tilbake til fengslet kunne han ikke gå ved egen hjelp.

Resultatet av behandlingen var at høyre arm visnet bort. Det samme var tilfelle med høyre ben fra kneet og nedover. Han hadde ikke full førlighet i armen før etter om lag ett års forløp. Austads høyre ben er ennå ikke helt bra. Etterat Austad var kommet tilbake til fengslet, måtte han holde sengen i om lag en måned. Han hadde voldsomme oppkastninger og blod i urinen i flere uker. De første dagene kunne han ikke få føde i seg og først etter tre-fire dagers forløp kunne han skjevis ta mot kokt melk. Han hadde bloduttredelser og sår på ryggen. Senere ble Austad sendt til Sachsenhausen i Tyskland og var under oppholdet der fremdeles dårlig i benene. Han antas ikke å få varig mén av behandlingen. Da det var tiltalte som ledet forhøret, selv tok del i mishandlingene og ikke skred inn overfor noen andre av deltagerne, er han ansvarlig for disse.

Post i.

Ivar Amundsen ble tatt i forhør natten mellom 19 og 20 oktober 1942 på Victoria Terrasse. Der var til stede Fehmer, A og to andre tyskere. Amundsen ble i løpet av natten behandlet i fire omganger: Først ble han lagt på ryggen og hodet ble dunket mot gulvet til han besvimte. Etterat han var kommet til bevissthet, ble han lagt på magen, en tysker klemte med kneet hodet hans ned mot gulvet mens tiltalte nr. 1 og en annen tysker slo løs på ham med lærpisk. Etter en pause ble dette gjentatt. Da var det Fehmer og tiltalte som behandlet ham. Under denne behandling besvimte Amundsen på ny. Det ble nå en pause. Tyskerne fikk inn smørbrød og øl, mens de satte på en grammofon med

Side:697

dansemusikk. Deretter ble Amundsen på ny lagt på gulvet, den samme tysker holdt hodet hans ned mot gulvet og tiltalte pisket løs på ham til han besvimte på ny. Da Amundsen kom til bevissthet sa tiltalte til ham at dette bare var en forsmak på hva han ville utsette seg for så fremt han ikke ville gi opplysninger. Etter behandlingen kunne Amundsen ikke gå ved egen hjelp, men ble slept ned til bilen. Behandlingen varte i fire timer. Amundsen lå bevisstløs i to døgn, nyrene var skadet og han hadde blod i urinen i ti dager. Hjertevirksomheten var også svekket. Han hadde hodepine og øresus i flere måneder og hadde en tid vanskelig for å tale. Dessuten var han blå og gul over hele kroppen. Noe lægetilsyn fikk han ikke.

Amundsen har ikke fått varig mén, om han enn fremdeles er noe svekket i benene på grunn av skadede nerver.

Post j.

Olav Skogen ble arrestert 12 januar 1943 og brakt til kjelleren på Victoria Terrasse. Etter en time ble han hentet opp til avhøring og forhøret ble ledet av A. Det ble satt på ham benklemmer som ble skrudd til så benet svulmet opp. Det ble slått på klemmen og på benet for å øke smerten. Da Skogen etterpå reiste seg opp ble han slått i gulvet. Han ble så tatt i håret og reist opp og ble deretter slått med gummikøller. A gav ordre til at benklemmer skulle settes på og må som leder av forhøret være ansvarlig for den mishandling Skogen ble tildelt.

Post k.

