Rt-1947-466
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1947-09-13 |
| Publisert: | Rt-1947-466 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 114 B/1947 |
| Parter: | Statsadvokat Aasgaard, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Leif S. Rode). |
| Forfatter: | Gaarder, Berger, Jensen, Berg, Evensen |
| Lovhenvisninger: | Motorvognloven (1926) §17, §29, Straffeprosessloven (1887) §283, Straffeloven (1902) §52, Veiloven (1912) §68, §69 |
Dommer Gaarder: Ved dom avsagt av Nordre Sunnmøre forhørsrett den 28 januar 1947 ble A dømt etter motorvognlovens §29, jfr. §17 annet ledd til fengsel i 21 dager. Dommen ble gjort betinget i medhold av straffelovens §52 flg.
Påtalemyndigheten har anket på grunn av straffutmålingen idet den mener at fullbyrdelsen ikke burde vært utsatt.
Jeg er blitt stående ved at anken må bli å forkaste. Etter domfeltes forklaring slik som den er lagt til grunn i forhørsrettens dom, har domfeltes hensikt ikke vært å kjøre, men alene å demonstrere gearingen på bilen for Magnussen. Herunder satte han den i bevegelse slik at den gled frem ca. 2 meter uten at det er bevist at motoren var i gang. Jeg tilføyer at domfelte ved sin forutgående opptreden også hadde vist at han ikke ville kjøre bilen i den tilstand han var i. Men da han underveis la merke til at Magnussen sjaltet bilen galt foretok han den i saken omhandlede demonstrasjon, mens Magnussen, som jeg etter det opplyste går ut fra var helt edru og hvis sertifikat var i orden, satt ved siden av ham på førersetet. Jeg finner under disse forhold at tilfellet ligger så ekstraordinært an at de generalpreventive grunner som med rette tillegges avgjørende vekt i disse saker, i dette spesielle tilfelle ikke tilsier anvendelse av ubetinget fengselsstraff.
Jeg stemmer for denne
kjennelse:
Anken forkastes.
Dommer Berger: Jeg er enig med førstvoterende.
Dommerne Jensen, Berg og Evensen: Likeså.
Side:467
Av forhørsrettens dom (dommerfullmektig Kr. Slåttsveen):
Siktede A er født xx.xx.1910 i Vatne. Han er gift, har kone og fire barn å forsørge, har en formue på kr. 46 000 og en inntekt på ca. 6 000. Han er 5 mars 1946 bøtelagt for overtredelse av blendingsforskriftene og 2 september s. å. for overtredelse av veilovens §69 jfr. §68 trafikkreglenes §48 jfr. §6. - - -
Ved siktedes forklaring i retten finner denne det bevist, at siktede den 19 desember 1946 ca. kl. 17 i påvirket tilstand utenfor A/S Vinmonopolets utsalg i Storgaten, Lillehammer, for å demonstrere sjaltingen på sin personbil T 2018, satte seg ved rattet til vognen med en militærpolitimann ved navn Rolf Magnussen ved siden av seg, - sjaltet den og satte den herunder i bevegelse slik at den gled frem ca. 2 meter før han ble stoppet av politiet som kom til. Det er ikke på det rene om motoren var i gang eller om vognen gled frem på grunn av tyngdekraften da clutchen ble trådt inn. Siktede har erkjent at han var klar over at han i den tilstand han var i ikke skulle ta i rattet til en bil, har hevdet at det er tvilsomt om hans handling juridisk er kjøring. Etter rettens mening foreligger kjøring dersom man har satt en motorvogn i bevegelse. Hvilke krefter som driver den frem må være uten betydning: Faremomentet ved å sette en motorvogn i bevegelse må være det avgjørende. Dette kan etter rettens mening være like stort enten man setter motorvognen i gang med motoren eller ved å trå inn clutch og slå av bremser. Siktedes handling må derfor bedømmes som kjøring. Siktede har videre påberopt seg at det var for å vise en militærpolitimann sjaltingen på vognen at han satte seg til rattet og demonstrerte sjaltingen. Denne innsigelse finner ikke retten har noen betydning da militærpolitimannen, som for øvrig neppe går inn under politiinstruksen, overfor siktede må betraktes som en privat person.
Retten finner således at siktede ved sin handling har overtrådt de bestemmelser han er siktet etter.
Politiet har anmodet retten om å pådømme saken i medhold av straffeprosesslovens §283. Da siktede innen retten har avgitt en uforbeholden tilståelse hvis riktighet bestyrkes av de øvrige i saken foreliggende opplysninger og siktede har erklært seg villig til å ta dom i forhørsretten, finner retten å kunne pådømme saken.
Straffen finnes passende å kunne settes til en fengselsstraff på 21 dager.
I straffskjerpende retning er intet spesielt å anføre. I formildende retning er det tatt hensyn til at siktede ikke tidligere er straffet. Retten har også funnet at der foreligger særdeles formildende omstendigheter, idet den ved siktedes egen forklaring i retten som bestyrkes av de øvrige opplysninger i saken, finner det godtgjort at siktede nektet å kjøre bilen da han var påvirket av alkohol, men fikk militærpolitimannen til å kjøre, men da det viste seg at denne ikke sjaltet vognen riktig - kun for å vise ham hvorledes sjaltingen skulle foretas - satte seg til rattet og sjaltet vognen hvorunder vognen gled frem.
Under disse omstendigheter finner retten at straffens fullbyrdelse i medhold av straffelovens §52 kan utsettes med en prøvetid av 3 år. Tilsyn antas upåkrevd. - - -