Rt-1947-147
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1947-03-22 |
| Publisert: | Rt-1947-147 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | Dissens: 4-1 |
| Saksgang: | L.nr. 128/1947 |
| Parter: | Statsadvokat Rolv Ryssdal, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Magne Schjødt). |
| Forfatter: | Bahr, Alten, Soelseth, Stang, Dissens: Berger |
| Lovhenvisninger: | Landssvikanordningen (1944) §11, Straffeloven (1902) §62, §2, §3, §5, Landssvikloven (1947) §5 |
Dommer Bahr: Ved Narvik byretts dom av 3 oktober 1946 ble A dømt for forbrytelser mot landssvikanordningens §3, jfr. §2, nr. 1 a, jfr. straffelovens §62, til tap av rettigheter etter anordningens §11 nr. 1-3, derav nr. 1 og 2 for et tidsrom av 10 år.
Domfelte har anket på grunn av straffutmålingen. Han gjør gjeldende at straffen i dette tilfelle burde falle bort etter landssvikanordningens - nå landssviklovens - §5 annet ledd a.
Jeg finner at anken må forkastes, idet jeg er enig med byretten i at det ikke er grunn til å anvende landssvikanordningens - nå landssviklovens - §5 annet ledd a i dette tilfelle. Heller ikke finner jeg grunn til å nedsette straffen ved å begrense rettighetstapet ytterligere.
Jeg stemmer for denne
kjennelse:
Anken forkastes.
Dommer Berger: Jeg stemmer for at anken tas til følge og at tiltaltes frifinnes. Tiltalte meldte seg inn i Nasjonal Samling og hirden i oktober 1940, og etter at han i februar 1941 meldte seg ut av hirden har han etter det som er opplyst i saken vist fast nasjonal holdning. Han er akseptert som god nordmann av sine klassekamerater på Handelsgymnasiet, og da han senere kom tilbake til Nordland kom han i 1944 med i Milorg. som befalingsmann i spesielt betrodde stillinger. Etter min mening har han ved sin senere opptreden helt gjort godt igjen det feiltrin han begikk da han meldte seg inn i Nasjonal Samling og var der i 4 måneder.
Det avgjørende for meg er at jeg anser det godtgjort at tiltalte i virkeligheten har vært nasjonalsinnet og har vist dette i gjerning.
Når han har bestått prøven som befalingsmann i Milorg. under farlige omstendigheter i krigstiden mener jeg at han derved har
Side:148
godtgjort at han fortjener å fortsette som befalingsmann også etter at seiren er vunnet.
Dommer Alten: Jeg er enig med dommer Bahr.
Dommer Soelseth og justitiarius Stang: Likeså.
Av byrettens dom (kst. byfogd Harald Nordgaard):
Tiltalte A er født xx.xx.1919, Narvik, kontorsjef og vernepliktig fenrik, ingen formue, inntekt siste år ca. kr. 4 000, har hustru og 1 barn å forsørge, er ikke tidligere tiltalt eller straffet.
Retten skal bemerke:
Det er ført bevis for at tiltalte har vært medlem av N. S. fra 23 oktober 1940 og til 11 november 1943. Retten bygger i første henseende på at han på sitt innmeldelsesskjema til rikshirden av 28 oktober 1940 - se for øvrig nedenfor - har anført at han er medlem fra nevnte dato. I siste henseende er det med tiltaltes brev av 28 februar 1941 til fylkingsføreren i Sør-Trøndelag på det rene at han samtidig med at han melder seg ut av hirden ber om fremdeles å bli stående som medlem av N. S. Tiltalte erkjenner at han senere ikke har tatt noe aktivt skritt for å få seg strøket som medlem. Han må således etter rettens mening bli å betrakte som medlem til den dag da han strykes av partiets ruller. Ved det dokumenterte N. S.-materiale er det godtgjort at medlemskapet er notert som opphørt den 11 november 1943.
Retten finner ellers å måtte godta tiltaltes forklaring om at han etter 28 februar 1941 ikke har hatt noe med bevegelsen å gjøre. Det er heller ikke godtgjort at han noen gang har betalt kontingent.
Det er videre ført bevis for at tiltalte søkte opptagelse i rikshirden 28 oktober 1940 og at han stod som medlem til 28 februar 1941. Der henvises for så vidt til det som er anført i forbindelse med medlemskapet i Nasjonal Samling. Tiltalte har til sitt forsvar anført at han ble narret med av en kamerat i Trondheim som fortalte ham at hirden skulle være en motstandsbevegelse mot tyskerne, samtidig som den hadde Quislings og tyskernes tillit. Han ble snart klar over sin feiltagelse og søkte seg derfor fri under påberopelse av at han ikke hadde tid til å være med. Han har bare vært på et par møter og har aldri hatt uniform.