Den 1 mars 1943 ble Skogen om kvelden hentet til Victoria Terrasse og senere brakt opp til tiltaltes kontor der tiltalte og to andre tyskere var til stede. Han ble meget snart slått i gulvet hvoretter han fikk benklemmer på begge ben og A slo løs på ham med en tamp. Tiltalte slo systematisk fra benene oppover til skuldrene. Da tiltalte ble trett, ble han avløst av en annen tysker. Under forsøket på å presse opplysninger ut av ham ble det tatt kvelertak i strupen på Skogen, så ble det løsnet litt på taket og spurt om han ville svare, og når det ikke ble gitt svar, ble det klemt til igjen. Da benklemmene ble tatt av benet, ble de anbrakt på armene. Skogen besvimte under behandlingen. Tiltalte og hans hjelpere drakk brennevin under sitt arbeid. Det ble også rakt en kopp vann til Skogen, men da han strakk hånden ut etter koppen, ble den slått til side og det ble sagt ham at han skulle få øl såfremt han ville gi de nødvendige opplysninger. Til slutt ble Skogen lagt med hodet på en taburett. Det ble tatt frem en svær øks og tyskerne truet ham med at han nå skulle halshugges. Da besvimte han på ny. Etter behandlingen var Skogen vissen i armer og ben. Han kunne ikke stå på benene, hadde blodoppstøt, kunne ikke ta føde til seg på noen dager, hadde ondt i magen og i lengere tid høy feber. Lægen i fengslet sa at han hadde fått hjernerystelse. Hans nerver er fremdeles svekket og han er dårlig i det ene kne. Alle tre tyskere som var til stede ved behandlingen 1 mars var like delaktige i mishandlingen. Den ble ledet av A som var den mest aktive.

Post l.

Birger Thisthal er 9. mars 1945 behandlet slik som nevnt i tiltalebeslutningen under en avhøring som ble ledet av tiltalte A som den hele tid overvar behandlingen.

Side:698

Post m.

Odd Wilhelm Thorson har i slutten av april eller i begynnelsen av mai 1943, ikke som i tiltalebeslutningen nevnt 1945, vært underkastet tre behandlinger av A sammen med to andre tyskere, deriblant Fehmer. Først ble han etterat han hadde tatt av seg jakken forsynt med håndjern og deretter av alle tre slått med gummibatong. Tiltalte og en annen tysker satte på ham benklemmer, hvoretter de på ny slo løs på ham til han falt over ende. Da han lå på gulvet sparket tiltalte og en annen tysker ham i skrittet flere ganger. Benklemmer ble avvekslende løsnet og skrudd til. Da avhøringen var resultatløs, ble Thorson kjørt til Grini hvor det ble foretatt konfrontasjon. Tyskerne fikk heller ikke nå noe ut av ham, hvoretter han på ny ble undergitt samme behandling med benklemmer, slag og spark.

Thorson fikk oppsvulmede ben, en lettere hjernebetennelse og var slått til blods.

En natt tre-fire dager senere kom tiltalte og en annen tysker inn til Thorson og forlangte at han skulle stå opp. Da han på grunn av de lidelser han hadde på grunn av den tidligere behandling ikke kom fort nok avsted, ble han sparket av tiltalte og hans hjelpere. Thorson ble brakt inn på et rom på Grini der det på ny ble satt på ham benklemmer og han ble slått og sparket. Det var tiltalte som eksaminerte og ved denne anledning var det hans hjelpere som utførte mishandlingene. Da Thorson noe senere ble sendt til Tyskland, var han fremdeles hoven i benene og fikk betennelse i de sår benklemmene hadde voldt. Han har fremdeles deformert tykklegg og er stiv i den ene ankel. Han hadde opphoven pung og blod i urinen i fire-fem uker etter behandlingen.

Post n.

Retten kan ikke finne tilstrekkelig bevis ført for at tiltalte har gitt ordre til at Carl Oddvar Erichsen skulle undergis tortur. Han kan derfor ikke være strafferettslig ansvarlig for Klinges behandling av Erichsen, en behandling som førte til at Erichsen avgikk ved døden.

Post o.

Knut Martens Sinding Larsen ble den 8 mars 1945 mishandlet ved neddukning i iskaldt vann. Det var tiltalte som forordnet dette som leder av forhøret.

For tiltalte B er post a. behandlet ovenfor.

Post b.

