Rt-1947-79
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1947-02-25 |
| Publisert: | Rt-1947-79 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 88/1947 |
| Parter: | Otto Melby (høyesterettsadvokat Sverre Knutsen) mot Erling Ødegaarden ved verge Engebret Ødegaarden (høyesterettsadvokat Johs. Berg). |
| Forfatter: | Soelseth, Gaarder, Grette, Fougner, justitiarius Stang |
| Lovhenvisninger: | Odelsloven (1821) §9, §1, Odelsloven (1821), Arveloven (1854) §76, Skjønnsprosessloven (1917) |
Dommer Soelseth: I nærværende odelsløsningssak avsa Sør-Østerdal herredsrett den 19 desember 1942 dom med sådan domsslutning:
«Saksøkte Otto Melby dømmes til å utferdige skjøte til saksøkeren Erling Ødegaarden på Ødegaarden g. nr. 113, b. nr. 11 i Elverum og å fraflytte og ryddiggjøre eiendommen innen 14 april 1943 mot å få løsningssummen betalt etter skjønnslovens regler.
Saksomkostninger tilkjennes ikke.»
Dommen er avsagt under dissens av rettens formann, som stemte for at Erling Ødegaardens odelsrett var preskribert.
Otto Melby påanket dommen til Eidsivating lagmannsrett, hvis dom av 10 mai 1944 hadde sådan domsslutning:
«Herredsrettens dom stadfestes dog således, at Otto Melby tilpliktes å fraflytte og ryddiggjøre eiendommen Ødegaarden g. nr. 113, b. nr. 11 innen 14 april 1945.
Saksomkostninger tilkjennes ikke.»
Otto Melby har påanket Eidsivating lagmannsretts dom til Høyesterett og har nedlagt sådan påstand:
1. Otto Melby frifinnes.
2. Erling Ødegaarden betaler til Otto Melby sakens omkostninger for alle retter.»
Erling Ødegaarden, som er tilstått fri sakførsel, har ved sin beskikkede prosessfullmektig nedlagt sådan påstand:
«1. Lagmannsrettens dom av 10 mai 1944 stadfestes, dog således at fraflyttelse og ryddiggjørelse settes til 14 april 1947.
Subsidiært: At Otto Melby dømmes til å utferdige skjøte til Erling Ødegaardén på 1/6 av eiendommen Ødegaarden g. nr. 113, b. nr. 11 i Elverum mot å få 1/6 av løsningssummen betalt etter skjønnslovens regler.
2. At den ankende part tilpliktes å betale det offentlige saksomkostninger og at mitt salær ansettes av Høyesterett.»
Om den nærmere sammenheng med saken vises til de underordnede retters dommer.
For Høyesterett foreligger saken i samme skikkelse som for lagmannsretten.
Jeg kommer til samme resultat som lagmannsretten og kan i alt vesentlig tiltre lagmannsrettens begrunnelse.
Side:80
Jeg antar at fristen for fraflytningen og ryddiggjørelsen av eiendommen kan settes til 14 april 1947.
Etter mitt standpunkt finner jeg at den ankende bør betale sakens omkostninger for Høyesterett.
Jeg stemmer for denne dom:
Lagmannsrettens dom stadfestes, dog således at fravikelsesfristen settes til 14 april 1947.
I saksomkostninger for Høyesterett betaler Otto Melby til det offentlige 800 - åtte hundre - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av Høyesteretts dom.
Dommer Gaarder: Jeg er enig med førstvoterende.
Dommerne Grette og Fougner samt justitiarius Stang: Likeså.
Av lagmannsrettens dom (lagmann Nygaard, lagdommerne Leivestad og Gløersen):
- - - Lagmannsretten er kommet til samme resultat som herredsretten.
Det tvisten gjelder er spørsmål om Erling Ødegaarden har tapt sin odelsrett ved ikke i tide å gjøre den gjeldende. Det som det kommer an på, er om arvelateren Johan Ødegaardens dødsdag danner utgangspunktet for preskripsjon av odelsretten.
