Rt-1946-977
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1946-09-14 |
| Publisert: | Rt-1946-977 |
| Stikkord: | Landssvikanordningen |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 281/1946. |
| Parter: | Statsadvokat Døscher Tobiesen, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Chr. L. Jensen). |
| Forfatter: | Bahr, Sejersted, Kruse-Jensen, Evensen, justitiarius Stang |
| Lovhenvisninger: | Landssvikanordningen (1944) §25, Straffeprosessloven (1887) §291, §377, §392, Straffeloven (1902) §86, §11, §15, §2, §3 |
Dommer Bahr: Ved forelegg utferdiget 6 januar 1946 av politimesteren i Uttrøndelag ble A for forbrytelse mot landssvikanordningens §3 jfr. §2 nr. 1 a og 4 forelagt en bot på kr. 5 000 og rettighetstap etter anordningens §11 nr. 1-3. Han ble videre forelagt inndragning etter anordningens §15 av ulovlig fortjeneste med kr. 5 609,28 og erstatning etter §25 kr. 8 600.
Hagen nektet å vedta forelegget og saken ble oversendt retten til pådømmelse i samsvar med straffeprosesslovens §377.
Ved Gauldal herredsretts dom av 11 februar 1946 ble Hagen dømt etter landssvikanordningens §3 jfr. §2 nr. 1 a og nr. 4 til å betale en bot på kr. 5 000 og til tap for 10 år av de rettigheter som er nevnt i anordningens §11 nr. 1 og 2. Han ble dessuten dømt til inndragning etter anordningens §15 av kr. 4 062 og til å betale erstatning etter §25 med kr. 8 600.
Domfelte har begjært fornyet behandling ved lagmannsrett. Subsidiært har han anket til Høyesterett. Anken gjelder straffutmålingen og inndragningen.
Høyesteretts kjæremålsutvalg har nektet lagmannsrettsbehandling, men tillatt anken fremmet til Høyesterett.
Det er ikke anket over saksbehandlingen. Jeg finner imidlertid at dommen må oppheves på grunn av følgende mangler ved domsgrunnene:
1. Herredsretten har funnet domfelte skyldig til straff etter landssvikanordningens §3, jfr. §2 nr. 4, jfr. straffelovens §86 for som medlem av Melhus herredsting i tiden fra 1941 til 1945 å ha «deltatt i» 3 ulovlige bevilgninger, to til Den norske legion på kr. 600 og kr. 5000 og en til frontkjemperkontoret på kr. 3 000. Om de nærmere omstendigheter ved hans deltaking i bevilgningene uttaler herredsretten:
«Forsåvidt angår den første bevilgning kr. 600 erkjenner tiltalte at han ikke gjorde noen innsigelse. Og hva de to andre bevilgninger angår sier han at han tok forbehold overfor herredets ordfører før møtene om at bevilgningene skulle gå til frontkjemperes etterlatte. Noen slik innsigelse er ikke kommet inn i herredstingets møtebok.»
Jeg finner i domsgrunnene ikke tilstrekkelig materiale til å konstatere om herredsretten med rette har ansett tiltaltes forhold med hensyn til de omhandlede bevilgninger som bistand til fienden. Jeg nevner her at etter den oppfatning Høyesterett tidligere har lagt til grunn, er det ikke tilstrekkelig til fellelse etter straffelovens §86 at et medlem av «herredstinget» har unnlatt å protestere mot én bevilgning av ordføreren til et N.S.-formål. Se for eksempel Høyesteretts dom av 15 mai 1946 i sak mot B (R. M. B. nr. 18 81).
2. Domsgrunnene er også utilstrekkelige når det gjelder de subjektive betingelser for straff. Om disse uttaler herredsretten: «Retten går ut fra at tiltalte kort etter sin innmeldelse og iallfall senest etter
Side:979
unntagelsestilstanden i Trøndelag må ha vært klar over at N.S. som organisasjon hadde et intimt samarbeid med tyskerne og at partiet og derigjennom dets medlemmer bistod fienden med råd og dåd.»
Såvidt jeg forstår, er det domfeltes medlemskap i N.S. herredsretten her har hatt for øye, retten finner det bevist at domfelte i all fall fra unntakstilstanden i Trøndelag har vært klar over at han ved dette medlemskap ytet fienden bistand. Derimot uttaler retten seg overhodet ikke om hvorvidt domfelte har forstått at han ytet slik bistand også ved sin medvirkning til de tidligere nevnte bevilgninger og ved sitt eget bidrag til frontkjemperkontoret. Jeg bemerker at slik som dommen er formet, må man legge til grunn at domfelte ikke har hatt forståelsen av at han ved sitt forhold har ytet fienden bistand før unntakstilstanden i Trøndelag begynte, dvs. før 7 oktober 1942. To av de ulovlige bevilgninger det gjelder er imidlertid gitt før dette tidspunkt.
3. Herredsretten uttaler i domsgrunene at den har funnet det godtgjort «at tiltalte i siste halvdel av 1942 var N.S.H.-lagleder uten at det er overført ham å ha foretatt noe særlig i denne stillings medfør». Videre uttaler den at hans virke i denne stilling rammes av landssvikanordningens §3, jfr. §2 nr. 1 a. Jeg må forstå dette slik at herredsretten har ment å felle tiltalte for det nevnte forhold. Dette var imidlertid en feil, da forholdet ikke var tatt med i forelegget, og vilkårene for å utvide tiltalen etter straffeprosesslovens §291 ikke var til stede.