Gustav Alfred Ring ble tatt til forhør natten mellom 26 og 27 april 1945 og ble behandlet i omtrent ett døgn med enkelte avbrytelser. Det var flere tyskere med på mishandlingen. Til å begynne med var det tiltalte som ledet forhøret. Han fikk en rekke slag, ble sparket i skrittet, ble spyttet i ansiktet; da han var ført opp i badet og hadde kledd av seg, pisket tiltalte ham med en metallklesbanker. Etter neddukningen i badet flere ganger ble det satt på benklemmer som ble skiftet over fra det ene ben til det andre. Han ble truet med at de skulle fortsette selv om de tok livet av ham, dersom de ikke fikk de opplysninger de ville ha. Det ble også tatt strupetak på ham og han ble dunket med hodet mot veggen til han ble bevisstløs. Det er disse mishandlinger tiltalte er an svarlig for. Ring har fremdeles nervesmerter etter behandlingen.

Side:699

Post c.

Birger Thistal ble behandlet som nevnt i tiltalebeslutningen av tiltalte.

Post d.

Den 9 mars 1945 ledet tiltalte forhør over Roy Kolbjørn Lien. Tiltalte slo til ham med flat hånd og med knyttneve. Da Lien falt over ende ble han sparket opp igjen. Etterat Lien var brakt opp til Røa kom han tilbake og ble undergitt nytt forhør av B. Her ble han slått over ende så han besvimte. Deretter ble han satt ned i kjelleren og etter fire timers forløp tatt opp til nytt forhør, da han på ny ble slått og en tysker skrenset sine jernbeslåtte støvler bortover leggen på Lien så han ble hudløs. Resultatet av behandlingen var at Lien fikk brukket to ribben.

Post e.

I januar og februar 1943 var Tormod Nygaard flere ganger til forhør hos tiltalte. Han ble derunder slått over ryggen og lår med tautamp og gummikølle så han ble helt blå på kroppen og ikke kunne sitte på flere dager. Ved en anledning hadde tiltalte lagt et tau om halsen på ham og heist ham opp etter dette. Nygaard døde i fengslet og er funnet i gravene på Trandum.

Post f.

Karl Marthinius Nilsen ble arrestert den 2 februar 1945 i sitt hjem. Han ble derfra brakt til Victoria Terrasse hvor han første gang ble tatt i forhør av B som slo ham med et tau med knuter på over nakke, rygg, legger og armer. Dagen etter ble han behandlet av B, tiltalte nr. 3 og en annen tysker. Det ble satt knebel på ham og alle tre gikk løs på ham. B med tau, C med knyttnever og den tredje tysker med gummikølle. Da han falt over ende, løftet B og den annen tysker ham opp etter håndjernet og C slo løs på ham. Dette gjentok seg tre-fire ganger og det ende med at Nilsen besvimte. Han blødde i munnen og fikk en tann slått ut og fem tenner løsnet.

Tredje dag fikk Nilsen gjennomgå på samme måte. B slo med tau og C med gummikølle. B var meget pågående ved denne leilighet. Etter at Nilsen var kommandert til knebøyninger, satte tiltale ham bort i en varm koksovn og satte en elektrisk stråleovn på den annen side til benklemmene ble forbrent og han fikk brannsår.

Post g.

Den 31 januar 1945 ble Egil Lerstad arrestert på en kafe etter at han var angitt av en norsk spion. Tiltalte nr. 3 skrudde på ham håndjern, gav ham en serie ørefiker og slo med gummibatong på håndjernene som åt seg inn i kjøttet. Tiltalte B slo løs på ham med en gummibatong. Tiltalte nr. 3 C synes å ha vært mest pågående ved avhøringen av Lerstad. Han sparket ham, slo ham og truet ham med døden hvis han ikke ville snakke. Lerstad var følelsesløs i hendene fire ukers tid.

Post h.

