Rt-1948-13
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1948-01-17 |
| Publisert: | Rt-1948-13 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 24/1948 |
| Parter: | Høyesterettsadvokat Knut Blom, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Leif S. Rode). |
| Forfatter: | Stenersen, Gaarder, Grette, Krog, justitiarius Stang |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §233, §228, §229, §232, §49, §58, §62, §86, Midl lov om konfiskert eiendom (1946) §17, Landssvikloven (1947) §10, §2, §3, §60 |
Dommer Stenersen: Gulating lagmannsrett avsa 26. april 1947 dom i saken med domsslutning:
«Tiltalte A dømmes for overtredelser av landssviklovens §3, jfr. §2 nr. 1 a, straffelovens §86, jfr. landssviklovens §60 samt av straffelovens §228, §229, §229, jfr. §232, §233, §1. og 2. ledd og 233 første og annet ledd, jfr. §49 og av lov nr. 27 av 13. desember 1946 §17 alt sammenholdt med straffelovens §62 til tvangsarbeid i 20 år hvori fragår for utholdt varetektsfengsel 719 dager. Han fradømmes for en tid av 10 år de i landssviklovens §10 nr. 1, 2, 4. 5 og 8 nevnte rettigheter. For øvrig frifinnes han.»
Jeg henviser om saksforholdet til domsgrunnene.
Dommen ble avsagt under dissens, idet en lagdommer stemte for frifinnelse for så vidt angikk medvirkning til drap og forsøk derpå, og en annen lagdommer stemte for en straff av 15 års tvangsarbeid. Den førstnevnte lagdommer stemte for 12 års tvangsarbeid. Domfelte ble frifunnet for noen av de mishandlinger han var tiltalt for.
Domfelte har anket over dommen som han finner for streng, over feil lovanvendelse og også over saksbehandlingen.
Jeg finner ikke noen av disse anker begrunnet. Hva saksbehandlingen angår, er dette åpenbart. Med hensyn til lovanvendelsen mener jeg at den etter det som lagmannsrettens flertall har anført i de påankede henseender, må være riktig. Spesielt mener jeg at det under de beskrevne omstendigheter må være å anse som straffbar medvirkning til forbrytelse mot §233, når domfelte har forholdt seg som her beskrevet. Hva en for så vidt antar spiller etter min mening for straffutmålingen (jfr. straffelovens §58) meget liten rolle i forhold til hans øvrige forhold. - - -
Jeg stemmer for denne
kjennelse:
Anken forkastes.
I frihetsstraffen fragår 2 - to - år og 225 - to hundre og fem og tyve - dager for varetektsfengsel.
Dommer Gaarder: Når det gjelder anken over saksbehandlingen og lovanvendelsen er jeg enig med førstvoterende. - - -
Dommer Grette: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.
Dommer Krog og justitiarius Stang: Likeså.
Av lagmannsrettens dom (lagmann Vedeler og lagdommerne Karluf Hanssen og Middelthon med domsmenn Jacob Kallevig, Joakim Vassbotn, Borghild Ubøe og Gudvin Nilsen):
Tiltalte A er født xx.xx.1922, er fhv. statspolitibetjent og bor på Vaulen i Hetland. Han er ugift og uten
Side:15
forsørgelsesbyrde, uformuende og tjente i 1944 kr. 5 000, men er for tiden uten inntekt. Han har ikke gjort militærtjeneste og vites ikke tidligere tiltalt eller straffet. - - -
3. Tiltalte deltok 8. november 1944 sammen med blant andre gestapisten B i Åseral i arrestasjonen av Salve Bortelid som var mistenkt for å være medlem av Mil. org. i Arendal.