Det er ikke ført bevis for at tiltalte har vært medlem av N. S. H. Der er riktignok dokumentert en medlemsbok hvor tiltalte står oppført og hvor hans N. S. data også for øvrig er tatt med. Men boken er ikke undertegnet av ham og andre i saken opplyste omstendigheter peker klart i retning av at han på det anførte innmeldelsestidspunkt 4 oktober 1943 ikke hadde noe som helst med N. S. eller sideordnede organisasjoner å gjøre. Tiltalte blir således å frifinne for tiltalen etter foreleggsgrunnlagets p. 3.
Tiltalte har etter det retten finner godtgjort forstått at han ved å være medlem av N. S. og hirden som foran bevist har ytet fienden bistand under en krig hvori Norge deltok. - - -
Som foran anført har forsvareren nedlagt subsidiær påstand om at tiltalte må frifinnes etter landssvikanordningens §5. Om tiltaltes forhold i det hele skal i den anledning nærmere anføres:
Side:149
Tiltalte har gjennomgått befalskole med avgangseksamen 1939. Han deltok under krigen i Nord-Norge og fikk fra 1 mai 1940 fenriks grad. Han var med til kapitulasjonen i juni 1940, arbeidet deretter om sommeren på sin mors gårdsbruk i Liland og begynte høsten 1940 som elev ved Handelsgymnasiet i Trondheim. Det er her at han har hatt forbindelse med N. S. og hirden som foran lagt til grunn. Det er godtgjort at han under sin elevtid på Handelsgymansiet har inntatt en fast nasjonal holdning og at han i hvert fall ved en bestemt anledning er kommet i konflikt med skolens nazistiske ledelse. Så vel hos skolens lærer som elever nød han alminnelig tillit.
Etter avgangseksamen ved Handelsgymnasiet sommeren 1943 reiste han hjem til Liland og fikk samme høst ansettelse ved Vesterålens Dampskibsselskap, Stokmarknes. Det er godtgjort at han høsten 1944 av Mil.org. områdesjef fikk oppfordring til å gå inn i Milorg. som våpeninstruktør. Han erklærte seg villig til dette og gjorde tjeneste i organisasjonen for den gjenværende del av krigen. Han var først lagsjef og senere fra like før kapitulasjonen adjutant for områdesjefen. Tiltalte har dessuten anført at han i 1942 av en kamerat fikk i oppdrag å spionere på tyske befestninger i Ofoten-distriktet. Dette arbeid ble det imidlertid av forskjellige grunner ikke noe av. Så lite faktisk som tiltalte har å bygge på i denne henseende finner retten under enhver omstendighet å måtte se bort fra forholdet som betydningsløst.
Etter det som her vil være fremgått og lagt til grunn av retten kan det ikke sies at tiltalte har tatt aktiv del i Nasjonal Samlings eller hirdens straffbare virksomhet. Hans medlemskap i hirden var av kort varighet og det er ingen grunn til å anta at hans faktiske tilknytning til selve partiet har vært av mere intim karakter. På den annen side sier han i sitt utmeldelsesskriv av 28 februar 1941 til fylkingsføreren i Sør-Trøndelag at han håper fortsatt å kunne bli stående i N. S. Noe åpent brudd har han således på det tidspunkt ikke tatt, hvilket i seg selv er et moment som sterkt svekker hjemmelen for anvendelse av den påberopte straff-frihetsparagraf.
Spørsmålet blir videre cm tiltalte gjennom sin deltagelse i Milorg. i handling kan sies å ha innlagt seg fortjenester til gagn for landet. At han gjennom sin deltagelse har vist seg beredt til å gjøre en aktiv innsats for landets befrielse, er prisverdig og, utvilsomt uttrykk for hans faste nasjonale holdning på angjeldende tidspunkt. Men på den annen side kommer en ikke forbi at tiltaltes innsats i denne henseende finner sted meget sent under krigen. Det kan heller ikke sees at tiltalte som Milorg.-mann har gjort seg særskilt fortjent. Hans befalingsstilling har utvilsomt sammenheng med hans militære utdannelse og ikke i seg selv uttrykk for en særlig tillit.. Hadde hans politiske forhold i 1940-41 vært kjent, må en gå ut fra at det ikke hadde kommet på tale å anvende tiltalte i en så betrodd stilling.
Etter alvorlig overveielse finner retten at omstendighetene hverken når det gjelder tiltaltes medlemskap i partiet og hird eller hans aktive innsats til gagn for landet ligger slik an at det kan forsvares å fastslå straff-frihet etter landssvikanordningens §5. - - -
Under straffutmålingen er i skjerpende retning tatt hensyn til at tiltalte som befalsmann har hatt særlig grunn til å vise aktsomhet med
Side:150
å forsøke seg i organisasjoner som han måtte forstå og også forstod gikk fienden til hånde. Den svikt han i denne henseende har vist er så alvorlig at det ikke er til å unngå at han ikke kan godtas som skikket til å gjøre tjeneste som offiser i den norske hær.
Av generalpreventive grunner finner retten at han i det tidsrom som dommen nevner heller ikke kan gjøre tjeneste i rikets krigsmakt på annen måte.
I formildende retning er tatt hensyn til de momenter som til tiltaltes fordel er drøftet i forbindelse med spørsmålet om anvendelse av landssvikanordningens §5.