Sigrid Heide ble avhørt første gang i slutten av januar 1943 av den norske statspolitibetjent Dønnum. Senere ble hun hentet til Victoria Terrasse to netter på rad. Første natten ble hun slått av B i hodet meget kraftig. Etterpå var hun svimmel og hadde brekninger. Hun har fremdeles ond i hodet. Den følgende natt satte Dønnum på henne ben skrue og B sparket flere ganger på benklemmen for for å øke

Side:700

smertene. Hun har fremdeles ond i benet og haltet i mange måneder etter behandlingen.

Post i.

Karl Thorsrud ble tatt til forhør i desember 1942 av B som da Thorsrud nektet å gi opplysning slo ham i gulvet med et knyttneveslag til kjeven. Da han reiste seg opp ble han på nytt tildelt flere knyttneveslag av tiltalte.

Post k.

Asbjørn Halvorsen var under behandling to ganger på Victoria Terrasse. Tiltalte var til stede ved begge anledninger da Halvorsen ble slått av flere tyskere deriblant tiltalte som brukte stokk eller gummibatong. Dette holdt de på med i flere timer. Halvorsen hadde blod i urinen etter behandlingen.

Post l.

B var sammen med tiltalte C da Arthur Ragnar Andersen ble avhørt den 23 april 1944. Han ble da behandlet som i tiltalebeslutningen nevnt.

Post m.

Det samme gjelder Thomas Hysing den 25 april 1945 på Victoria Terrasse.

Om tiltalte nr. 3 C' torturhandlinger anser retten det bevist:

Post b.

Ragnvald Seim ble arrestert 15 juli 1943 i sitt hjem. Allerede ved arrestasjonen som tiltalte nr. 2 var med på vred han ørene rundt på ham og kom med voldsomme trusler. På Victoria Terrasse ble Seim mishandlet under avhøringen av tiltalte. Tiltalte nr. 2 B var også til stede da. De slo begge to, B med gummibatong og C med neven. Seim ble slått i gulvet og sparket av C. Avhøringen ble senere fortsatt på Grini hvor han også ble slått gjentatte ganger av tiltalte C. Etter behandlingen fikk Seim kjevebetennelse.

Post c.

Svein Valnum ble arrestert 6 september 1943 og ble tatt i forhør tre dager etter på Møllergaten 19. Det var tiltalte som ledet forhøret. Han hadde med seg en annen tysker som stod bak Valnum og slo løs på ham med en lær- eller gummipisk, mens tiltalte eksaminerte ham. Tiltalte tok ham også i ørene og heiste ham opp og ned under eksaminasjonen, liksom han ble slått over fingrene med en trelinjal, ble slått i ansiktet og satt på benklemmer, men han besvimte før de ble skrudd til. Valnum lå med håndjern i tre døgn og hadde blod i urinen noen tid etter. Ved et forhør noen dager senere slo tiltalte til ham i ansiktet.

Post d.

Otto Micarlsen ble arrestert 15 mars 1944 i Horten og alt der avhørt av tiltalte som slo og spente ham da han ikke fikk tilfredsstillende opplysninger. Tre måneder senere ble han undergitt nytt forhør av tiltalte på Victoria Terrasse. Da Micarlsen nektet å gi forklaring, ble han satt på en stol og tiltalte slo løs på hans lår og slo etter hvert av fire trekjepper på denne måten. Deretter gikk tiltalte løs på ham med gummipisk på ryggen og baken. Da Micarlsen fremdeles nektet, holdt tiltalte ham i håret og slo løs på ham over hele kroppen med gummipisk. Etter behandlingen var

Side:701

Micarlsen syk og arbeidsudyktig i noen tid. Han har fremdeles ondt i ryggen.

Post e.

Alf Berg ble den 31 januar 1945 forhørt av tiltalte, tiltalte nr. 2 og tre andre tyskere. Berg ble lugget, slått med køller og trukket etter håret. Han fikk svære bloduttredelser på kroppen og var syk etterpå helt til han den 9 februar 1945 ble skutt.

Post f.

Egil Hubert Lerstad. Det henvises til den beskrivelse som er gitt foran under tiltalte nr. 2 post g.

Post g.

