Hopp til innhold

Rt-1947-663

Fra Rettspraksis


Instans: Høyesterett - Kjennelse
Dato: 1947-10-25
Publisert: Rt-1947-663
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang: L.nr. 395/1947
Parter: Høyesterettsadvokat Sven Arntzen, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Leif S. Rode).
Forfatter: Bahr, Stenersen, Gaarder, Kruse-Jensen, Grette
Lovhenvisninger: Straffeprosessloven (1887) §102, §377, §393, Straffeloven (1902) §63, §86, Landssvikanordningen (1944) §2, §3, Landssvikloven (1947) §5


Dommer Bahr: Kristiansund politikammer utferdiget den 21 juni 1946 forelegg mot A etter landssvikanordningens §3 jfr. §2 nr. 1 og 4, jfr. straffelovens §86. Forelegget gikk ut på en bot på 1 000 kroner, rettighetstap etter anordningens §11 nr. 1 og 2 og inndragning av 720 kroner.

Forelegget ble ikke vedtatt, og saken ble oversendt byretten til pådømmelse etter straffeprosesslovens §377.

Kristiansund byrett avsa 28 oktober 1946 dom med domsslutning:

«A dømmes for forbrytelse mot provisorisk anordning av 15 desember 1944 §3, jfr. §2 nr. 1 og nr. 4, jfr. straffelovens §86 og §63 til en bot til statskassen stor kr. 1 000. I medhold av anordningens §12 fradømmes han de i §11, post 1 og 2 nevnte rettigheter i 10 år samt dømmes til etter §15 å tåle inndragning til Erstatningsdirektoratet av kr. 600 med 4 % rente årlig fra 8 mai 1945, i henhold til §20 nr. 2.

Han dømmes til å betale saksomkostninger til det offentlige med kr. 25.»

Domfelte har anket over saksbehandlingen, lovanvendelsen, straffutmålingen og inndragningen.

Anken over saksbehandlingen begrunnes blant annet med at tiltalte ikke har fått oppnevnt offentlig forsvarer i byretten. Aktor for Høyesterett har sluttet seg til denne ankegrunn og har nedlagt påstand om at byrettens dom med hovedforhandling oppheves. For tilfelle av at Høyesterett ikke tar denne påstand til følge, har aktor subsidiært fremholdt at tiltalte bør frifinnes etter landssviklovens §5 første ledd.

Jeg finner at anken over saksbehandlingen må tas til følge, og at dommen med hovedforhandling må oppheves.

Domfelte er født xx.xx.1928. Han var således 12 år da krigen

Side:664


begynte, og hadde ikke fylt 18 år da de forhold han er dømt for, ble avsluttet. Da saken ble behandlet i byretten, var han 18 1/2 år. Hans far og fødte verje ville ikke møte under rettssaken da også han er siktet for landssvik. Under hovedforhandlingen møtte derfor en hjelpeverje, som var oppnevnt 4 dager før hovedforhandlingen.

Tiltalte anmodet i skriv av 24 juli 1946 til Kristiansund politikammer om at det måtte bli oppnevnt offentlig forsvarer for ham. Også hans far har i brev av 17 august 1946 til retten anmodet om oppnevning av forsvarer. Forsvarer møtte imidlertid ikke under hovedforhandlingen, og rettsboken inneholder ikke noe angående spørsmålet om oppnevning av forsvarer.

Etter straffeprosesslovens §377 er forsvarer unødvendig i saker hvor forelegg er utferdiget. Etter min mening skulle retten imidlertid i dette tilfelle likevel ha oppnevnt offentlig forsvarer, når det var fremsatt begjæring om det, idet forsvarer her måtte ansees «nødvendig på grunn av tilfellets særegne beskaffenhet», jfr. lovens §102. Jeg legger i denne forbindelse vekt på domfeltes ungdom og den omstendighet at tiltalen omfattet forhold av alvorlig karakter. Jeg legger også vekt på at den fødte verje ikke kunne møte under hovedforhandlingen.

Jeg finner at den feil som her er begått, må lede til at dommen med hovedforhandling oppheves, jfr. straffeprosesslovens §393, 2. ledd punkt 5.

Jeg stemmer for denne

kjennelse:

Byrettens dom med hovedforhandlig oppheves.

Dommer Stenersen: Jeg er enig med førstvoterende.

Dommerne Gaarder, Kruse-Jensen og Grette: Likeså.