Etter arvelovens §76 skal all arv, hvis ikke lov eller testament annerledes bestemmer, ansees fallen ved arvelaterens død.
Noen unntagelse fra denne regel gjør ikke Johan Ødegaardens testamente, men der reiser seg det spørsmål om det forhold hvori testamentet setter universalarvingene Tollef Ødegaardens barn til den eiendom løsningssaken gjelder, er av den art, at det kan sies at de under den tid skiftebehandlingen står på «besitter» godset i odelslovens forstand.
Odelsretten bygger etter odelslovens §1 på full eiendomsrett til jord. Når siste ledd av odelslovens §9 bestemmer: «Ligeledes taber alle nærmere i ætten deres indløsningsret, såfremt de uden påtale lade nogen fjærnere i ætten besidde godset i 3 (5) aar» antas det at meningen med uttrykket «besidder godset» er et eiendomsforhold med disposisjonsrett over vedkommende jordeiendom.
Hvorledes Tollef Ødegaardens barns forhold til eiendommen er ordnet fremgår av testamentet av 11 mars 1930.
Ved dette opprettet Johan Ødegaarden noen legater og bestemte videre: «Resten av min formue skal tilfalle min bror Tollef Ødegaardens børn med en like part på hver ...... Hvad der således tilfaller mine brorbørn skal ikke utbetales dem, men settes fast og anbringes etter de regler som for umyndiges midler er bestemt ...... Når nogen av mine brorbørn avgår ved døden, etter å ha tatt arv efter mig og efter af T. Ødegaarden er død, skal vedkommende brorbarns arvelodd tilfalle hans arvinger etter loven til fri og uhindret disposisjon.»
I testamentet innsettes to personer til eksekutores testamenti. «Eksekutorene har å forestå avviklingen av mitt bo på den måte, de anser
Side:81
heldigst og skal det også tilligge dem at fastsette, i hvilke terminer rentene til mine brorbørn skal utbetales.»
Testamentet bestemmer således uttrykkelig, at det kun er nettoformuen som skal tilfalle Tollef Ødegaardens barn og enn ikke den til fri disposisjon. Først deres barn skulle oppnå fri rådighet over arven.
Den enkelte arving er etter dette ikke blitt andelseier i samtlige formuesgjenstander, men har fått en ideell andel i boet som en enhet.
Den enkelte arving kan således ikke disponere over noen ideell kvote av heromhandlede eiendom g. nr. 113, b. nr. 11 Ødegaarden. Heller ikke alle arvinger tilsammen kan øve noen rådighet over eiendommen mens skifte pågår og testamentet bestemmer uttrykkelig at skiftet skal foretas av de i testamentet oppnevnte testamentseksekutorer.
Hva den enkelte arving kan rå over er på grunn av testamentets bestemmelse om arvens behandling som umyndiges midler, ikke en gang sin nettolodd i boet som en helhet, når denne på skiftet utlegges ham.
Så lenge skiftebehandlingen pågikk, var det overhodet ikke klart om der ble noe å arve for Tollef Ødegaardens barn. Faktisk ble resultatet av booppgjøret at det ikke engang ble dekning av legatene. Der falt således absolutt ingen arv på Tollef Ødegaardens barn.
Rådigheten over odelsgodset både i juridisk og faktisk henseende tillå under skiftet ikke universalarvingene men testamentseksekutorene.
Arvingene har ikke overtatt arv og gjeld.
Under disse omstendigheter finnes ikke Tollef Ødegaardens barn under skifteoppgjøret å ha stått i sånt forhold til odelsgodset at de kan sies å ha besittet det i odelslovens mening. Noen preskripsjon kunne derfor ikke løpe i den tid skiftet pågikk. Oppgjøret var først ferdig 23 november 1939. Men eiendommen Ødegaarden var allerede før den tid solgt til Otto Melby ved skjøte, dagbokført 26 november 1938, utstedt av testamentseksekutorene. Odelspreskripsjonen vil da løpe fra nevnte dag. 3 november 1941 uttok Erling Ødegaarden forliksklage i anledning løsningen og var således rettidig ute med sitt krav. - - -