Hopp til innhold

Rt-1948-162

Fra Rettspraksis


Instans: Høyesterett - Dom
Dato: 1948-03-06
Publisert: Rt-1948-162
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang: L.nr. 75/1948
Parter: Høyesterettsadvokat Knut Blom, aktor mot 1. A, 2. B (forsvarer høyesterettsadvokat Chr. L. Jensen).
Forfatter: Berger, Johannesen, Berg, Schei, Alten
Lovhenvisninger: Straffeloven (1902) §233, §223, §58, §62, §86, Motorvognloven (1926), Landssvikloven (1947) §60


Dommer Berger: Ved Eidsivating lagmannsretts dom av 28. april 1947 ble A dømt for forbrytelse mot straffelovens §86 og §223 første ledd - jfr. landssviklovens §60 - sammenholdt med straffelovens §62, til tvangsarbeid i 12 år med fradrag av 715 dager for varetektsfengsel. - - -

Begge de tiltalte har anket over straffutmålingen. A også over lovanvendelsen.

Jeg behandler først As forhold. Anken over lovanvendelsen gjelder at han er dømt etter straffelovens §233 for sin medvirkning ved eksekusjonen av patrioter på Akershus i februar 1945. Etter den beskrivelse som lagmannsretten har gitt av hans forhold, - han kjørte begge dager til Akershus med fangene som vakt under transporten, var første dag vakt ved bussen og slapp fangene ut av den, og førte annen dag en fange et stykke frem mot retterstedet, - antar jeg at han med rette er dømt for medvirkning til drap. Jeg tilføyer dog at dette etter min mening får liten betydning for straffutmålingen, da jeg mener at straffelovens §58 må komme til anvendelse fordi hans medvirkning vesentlig har vært foranlediget ved den avhengige stilling han var i, og medvirkningen har vært av underordnet betydning. Jeg tilføyer at jeg ikke kan finne at han - som lagmannsretten har antatt - har handlet med overlegg, og henviser for så vidt til det som er anført i Høyesteretts dom mot B m. fl. av 27. november 1947. - - -

Dommer Johannessen: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.

Dommerne Berg, Schei og Alten: Likeså.

Side:163


Av lagmannsrettens dom (lagdommerne Breien og Stensvold og sorenskriver Ulfsby med domsmenn Sverre Gylt, Th. Høylund, Magne Gustavsen og Alf Chr. Solvang):

- - - Tiltalte nr. 3 A er født xx.xx.1895, bopel Bogstadveien 22, Oslo, gift og har tre barn i alder 22, 25 og 27 år - alle selvforsørget, tidligere ustraffet bortsett fra en bot for overtredelse av motorvognloven. - - -

Etter en tids sykmelding, begynte da tiltalte sin tjeneste i statspolitiet henimot jul 1943 som vakt i resepsjonen i Kronprinsens gate 10, hvor han var til frigjøringen. - - -

II. Angående forholdene i Kronprinsens gate 10 før eksekusjonene på Akershus 9. februar 1945, finner retten det tilstrekkelig å henvise til de dommer den tidligere har avsagt i lignende saker, særlig dom av 11. februar 1947 i sak mot B m. fl. hvor det er gjort nærmere rede herfor. Forholdet for den annen eksekusjonsdag er kort berørt foran. Tiltalte protesterte begge dager mot den ordre han fikk om å være med på eksekusjonene, forste dag overfor C og annen dag overfor D, men uten resultat. Han gjorde bl.a. gjeldende at han som vakt i resepsjonen ikke skulle gjøre polititjeneste. Visstnok første dag påhørte han en uttalelse av E til en konstabel som prøvet å slippe tjenesten om at den som nektet å lystre ordre ville bli skutt. Tiltalte var den første eksekusjonsdagen med i bussen som kjørte fangene til Akershus. Etter at bussen var stanset et stykke fra eksekusjonsstedet, sto han vakt ved bildøren og slapp fangene ut 2 og 2. De ble deretter bundet for øynene og fort bort og skutt. Det finnes ikke bevist at tiltalte var med på å binde dem for øynene eller å føre dem bort. Neste dag kjørte tiltalte til Akershus i en personbil og kom frem etter at fangene var ført ut av bussen og inn i Øvre Vollport i nærheten av eksekusjonsstedet. Sammen med en kollega ledet han den første av fangene fra porten og frem mot eksekusjonsstedet. Da de var kommet ca. 10 m fra nærmeste - venstre - fløy av eksekusjonspelotongen hvor politiinspektor D sto, ga denne tegn til stopp, da han ikke var klar over når man skulle begynne. Fangen ble deretter overtatt av C som førte ham til eksekusjonsstedet. Tiltalte gikk tilbake til porten, og det er ikke bevist at han var med på å føre frem flere av fangene. Heller ikke finnes det tilstrekkelig godtgjort at han var med på å binde noen av dem for øynene. - - -

Det bemerkes at de tiltalte E, F og A var klar over at de eksekusjoner de var med på gjaldt patrioter som hadde gjort innsats i motstandsbevegelsen, og at særdomstolens dommer ikke var lovlige. Noen straffbefriende nødstilstand har de ikke vært i, da de deltok i eksekusjonene. - - -

Ved sin deltagelse i eksekusjonene har tiltalte nr. 1 E og nr. 3 A også gjort seg skyldig i forbrytelse mot straffelovens §233 første ledd ved forvoldelse av en annens død eller medvirkning hertil. De har handlet med overlegg, men da dette forhold ikke er medtatt i tiltalebeslutningene, er det ikke adgang til å anvende straffelovens §233 annet ledd. Dette at de på forhånd hadde fått orientering med hensyn til sin deltagelse i eksekusjonene, vil imidlertid komme i betraktning ved utmålingen av straffen. - - -

Side:164