I samme forbindelse ble det 9. november 1944 foretatt en større væpnet aksjon mot Mil.org. hovedkvarter i Åseral. Aksjonen ble foretatt av det tyske sikkerhetspoliti, styrker fra den tyske vernemakt samt statspolitiet. Tiltalte deltok i denne aksjon som ble ledet av en tysk løytnant og gestapisten C. Under aksjonen kom det til skuddveksling hvorved mil.org.mannen Leif Tofte ble drept og mil. org. mannen Erik Bentsen hårdt såret samt tatt til fange sammen med mil.org.mannen Alf Andersen. - - -
IV og V. Retten finner også bevist at tiltalte under særdeles skjerpende omstendigheter har forvoldt en annens død eller medvirket hertil samt at han har foretatt handling hvorved tilsiktedes påbegynt den ikke fullbyrdede forbrytelse under særdeles skjerpende omstendigheter å forvolde en annens død eller medvirket hertil derved at han 9. november 1944 medvirket til drapet av Leif Tofte og til forsøk på drap av Erik Bentsen og Alf Andersen ved den under I e 3 nevnte aksjon mot Mil.org.s hovedkvarter i Åseral, hvorunder det kom til åpen kamp mellom tyskerne og statspolitiets folk på den ene side og de 3 nevnte mil.org.folk på den andre side. Mil.org.folkene befant seg i en liten hytte som ble omringet av fienden, deriblant tiltalte. Da Leif Tofte viste seg i en døråpning ble det skutt mot ham, men det er uklart om han allerede da ble rammet. Det ble så skutt fra alle kanter mot hytten og da Tofte forsøkte å unnkomme ble han rammet av et eller flere skudd og drept, mens Bentsen og Andersen kom fra det med livet, dog således at Bentsen ble rammet av en kule i armen, som ble meget alvorlig skadet.
Det er ikke bevist at tiltalte ved anledningen har avfyrt noen skudd, og han benektet selv å ha gjort det, men som situasjonen lå an må tiltalte, da han ble med på aksjonen, ha hatt full forståelse av at det var en meget nærliggende mulighet for at det kunne komme til kamp med mil.org.folkene i hytten og at derunder noen av dem kunne bli drept. Når tiltalte allikevel er med på aksjonen og blant annet deltar i omringningen av hytten og ikke på noen måte reserverer seg mot at man skal skyte og heller ikke på annen måte tilkjennegir noen uenighet i at det blir skutt, mener retten, at han må ansees for forsettlig å ha medvirket til at det ble skutt og Tofte drept samt Bentsen og Andersen utsatt for å bli drept.
Hytten hvor de 3 mil.org.folk befant seg ble omringet på alle kanter av et større antall vel bevæpnede tyskere og nordmenn og selv om mil.org.-mennene også var bevæpnet hadde de under de foreliggende omstendigheter praktisk talt ingen chanse til å unnslippe. Det må derfor sies å foreligge særdeles skjerpende omstendigheter, særlig for tiltalte som var med på denne ekspedisjon mot noen av sine egne landsmenn, som under meget farefulle omstendigheter utførte et for landet meget viktig arbeid.
Tiltalte vil derfor bli å felle etter straffelovens §233, første og annet ledd
Side:16
for så vidt angår drapet på Tofte og etter straffelovens §233, 1. og 2. ledd, jfr. §49 for så vidt angår forholdet overfor Bentsen og Andersen.
Lagdommer Middelthon stemmer for at tiltalte frifinnes for tiltalen for dette punkts vedkommende. Tiltalte har vært med på omringningen av hytten og har herunder inntatt den plass i terrenget som på forhånd ble anvist ham av ekspedisjonens leder C, men etter det som er opplyst må en gå ut fra at han for øvrig har forholdt seg passiv. Det er ikke bevist at han har skutt og en må gå ut fra at den omstendighet at han har inntatt den anviste plass i terrenget ikke har spillet noen rolle for hendelsesforløpet. Da han ble med på aksjonen var han klar over at det skulle foretas arrestasjoner, og han måtte regne med at det var mulighet for at det kunne komme til skyting som kunne medføre noens død. Men den skyting som fant sted ved anledningen var ikke planlagt på forhånd, og tiltalte hadde tidligere deltatt i flere væpnede aksjoner sammen med det tyske sikkerhetspoliti hvorunder det var foretatt arrestasjoner uten at det kom til skyting. Muligheten for at aksjonen kunne fore til noen ble skutt, må etter lagdommer Middelthons mening ha fremstillet seg som så vidt fjern for tiltalte, at det for hans vedkommende ikke kan sies å ha foreligget drapsforsett. Den rolle tiltalte har spillet i hendelsesforløpet er også, etter det opplyste, så ubetydelig at den ikke i lovens forstand kan betegnes som medvirkning til drapet eller drapsforsøkene. - - -