Karl Marthinius Nilsen. Det henvises til post f. under tiltalte nr. 2. Det er på det rene at tiltalte nr. 3 slo ham i ansiktet med en lommelykt, men forholdet var det at Nilsen hadde oppbevart sprengstoff og en håndgranat i en veske og det var da han grep etter vesken tiltalte for å hindre at han fikk tak i vesken slo til ham med en elektrisk lommelykt som han hadde i hånden. Retten mener at dette var berettiget i selvforsvar. Hans forhold overfor Nilsen ellers er straffbart.

Post h.

Ivar Bredo Grandre ble den 17 februar 1945 behandlet av tiltalte på Victoria Terrasse med knyttneveslag i hodet og gummibatong. Han fikk skadet sitt gebiss og fikk bloduttredelser.

Post i.

Nicolai Brinchmann ble avhørt av tiltalte 26 og 27 februar 1945. Han ble påsatt håndjern og tiltalte var ved anledningen rasende. Han slo med knyttneve og sparket så Brinchmann fikk sår på skinnebenene som imidlertid ble helet etter tre ukers forløp.

Post j.

Gunnar Hammerick var innblandet i samme sak som Brinchmann og ble forhørt 1 mars 1945, ikke som i tiltalebeslutningen 1 og 2 februar. Tiltalte var også ved dette forhør meget opphisset. Han og hans hjelpere slo løs på Hammerick med gummibatonger og med nevene. Tiltalte var meget dyktig til å finne ut de mest sårbare steder så slagene kunne bli så smertefulle som mulig. Behandlingen varte i flere timer.

Post k og l.

Knut Sinding Larsen ble avhørt av tiltalte 2 mars 1945. Han ble først tildelt vanlige slag og spark av tiltalte. Deretter ble han anbrakt på en stol med låste håndjern og skrudd fast med et kosteskaft som beskrevet i tiltalebeslutningen. Deretter ble det pisket løs på ham med gummibatong. Han ble også påsatt benklemme som ble skrudd hårdt til.

Den 8 mars 1945 var han på ny under behandling av tiltalte og ble da neddukket i kaldt vann flere ganger inntil han mistet bevisstheten. Etter at han var tatt opp av badet ble han pisket over kjønnsorganene av en ukjent tysker. Tiltalte ledet forhøret og så på. Deretter var han gjenstand for en ny neddukning. Han har ikke varig mén.

Post m frafalles.

Post n.

Frantz Mark var tsjekker som hadde hjulpet Mil. org. Han ble arrestert, satt i Møllergaten 19 og ble mishandlet på den måte som er nevnt i tiltalebeslutningen.

Side:702

Om de i tiltalebeslutningen under post o. p. q. r. s. t. u. v. nevnte tilfelle anser retten det bevist at tiltalte har gjort seg skyldig slik som beskrevet i tiltalebeslutningen.

Post w. er frafalt av statsadvokaten hvorfor tiltalte vil bli frifunnet for den post.

Etter det som retten således anser bevist vil tiltalte nr. 1 A bli dømt etter provisorisk anordning av 4 mai 1945 §1 jfr. §3, a. c. og d. jfr. straffelovens §229 og §232, for de forhold som er nevnt foran under d. e. g. h. i. j. k. l. m. og straffelovens §228 for de forhold som er nevnt under o.

Tiltalte nr. 2 B vil bli dømt etter samme bestemmelser i den provisoriske anordning, jfr. straffelovens §229 og §232 for tiltalepostene b. c. d. e. f. g. h. og straffelovens §228 for postene i. j. k. l. og m.

Tiltalte nr. 3 C vil bli dømt etter samme bestemmelser i den provisoriske anordning av 4 mai 1945, jfr. straffelovens §229 og §232 for postene b. c. d e. f. g. h. i. j. k. l. m. og n. og §228 for postene o. p. q. r. s. t. u. v.

