Rt-1947-211
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1947-03-29 |
| Publisert: | Rt-1947-211 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 25 B/1947 |
| Parter: | Statsadvokat Jak. E. Anderssen, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Magne Schjødt). |
| Forfatter: | Berger, Bahr, Skau, Larssen, Bonnevie |
| Lovhenvisninger: | Motorvognloven (1926) §17, §29, Motorvognloven (1926) |
Dommer Berger: Ved Aker herredsretts dom av 7 september 1946 ble A dømt for overtredelse av motorvognlovens §17 annet ledd, jfr. §29 til fengsel i 30 dager, og pålagt saksomkostninger til det offentlige med 25 kroner.
Domfelte har anket over lovanvendelsen og straffutmålingen.
Hva lovanvendelsen angår hevder domfelte at han ikke kan dømmes for å ha kjørt motorvogn i påvirket tilstand. Han erkjenner at han var påvirket av alkohol ved anledningen, men han hevder at det her ikke foreligger kjøring med motorvogn, idet forholdet var at vognen skulle flyttes, den ble dels skjøvet og dels trillet den av seg selv nedover bakken fra Aker sykehus til Sinsenkrysset. Meningen var at den skulle videre til en garasje lenger nede i Trondheimsveien. Domfelte styrte den et stykke, men motoren var ikke i gang og kunne ikke settes i gang fordi bilen var helt tom for bensin.
Side:212
Grunnen til flytningen var nettopp at bilen hadde stått ca. et døgn fordi den var uten bensin.
Jeg bemerker at retten har funnet det bevist at tiltalte har sittet ved rattet og ført bilen mens den trillet nedover med avslått motor av sin egen tyngde, og videre at den har ansett bevist at tiltalte i hvert fall en del av veien da bilen trillet nedover av egen tyngde satt ved rattet og styrte bilen, ikke bare for å bremse og stoppe, men kjøre.
Jeg finner det naturlig å bedømme det her beskrevne forhold som kjøring av motorvogn, og legger vekt på at det her gjelder en forholdsvis lang kjøring på mange hundre meter, at hellingen var så stor at bilen kunne få atskillig fart, og at faren for trafikksikkerheten i alt vesentlig var den samme som ved kjøring av bil med bruk av motoren.
Etter Høyesteretts praksis finner jeg ikke grunn til å gjøre noen endring i straffutmålingen. Jeg stemmer for denne
kjennelse:
Anken forkastes.
I erstatning til det offentlige for saksomkostninger ved Høyesterett betaler A 160 - ett hundre og seks ti - kroner.
Dommer Bahr: Jeg er i det vesentlig og resultatet enig med førstvoterende.
Dommerne Skau, Larssen og Bonnevie: Likeså.
Av herredsrettens dom (dommerfullmekig Berit Puntervold med domsmenn Per Berg og Bjarne Aasen):
Tiltalte A er født xx.xx.1905, bopel Øverås, Ski, snekkermester, gift, har 3 barn å forsørge, formue 248 000 kroner, inntekt 20 000 kroner, tidligere ustraffet. - - -
Retten legger følgende til grunn:
Vitnet Johnsen Holme hadde 10 november 1945 kjørt tiltaltes bil C 14 442 til Oslo, men var sluppet opp for bensin i Trondheimsveien, hvor han lot den bli stående. Tiltalte måtte derfor dagen etter som var en søndag ta drosje til Oslo, vitnet Andersen, som arbeider hos tiltalte, var da med, de kjørte til Holme ved middagstider hvor tiltalte nøt noen drammer og ble en del påvirket. Holme har forklart at tiltalte samtidig snakket om at han ville få vitnet Sivertsen til å kjøre bilen hjem til Ski for seg, så tiltalte selv slapp å kjøre den. Tiltalte var redd for å la bilen stå ute om natten, og ville derfor ikke vente til Holme kunne kjøre den tilbake om mandagen som Holme hadde tenkt. Tiltalte hadde slått på overfor Holme om han kunne få drosje hjem, men Holme hadde svart at han trodde det var helt umulig, Holme hørte ikke noe nevnt om bestilling av drosje. Ca. kl. 19,00 forlot tiltalte Holme i hans hjem sammen med Andersen, noe nedenfor Bjerke travbane traff de blant annet vitnene Sivertsen og Furu.
