Rt-1947-336
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1947-05-30 |
| Publisert: | Rt-1947-336 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 59 B/1947 |
| Parter: | Statsadvokat Rolv Ryssdal, aktor mot 1. A, 2. B (forsvarer høyesterettsadvokat Gunnar Mellbye). |
| Forfatter: | Bahr, Holmboe, Kruse-Jensen, Soelseth, Larssen |
| Lovhenvisninger: | Straffeprosessloven (1887) §377, §75 |
1. voterende dommer Bahr uttalte med tilslutning av de øvrige voterende dommerne Holmboe, Kruse-Jensen, Soelseth og Larssen:
- - -
Jeg behandler først domfelte B:
Begjæring om pådømmelse etter straffeprosesslovens §377 vedkommende B er underskrevet av en politifullmektig ved Drammen politikammers landssvikavdeling, uten at det fremgår av begjæringen at den er utferdiget etter ordre av politimesteren, som har påtaleretten i dette tilfelle. Også forelegget er utferdiget av politifullmektigen. Etter det som er opplyst under prosedyren for Høyesterett, er det på det rene at politimesteren hverken har gitt ordre om at forelegg skulle utferdiges eller om at saken skulle oversendes til retten.
En politifullmektig kan etter straffeprosesslovens §75 ikke beslutte tiltale. Han har således heller ikke myndighet til på egen hånd å fatte beslutning om å oversende en sak til pådømmelse etter straffeprosesslovens §377. Denne myndighet tilligger politimesteren. Dette må antas også å gjelde i landssviksaker, idet bestemmelsen i landssvikrettergangsordningens §5, 3 ledd - nå landssvik-rettergangslovens §7, 3 ledd - om at «politiet» har myndighet til å utferdige forelegg og i tilfelle til å forlange saken fremmet for retten, ikke kan antas å gjøre noen endring i de alminnelige regler om de forskjellige politiembetsmenns påtalemyndighet. Jfr. bestemmelsen i anordningens §5 (lovens §7) fjerde ledd, siste punktum, som styrker den forståelse av paragrafens 3, ledd som jeg her har gjort gjeldende.
Da saken mot B således er reist uten at det har foreligget begjæring fra en påtaleberettiget, finner jeg at dommen med hovedforhandling for Bs vedkommende må oppheves av Høyesterett ex officio.
Jeg tilføyer at det ikke er mulig å si med sikkerhet om det i dette tilfelle ville blitt reist sak i henhold til det utferdigede forelegg dersom spørsmålet hadde vært behandlet av rette påtalemyndighet, nemlig politimesteren.
Mitt resultat stemmer med flere tidligere avgjørelser av Høyesterett i lignende tilfelle, se f. eks. kjennelse i R. T. 1935 089, og de eldre avgjørelser som er sitert der. - - -