Rt-1948-252
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1948-03-13 |
| Publisert: | Rt-1948-252 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 75 B/1948 |
| Parter: | Statsadvokat Jak E. Anderssen, aktor mot 1. A og 2. B (forsvarer høyesterettsadvokat Gunnar Mellbye). |
| Forfatter: | Schei, Rognlien, Johannesen, Kruse-Jensen, Alten |
| Lovhenvisninger: | Dyrevernloven (1935) §16, §1, §5, Dyrevernloven (1935) |
Dommer Schei: Fosen herredsrett avsa 25. juni 1947 dom med denne domsslutning:
«A, Åfjord, dømmes for forbrytelse mot lov om dyrevern av 7. juni 1935 §16, jfr. §1, jfr. §5 fjerde ledd, til en bot til statskassen på 100 kroner, eller hvis boten ikke erholdes, en subsidiær fengselsstraff av 12 dager.
B, Åfjord, frifinnes.»
Dommen ble avsagt under dissens idet rettens formann stemte for at boten for A ble satt til 200 kroner og for fellelse av B overensstemmende med det utferdigede forelegg.
Påtalemyndigheten har påanket dommen for så vidt begge de tiltalte angår. For As vedkommende ankes det til skjerpelse av straffen, mens anken for B gjelder lovanvendelsen.
Jeg finner at begge anker bør tas til følge.
Straffen for A er etter min mening for lavt ansatt. Etter det domfelte har gjort seg skyldig i, og hensett til hans økonomiske stilling antar jeg at straffen i samsvar med forelegget bør settes til en bot av 200 kroner, subsidiært 24 dagers fengsel.
B er frifunnet med den begrunnelse at forholdet ikke er straffbart idet «sådan årelatning som ovenfor nevnt har vært et gammelt middel som har vist god virkning.» Jeg finner det klart at den omstendighet at operative inngrep som det tiltalte her har foretatt muligens kan ha vært brukt tidligere, er uten betydning for spørsmålet om forholdet må rammes av dyrevernloven. Dommen med hovedforhandling må derfor oppheves for så vidt B er frifunnet.
Jeg stemmer for denne
dom:
1. Straffen for A fastsettes til en bot av 200 - to hundre - kroner eller hvis boten ikke betales, til fengsel i 24 - fire og tyve - dager.
2. Herredsrettens dom med hovedforhandling oppheves for så vidt angår B.
Dommer Rognlien: Jeg er enig med førstvoterende.
Dommerne Johannessen, Kruse-Jensen og Alten: Likeså.
Side:253
Av herredsrettens dom (sorenskriver Jens Eian med domsmenn Olaf Buvik og Johan Dybfest):
A er født xx.xx.1913, er gårdbruker på Tårnes i Åfjord, formue kr. 12 000, inntekt siste år kr. 6 000, er gift og forsørger hustru og 3 mindreårige barn, er i 1946 av Fosen prisrett idømt 90 dagers fengsel for forbrytelse mot prislovgivningen, dommen avsonet, for øvrig ustraffet.
Under 8. november 1946 er han etter statsadvokatens bestemmelse av politimesteren i Ut-Trøndelag forelagt en bot på kr. 200, subsidiært 24 dagers fengsel for forbrytelse mot lov om dyrevern av 7. juni 1935 §16 jfr. §5, 1. og fjerde ledd, for å ha overtrådt påbudet om at bare veterinærer har lov til å kastrere svin over 3 måneder og at der skal brukes bedøvning, eller medvirket hertil, derved at han 17. mars 1945 på Tårnes i Åfjord fikk Hagbart Peter Berg til å kastrere en råne uten bedøvning.
B er født xx.xx.1886, er husmor på Barø i Åfjord, formue ca. kr. 2 000, inntekt siste år kr. 700, er enke og forsørger en syk voksen sønn, tidligere ustraffet.
Den 8. november 1946 er hun etter bestemmelse av statsadvokaten av politimesteren i Ut-Trøndelag forelagt en bot på kr. 250, subsidiært 36 dagers fengsel, for forbrytelse mot lov om dyrevern av 7. juni 1935 §16, jfr. §1, for å ha overtrådt påbudet om at dyr skal behandles med omhu så de ikke utsettes for å lide unødig, eller medvirker hertil, derved at hun høsten 1945 på Barø i Åfjord, etter tilråding av Hagbart Peter Berg, skar av halve halen og halvdelen av ørene på en gris som var syk, hvorved grisen ble utsatt for unødige lidelser. - - -
Ad tiltalte nr. 1. A.