Tiltalte B er dessuten skyldig i det forhold som er beskrevet i tilleggstiltalebeslutningen om mishandling av Rolf William Ruud. Retten anser det nemlig helt ut bevist at tiltalte har forholdt seg slik som beskrevet i tiltalebeslutningen. For dette vil han bli dømt etter §1, jfr. §3 i den provisoriske anordning av 4 mai 1945, jfr. straffelovens §231 og §232. Derimot anser retten det ikke bevist at tiltalte nr. 3 C er skyldig i denne mishandling.

Det er fra forsvarets side hevdet at Mil. org. og dens virksomhet var folkerettsstridig. I sin kamp mot Mil. org. måtte tyskerne derfor være berettiget til å anvende metoder som stred mot folkeretten. De tyske forhørsmetoder må således ansees som represalier.

Retten deler ikke denne oppfatning.

Det er foran gitt opplysning om organiseringen av de militære hjemmestyrker.

Medlemmene fikk i den utstrekning det lot seg gjøre alminnelig infanteriutdannelse med håndvåpen og lette automatvåpen. Det ble også gitt kurser i bruk av sprengstoff og andre sabotasjemidler med henblikk på partisankrig. Slik krig ble som kjent ikke satt i gang. De småkamper som fant sted mellom gutter av hjemmestyrkene og tyske avdelinger var av tilfeldig natur. Mil. org. ble først mobilisert ved tyskernes kapitulasjon. Under okkupasjonen har virksomheten vesentlig bestått i organisasjon, soldatutdannelse, militær etterretningstjeneste og en del sabotasjeaksjoner. Medlemmene bar herunder ikke uniform eller kjennetegn. De bar heller ikke sine våpen åpent. De har følgelig heller ikke hatt rettigheter som soldater etter Landkrigsreglementet, artikkel 1. Men de var organisert under hærens overkommando, har ikke båret ulovlige våpen, rettet sine angrep mot forbudte mål eller foretatt andre handlinger i strid med krigens lover og sedvaner. Deres virksomhet er tillatt etter folkeretten, men de har ingen rettigheter som soldater så lenge de opptrer uten kjennetegn og skjuler sine våpen og kan derfor skytes om de fanges. Mil. org. betegner derfor intet brudd på folkeretten. Tyskerne kunne følgelig heller ikke som represalier mot dens virksomhet anvende tortur mot sine fanger.

Side:703

De tiltalte har påberopt sine foresattes befaling i hvert tilfelle hvor tortur er anvendt. Berettiget til slik befaling var opprinnelig alene sikkerhetspolitiets sjef Fehlis. Men det har tidlig utviklet seg derhen at denne myndighet ble gitt videre til hans underordnede, først til Sturmbandführer Reinhardt som var sjef for avdeling IV, og så til kriminalrat Fehmer som «Referatsleder» for IV 2 b, under hvem kontraspionasje og etterforskning i saker angående Mil. org hørte. Fehmers nærmeste underordnede A og de enhelte saksbearbeidere har sikkert som tiden gikk i mange tilfelle anvendt tortur på eget tiltak, men sikkert også som regel i forståelse med sine foresatte.

Retten antar at de tiltalte, når de brukte tortur under forhør for å få frem tilståelser eller opplysninger om den illegale virksomhet, har ment at de følte seg forpliktet til dette og at de tjente sitt lands interesser ved å gjøre det.

Retten kan derimot ikke anta at de tiltalte ville ha utsatt seg for noen alvorlig fare om de hadde unnslått seg for å gjøre «tjenesteplikter» av den art det her var tale om. Den kan ikke tro det er mulig at noe samfunn, selv ikke det nazistiske tyske, ville tvinge uvillige borgere til å utføre så rå og avskyelige handlinger som det her er tale om. Det kan ikke nektes at tyskernes metoder var effektive. Deres etterforskning var basert på angiverier og tortur. Uten disse midler ville de aldri ha kommet nevneverdig inn på den patriotiske motstandsbevegelse.

