Hopp til innhold

Rt-1947-537

Fra Rettspraksis


Instans: Eidsivating lagmannsrett - Dom
Dato: 1946-04-12
Publisert: Rt-1947-537
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang: L.nr. 84/1945
Parter: Ole Syver Johansen (overrettssakfører Einar Larsen) mot Gudrun Johansen (overrettssakfører Martin Olsen).
Forfatter: Lagmann Ubberud, lagdommer Hassel, sorenskriver Wiesener
Lovhenvisninger:


Den 6 januar 1945 avsa Nedre Romerike skifterett kjennelse med slik slutning: «Eiendommen Sagdalsveien 12 blir å utlegge til fru Gudrun Johansen etter takst. Saksomkostninger i anledning skiftetvisten tilkjennes ikke.»

Angående saksforholdet vises til kjennelsens grunner.

Denne kjennelse har Ole Syver Johansen ved ankeerklæring av 19 februar 1945 innbrakt for lagmannsretten, hvor han har nedlagt slik påstand: «Eiendommen Sagdalsveien 12 utlegges til Ole S. Johansen. Ole S. Johansen tilkjennes saksomkostninger.»

Som ankegrunn anføres at kjennelsen ikke er avsagt av samme dommer som ledet skiftetvisten og at han derfor ikke kan forutsettes å ha hatt tilstrekkelig grunnlag for avsigelsen av kjennelsen. Det hevdes at det ikke er overensstemmende med de faktiske forhold når det i kjennelsen er uttalt at kjøpesummen for tomten og byggeomkostningene antas betalt av det mannen og hustruen har tjent. Hustruen har ikke tjent noe under ekteskapet. Tross provokasjon kunne hustruen ikke for skifteretten dokumentere å ha hatt noen inntekter. Ole Syver Johansen viser til utdrag av Skedsmo ligningsvesens protokoller som viser hans ligning som svarer til hans inntekt i Den Norske Amerikalinje, mens det fremgår at hustruen ikke er lignet særskilt eller har oppgitt å være skattepliktig.

Side:538


Fru Gudrun Johansen har nedlagt slik påstand: «Skifterettens kjennelse stadfestes og ankemotparten tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten. »

For lagmannsretten har partene avgitt forklaring og der er avhørt 12 vitner.

Det er dokumentert erklæring av 23 september 1944 fra Andreas Olsen som senere er avgått ved døden. Erklæringen lyder: «Andreas Olsen, født 1867, eier av Sagdalsveien 18 uttaler: Fru Johansen bodde hos meg et par år før hun giftet seg og hun og mannen bodde der etter at de var blitt gifte, i alt i 7 år.

I denne tid bygget de huset i Sagdalsveien 12. Byggmester Nordby oppførte huset for dem.

Fru Johansen hadde visstnok en post inne i byen en liten stund, men sluttet og var siden hjemme i sin egen leilighet. Jeg har inntrykk av at hun bestandig fikk rikelig underhold.

Fru Johansen lå en tid meget lenge syk og hadde en lang rekreasjonstid etterpå. Hun lå da og solte seg om dagen og tok det svært rolig. Jeg vet ingen ting som skulle kunne tyde på at hun har hatt noe å kunne legge i huset. Hun foretok ikke noe arbeid med huset under oppføringen og hun har heller ikke lagt ned noe arbeid av betydning senere. Hun har således ikke gjort noe for å dyrke opp tomten ved planting av trær o. 1.».

Ole S. Johansen har forklart at da oppførelsen av huset begynte i 1929 hadde han i Den Norske Amerikalinje tjent gjennomsnittlig kr. 5 000 pr. år - dertil betaling for overtidsarbeid - og at hustruen gjennomsnittlig fikk kr. 300 pr. måned til å leve av. Han hevder at han betalte for huset utenom det månedlige beløp hustruen fikk, men at han ikke førte regnskap. De opprinnelige samlede lån på eiendommen til sammen kr. 10 400 ble ved avdrag nedbetalt slik at de i følge ligningsvesenets skrivelse av 7 desember 1944 til Ole S. Johansen utgjorde i skatteåret 1942-43 kr. 4 800. Da avdragene deretter har vært ca. kr. 160 pr. år er det nå nedbetalt mer. Han hevder at alt er betalt av hans penger.

Gudrun Johansen hevder at av det månedlige bidrag hun fikk av mannen gikk det vesentlige til betaling av ovner og annet vedkommende huset - foruten til skatter m.v., slik at en ca. 60-70 kroner pr. mnd. kan være det hun fikk til seg selv. Videre hevder hun at hun hjalp mannen økonomisk ved i lengere tid å bo hos sine foreldre - eller rettere være der om dagen og ha kosten der, slik at hun kunne spare inn på egne husholdningsutgifter. I 1931 hadde hun huspost i Oslo og hadde deretter 3 måneder en annen huspost i Oslo og endelig lignende post hos en svigerinne med lønn kr. 40 pr. måned.

Lagmannsretten er kommet til samme resultat som skifteretten, og tiltrer i det vesentlige dens begrunnelse.

Partenes forklaringer og vitneforklaringer har ikke klarlagt i hvilken grad Gudrun Johansen av penger hun selv har tjent eller av opplagte penger av mannens hyre har vært med på å betale noe av den kontante kjøpesum for tomten, til innkjøp av materialer m.v. til oppførelse av huset eller til betaling av avdrag på lånene.

Side:539


Lagmannsretten finner dog at Gudrun Johansens partsforklaring - som er støttet av flere vitneutsagn - viser at hun under byggingen av huset både har ytet administrativt og manuelt arbeid. Det administrative arbeid har ikke vært det minst viktige. Så vidt skjønnes har hun her helt ut erstattet en lønnet fullmektig for Ole Johansen. Hennes manuelle arbeid har bl.a. bestått i å bære stubbloftsleire og grunne huset (male første strøk). Hennes medvirken er ikke så bagatellmessig, at det kan sies at det er Ole Johansen som alene har innbrakt huset i fellesboet.

Lagmannsretten er etter dette enig med skifteretten i at eiendommen antas innbrakt i boet av partene i fellesskap og at det da etter forholdene er det rimeligste at eiendommen utlegges hustruen.

Etter resultatet må den ankende part betale saksomkostninger for lagmannsretten.

Dommen er enstemmig.

Domsslutning:

Skifterettens kjennetse stadfestes.

I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Ole S. Johansen til fru Gudrun Johansen 100 - ett hundre kroner - innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av lagmannsrettens dom.