Retten finner det ved tiltaltes egen forklaring under hovedforhandlingen i dag bevist at tiltalte den 17. mars 1945 på Tårnes i Åfjord anmodet Peter Hagbart Berg, som ikke er veterinærutdannet, om å kastrere en 4 à 5 år gammel råne, hvilket Berg gjorde uten å foreta bedøvning av dyret.
Tiltalte har anført at han ikke hadde kjennskap til dyrevernlovens §5, som bl.a. bestemmer at kastrasjon av svin over 3 måneder bare må foretas av autorisert veterinær, og at bedøvning herunder skal anvendes. På dette grunnlag har han påstått seg frifunnet. Han har også anført at han ikke hadde greie på at Peter Berg ikke var veterinærutdannet.
Retten finner det ikke utelukket at tiltalte kan ha vært uten kjennskap til de spesielle bestemmelser i dyrevernlovens §5. Derimot finner rettens formann og domsmannen Dybfest at det ikke kan være noen tvil om at tiltalte har hatt full greie på at Peter Berg ikke er autorisert veterinær. Domsmann Buvik finner imidlertid dette ikke så helt sikkert. Retten er imidlertid enig om at tiltalte har vært fullt klar over at han påførte omhandlede dyr en unødig lidelse ved å la dette kastrere uten bedøvning, og at hans forhold for så vidt er forsettlig. Han vil derfor måtte bli å felle etter dyrevernlovens §16, jfr. §1, §5 fjerde ledd.
Domsmennene finner at straffen passende kan fastsettes til en bot på kr. 100 mens rettens formann voterer for en bot på kr. 200.
Ved straffens utmåling er i skjerpende retning tatt hensyn til at
Side:254
tiltalte er en mann i moden alder som i lang tid har stelt med dyr og derfor bør være fortrolig med hvordan disse skal behandles. I formildende retning finner domsmennene å burde fremheve at det ihvertfall tidligere var ganske alminnelig å kastrere svin uten bedøvning.
Ad tiltalte nr. 2. B.
Retten finner det bevist at tiltalte høsten 1945 på Barø i Åfjord, etter tilråding av Peter Hagbart Berg, skar av halve halen og en del av ørene på en gris som var syk. Tiltalte har herom nærmere forklart at omhandlede gris, som var omkring 8 uker gammel, led av krampe. Distriktsdyrlæge Bøe Schefstad hadde behandlet grisen og foreskrevet en medikamentøs behandling. Medisinen virket imidlertid ikke, og hun ringte derfor opp Berg i telefonen og spurte om råd. Berg ga henne da det råd at hun skulle skjære inntil halvdelen av halen bort på grisen og om nødvendig en snipp av begge ører. Tiltalte foretok så selv med en tollekniv avskjæringen av halen og en snipp av ørene. Grisen ble straks frisk, har tiltalte anført.
Angående straffbarheten av den foran beskrevne handling er det dissens mellom rettens medlemmer.
Rettens formann er av den oppfatning at tiltalte ved omhandlede handling forsettlig har påført dyret en unødig lidelse som rammes av dyrevernlovens §1. Ved det foreliggende prov fra den sakkyndige distriktsveterinær Bøe Schefstad er det på det rene at årelating mot krampe hos svin ikke har noe for seg, og at denne behandlingsmåte forlengst er forlatt av veterinærer. Forholdet vitner også om liten forståelse og kultur når det gjelder behandling av dyr, og det bør av generalpreventive hensyn reageres kraftig overfor den slags. Rettens formann voterer for at tiltalte felles etter dyrevernlovens §16 jfr. §1 og at straffen ansettes til en bot på kr. 250.
Domsmennene finner ikke forholdet straffbart og begrunner dette med at sådan årelating som ovenfor nevnt har vært et gammelt middel som har vist god virkning. I det foreliggende tilfelle viste det seg da også at dyret ble helbredet for sin krampe etter at dyrlægens medisin hadde vist seg virkningsløs. De stemmer derfor for tiltaltes frifinnelse.