Hopp til innhold

Rt-1946-923

Fra Rettspraksis


Instans: Eidsivating - kjennelse
Dato: 1946-09-02
Publisert: Rt-1946-923
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang: L.nr. 102/1946:
Parter: Arthur Halvorsen og Rolf Halvorsen mot Dagmar Halvorsen (høyesterettsadvokat Ola Sveen).
Forfatter: Lagmann Hjelm-Hansen, lagdommerne Stenersen, Leivestad
Lovhenvisninger: Tvistemålsloven (1915) §253, §254, §252, Handelsnæringsloven (1935) §36


Rettens medlemmer: Lagmann Hjelm-Hansen, lagdommerne Stenersen og Leivestad.

Om sakens gjenstand henvises til fremstillingen i Oslo byretts kjennelse av 22 mai 1946. Kjennelsen har sådan slutning:

«De saksøkte, sekretær Arthur Halvorsen og Rolf Halvorsen pålegges i medhold av tl.s §253 og §254 innen en frist av 2 uker etter kjennelsens forkynnelse å fremlegge i retten den under saksforberedelsen omhandlede regnskapsbok i original med bilag, vedrørende eiendommen g. nr. 8, b. nr. 21, Ånnerudmarken i Asker.»

Arthur Halvorsen og Rolf Halvorsen har erklært kjæremål mot kjennelsen, som de mener må underkjennes, fordi det siste prosesskrift fra motpartens advokat, høyesterettsadvokat Ola Sveen, datert 9 mai 1946, først ble sendt de kjærende med rettens påtegning av 28 mai og fremkom til de kjærende 30 mai, således at de ikke fikk anledning til å vareta sitt tarv, før kjennelse ble avsagt, 22 mai. De mener også at kjennelsen reelt er uriktig, da den fremlagte avskrift går ti år tilbake i tiden og er attestert av nåværende dommer i Stavanger byrett, Albert Wensell. Hvis motparten tviler på riktigheten av den fremlagte utskrift, er de villige til å fremlegge boken for kjæremålsretten, men ikke for motparten.

For motparten har høyesterettsadvokat Sveen nedlagt påstand om at byrettens kjennelse stadfestes og at de kjærende ilegges saksomkostninger. Prosesskriftet av 9 mai 1946 inneholdt intet nytt. Det hadde vært vekslet mangfoldige prosesskrifter og engang måtte diskusjonen ta slutt.

Lagmannsretten er enig med byretten. De heromhandlede prosessuelle lovbestemmelser gir klar hjemmel for å forlange den originale regnskapsbok med bilag fremlagt i retten til begge parters granskning når det som her er på det rene, at originalene er oppbevart. Det er her uten betydning, at en ifølge bestemmelsene bl.a. i lov om handelsnæring av 8 mars 1935 §36 ikke plikter å oppbevare regnskapsbøker med bilag i mere enn 10 år. Enhver part er forpliktet til å yte det best mulige bevis i en rettssak, og når som her originalene fremdeles er i behold, må derfor disse fremlegges, da ingen av lovens fritagelsesbestemmelser er påberopt.

De kjærende parter krever fritagelse for å fremlegge regnskapsboken fordi denne inneholder også andre private ting som ikke har noe med hytteregnskapet å gjøre. Denne innvending fører etter tvistemålslovens §252 ikke til fritagelse for å fremlegge den originale regnskapsbok. - Hvis forholdet viser seg å være som påstått, kan det kun lede til at retten kan bestemme seg for å anvende den i paragrafens annet ledd nevnte fremgangsmåte. Hva det formelle spørsmål angår henvises til hva motparten har anført.

Spørsmålet om ileggelse av saksomkostninger i anledning

Side:924

kjæremålet antas å burde avgjøres av byretten i forbindelse med dommen. Kjennelsen er enstemmig.

Slutning:

Byrettens kjennelse stadfestes.