På grunn av disse mangler ved domsgrunnene finner jeg at dommens riktighet fremstiller seg som tvilsom, og at dommen med hovedforhandling derfor må oppheves, jfr. straffeprosesslovens §392, 2. ledd.
Jeg skal til slutt gjøre noen bemerkninger om inndragningen og erstatningen:
Herredsretten har dømt tiltalte til å tåle inndragning etter landssvikanordningens §15 av fortjeneste som formann i Melhus fattigstyre med kr. 4 062. Det fremgår imidlertid ikke av domsgrunnene at vilkårene for inndragning etter den nevnte bestemmelse er til stede.
Når det gjelder erstatningen, har herredsretten som begrunnelse for domfeltes erstatningsplikt anført hans delaktighet i de ulovlige bevilgninger i Melhus herredsting, og den idømte erstatning på kr. 8 600 utgjør summen av disse bevilgninger. Den rettsoppfatning herredsretten her har gitt uttrykk for, finner jeg uriktig. Når erstatningsansvaret som her bygges på landssvikanordningens §25, er grunnlaget for erstatningsplikt domfeltes medlemskap i N.S. og ikke hans virksomhet som medlem av herredstinget. Og gjenstand for erstatning er den samlede skade N.S. og dens medlemmer har voldt på en slik måte som nevnt i §25, første ledd. Det som skal avgjøres i dommen, er hvor stor del av ansvaret for denne samlede skade domfelte skal bære, jfr. §25 annet ledd.
Jeg stemmer for at det avsies kjennelse med slik
slutning:
Herredsrettens dom med hovedforhandling oppheves.
Side:980
Dommer Sejersted: Jeg er i det vesentlige og resultatet enig med førstvoterende.
Dommerne Kruse-Jensen og Evensen samt justitiarius Stang: Likeså.
Av herredsrettens dom (sorenskriver B. Aslaksrud):
Tiltalte A er født xx.xx.1881, gårdbruker på Høyeggen i Melhus, gift og har hustru å forsørge, angir sin formue til ca. kr. 21 000 og siste års inntekt til ca. kr. 6 000, vites ikke tidligere straffet. - - -
Tiltalte har i retten i dag benektet seg straffskyldig.
Retten anser det bevist at tiltalte i september måned 1941 frivillig og uten tvang fra noen kant meldte seg inn i Melhus lag av N.S. hvor han stod inntil han meldte seg ut kort før jul 1944. Han har betalt kontingent omtrent hele tiden. - - -
Retten anser det godtgjort at tiltalte som medlem av Melhus herredsting i tiden fra 1941 til 1945 har deltatt i følgende ulovlige bevilgninger: 1. I møte 25 august 1941 kr. 600 til Den norske legion, 2. i møte 29 mai 1942 kr. 5 000 til den samme og 3. i møte 30 april 1944 kr. 3 000 til frontkjemperkontoret.
For så vidt angår den første bevilgning kr. 600 erkjenner tiltalte at han ikke gjorde noen innsigelse. Og hva de to andre bevilgninger angår sier han at han tok forbehold overfor herredets ordfører før møtene om at bevilgningene skulle gå til frontkjemperes etterlatte. Noen slik innsigelse er ikke kommet inn i herredstingets møtebok.
Videre anser retten det godtgjort at tiltalte personlig ved en leilighet i tiden etter 1941 ytet ca. kr. 100 i bidrag til frontkjemperkontoret.
Videre anser retten det godtgjort at tiltalte i siste halvdel av 1942 var N.S.H. lagleder uten at det er overført ham å ha foretatt noe særlig i denne stillings medfør.
Endelig anser retten det godtgjort at tiltalte ble valgt som formann i Melhus kontrollnemnd uten at tidspunktet sikkert kan angis. Tiltalte forklarer herom selv at denne oppnevnelse skjedde før han gikk inn i N.S. - - -
Retten går ut fra at tiltalte kort etter sin innmeldelse og iallfall senest etter unntagelsestilstanden i Trøndelag må ha vært klar over at N.S., som organisasjon hadde et intimt samarbeid med tyskerne og at partiet og derigjennom dets medlemmer bistod fienden i råd og dåd. - - -
Selv om retten for to av disse bevilgningers vedkommende godtar tiltaltes muntlige innsigelse overfor ordføreren om at bevilgningen skulle gå til frontkjempernes etterlatte, kan retten dog ikke finne noen straffritagelse i dette, så meget mere som tiltaltes angivelige forbehold ikke er kommet til uttrykk i herredstingets møtebok som den gang påbudt. Retten anser nemlig disse bevilgninger, enten de gis under det ene eller det annet forbehold å ha vært en direkte støtte for fiendens krigsanstrengelser, jfr. straffelovens §86. - - -
Idet retten som ovennevnt finner tiltaltes deltagelse i herredstingets ulovlige bevilgninger straffbar anser retten grunnlaget for erstatning etter landssvikanordningens §25 å være til stede og pålegger derfor erstatning til Erstatningsdirektoratet med kr. 8 600. Selv om Melhus
Side:981
kommune ikke har gjort ansvar gjeldende må Erstatningsdirektoratet være berettiget til å kreve erstatning ved at tiltalte har medvirket til ulovlig bevilgning til N.S.-formål. - - -