Tiltalte har forklart at han ba Sivertsen som hadde garasje ved Sinsen om å ta vare på vognen i garasjen og hjelpe å få den ned dit. De
Side:213
andre ble med, vognen ble så dels dyttet og trillet dels ved egen tyngde nedover til Sinsenkrysset hvor de imidlertid ble stoppet av kontroll. Det er på det rene at motoren ikke var på. Tiltalte har benektet i det hele å ha sittet ved rattet i dette tidsrom, det var Sivertsen som styrte, den eneste gang tiltalte rørte rattet var da han et kort øyeblikk stakk inn i bilen for å bremse og stanse for kontrollen. Tiltalte har ikke bestridt at han ved nevnte anledning var påvirket av alkohol, idet blant annet promillen i det tidsrom kjøringen fant sted var over 0,5. Derimot benekter han å være straffskyldig, idet han ikke har kjørt eller forsøkt å kjøre motorvogn i motorvognlovens forstand.
Retten finner derimot blant annet på grunnlag av vitnene Gulliksens, Furus og Sivertsens forklaringer bevist at tiltalte har sittet ved rattet og ført bilen mens den trillet nedover med avslått motor, av sin egen tyngde. Sivertsen og dels Furu har forklart seg mer forbeholdent i retten enn i sin politiforklaring. Rettens medlemmer har fått et forstemmende inntrykk av at deres forbeholdne forklaring under hovedforklaringen skyldes at de av hensyn til tiltalte har forsøkt å dekke over det faktiske forhold, retten finner at det er deres politiforklaringer som stemmer overens med det faktiske forhold og legger derfor disse til grunn. Sivertsen har forklart at de begynte å skyve vognen og etter hvert som vognen trillet lettere hoppet en del inn, blant annet tiltalte som satt ved rattet. Han antok at tiltalte hoppet inn i bilen omtrent midt mellom Diesenveien og Sinsenkrysset. Meningen var at de skulle ha så god fart at de kom over sletten like før Sinsenkrysset og videre nedover Trondheimsveien for å komme til en bensinstasjon. Furu har forklart at han ba tiltalte om å få kjøre med ham til Ski, hva tiltalte samtykket i og forklarte at han hadde bilen stående borte i en sidegate. Han har videre forklart at de alle sammen satte seg inn i bilen mens den trillet nedover og har opplyst at det var tiltalte som førte vognen og at denne og en forbipasserende som hang på skjøv vognen der hellingen var svakest. Også Furu har forklart at han forsto det slik at de skulle ned til en bensinstasjon for å fylle bensin og senere kjøre til Ski.
Trafikkonstabel Gulliksen som foretok kontrollen i Sinsenkrysset ved nevnte anledning har forklart at han ca. 15-20 meter fra der han stod så en bil komme trillende nedover i lang som fart hvorpå han bad trafikkkonstabel Ovren gå bort å snakke med sjåføren, som satt i førersetet. Retten finner etter dette bevist at tiltalte i hvert fall en del av veien da bilen trillet nedover av egen tyngde satt ved rattet og styrte bilen, ikke bare for å bremse og stoppe, men kjøre.
Tiltalte har erkjent at han i dette tidsrom ca. kl. 19,30 var påvirket av alkohol, hva retten også finner utvilsomt, idet blodprøven som ble tatt kl. 20,35 viste en alkoholpromille på 1,16. Retten finner etter dette at tiltalte ved denne anledning har kjørt eller forsøkt å kjøre motorvogn når han er påvirket av alkohol og finner at tiltalte derfor er straffskyldig etter motorvognlovens §17 annet ledd, jfr. §29. At tiltalte av og til er gått ut for å dytte på bilen som måtte kjøre langsomt på grunn av trafikken og derfor av og til stoppet finner retten ikke er til hinder for at han dømmes etter §17 annet ledd, idet den finner som anført at han har sittet og styrt mens bilen har trillet nedover veien som hellet, av egen tyngde, atskillige meter.
Side:214
At tiltalte kjørte med avslått motor fordi det ikke var bensin på tanken opphever heller ikke tiltaltes straffeskyld. Retten vil bemerke at et slikt forhold hvor en bil kommer trillende med sakte fart kan medføre stor fare for trafikksikkerheten hvis føreren er påvirket av alkohol. - - -