På den annen side har tyskerne unnlatt å stille for retten en lang rekke fanger som de kunne ha dømt til døden for sabotasje og deltagelse i illegale organisasjoner uten å krenke krigens lover og sedvaner. Mange av disse torturerte fanger, som ikke ble pint til døde eller skutt etter dom, er omkommet i tyske fangeleirer, men et større antall ble ved kapitulasjonen frigitt.

Retten finner imidlertid ingen av disse betraktninger befriende for de tiltalte. Og den finner heller ikke grunn til å nedsette straffen etter bestemmelsene i den provisoriske anordning av 4 mai 1945 §5. Den mener handlinger av denne art, selv om de skjer med de overordnedes billigelse eller endog på deres befaling, må bedømmes og straffes som grove krigsforbrytelser. Anser den nasjon, som uten varsel overfaller en annen det nødvendig å benytte slike metoder for å undertvinge motstanden, da bør de skyldige straffes, både de som gir befalingen og de som utfører den. Retten viser i denne forbindelse til Justisdepartementets innstilling til anordningen av 4 mai 1945 7, 2. spalte.

Ved utmålingen av straffen finner retten det for øvrig avgjørende at de tiltalte ved sine handlinger har tilføyet sine ofre de største legemlige og sjelelige lidelser, da pinslene hadde til hensikt å tvinge ofrene til å gi opplysninger til skade for sitt land og for sine kamerater som i sin tur stod i fare for mishandling og henrettelse om de røpet noe. De tiltalte har vist at de ved sine handlinger har søkt å tvinge sine ofre til angiverier som enhver vil føle som en sjofel og landsskadelig handling.

Hver av de tiltalte har en lang rekke tilfelle å svare for. Etter den provisoriske anordning av 4 mai 1945 §3a. c. og d. er det adgang til å anvende lovens strengeste straff på hvert enkelt tilfelle, og retten finner også å måtte gjøre dette.

Tiltalte nr. 1 A har påberopt seg forskjellige handlinger han

Side:704

mener har vært til gagn for nordmennene. Han opplyser at Reichskommissar Terboven næret ønske om personlig i sin pansrede og med automatvåpen utstyrte bil å lede fire aksjoner som sikkerhetspolitiet hadde planlagt. En i Nordmarka, en i Lommedalen, en ved Steinsfjorden og en på Nordstrand. Han mener disse aksjoner ville blitt utført med skyting og terror om det ikke var lykkedes ham og andre av lederne i det tyske sikkerhetspoliti å holde Terboven utenfor.

Videre påberoper han seg løslatelsen av fanger, bistand til å oppnå besøkstillatelse og lignende, delvis med tilsidesettelse av sine tjenesteplikter i fem oppgitte tilfelle.

Tiltalte nr. 2 B har anført at han allerede er hårdt straffet av skjebnen. Han mistet i 1941 sin far. Vinteren 1945 mistet han sin mor og to søstre fra hvem han senere ikke har hørt og i april samme år sin bror. Alt ved krigshandlinger. I april 1945 flyktet også hans hustru og tre små barn fra Neustadt, Oberschlesien, og han har ikke senere hørt fra dem.

Tiltalte nr. 3 C har opplyst at han har forhørt om lag 500 personer siden han i oktober 1942 kom til Norge, og at de fleste av disse er humant behandlet. Dessuten er også hans familie hårdt rammet av krigshandlingene.

Alle de tiltalte hevder at de når de har anvendt tortur har gjort dette på befaling og i forvissningen om at de derved tjente sitt land.

Retten kan ikke finne at disse omstendigheter kan få noen innflytelse på straffutmålingen. Den anser det nødvendig å reagere på strengeste måte overfor de metoder som har vært benyttet.

Domsmennene Høgaasen og Drevsjø som har stemt for fellelse av tiltalte nr. 1 2 og 3 i tiltalebeslutningens poster a. bemerker, at de ville stemme for dødsstraff for de tiltalte selv om de ikke var satt under tiltale for disse drap.

De tiltalte er uformuende. Saksomkostninger blir derfor ikke idømt.