Rt-1948-302
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1948-04-15 |
| Publisert: | Rt-1948-302 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr 103 B/1948 |
| Parter: | Statsadvokat Liaaen, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Chr. L. Jensen). |
| Forfatter: | Skau, Stenersen, Rognlien, Gaarder, Grette |
| Lovhenvisninger: | Straffeprosessloven (1887) §377, §85, Veiloven (1912) §68, §69 |
Dommer Skau: Ved forelegg av 1. september 1947 utferdiget av politimesteren i Trondheim og Strinda ble A forelagt en bot på 10 kroner for overtredelse av lov om veivesenet av 21. juni 1912 med endringer av 20. februar 1926 §69 jfr. §68 jfr. trafikkregler fastsatt ved kgl. res. av 27. mai 1938 med endringer senest den 27. september 1946 §48, jfr. §32 pkt. 4, som bestemmer at sykkel skal i mørke og usiktbart vær ha tent lykt foran, festet på sykkelen.
Da siktede ikke vedtok forelegget ble saken sendt Strinda og Selbu herredsrett til pådømmelse i samsvar med straffeprosesslovens §377. Ved herredsrettens dom 27. november 1947 ble tiltalte frifunnet. Det var dissens idet rettens formann stemte for fellelse.
Politimesteren i Trondheim og Strinda har anket over dommen på grunn av uriktig lovanvendelse. I ankeerklæringen anføres det at retten i strid med Høyesteretts kjennelse av 18. mars 1939, omtalt i Rt-1939-128, har antatt at trafikkreglenes §32 pkt. 4 ikke rammer det tilfelle at vedkommende triller sykkelen ved siden av seg.
Jeg finner at anken må tas til følge, idet det ved den kjennelse som er nevnt i ankeerklæringen er avgjort at bestemmelsen i trafikkreglenes §32, punkt 4 er slik å forstå at sykkelen skal ha tent lykt foran når vedkommende triller sykkelen ved siden av seg. Når herredsrettens flertall henviser til at tiltalte ved anledningen var i en tvangssituasjon, skal jeg bemerke at denne tvang i et hvert fall ikke var av sådan art at den kan bevirke at hans handling ikke ansees rettsstridig.
Jeg er klar over at den strenge forståelse av bestemmelsen i trafikkreglenes §32, punkt 4 som Høyesteretts kjennelse av 1939 bygger på, i enkelte tilfelle vil kunne fore til urimelige resultater. Men dette kan avbøtes ved at politiet håndhever regelen med skjønnsomhet, jfr. straffeprosesslovens §85.
Side:303
Jeg stemmer for denne
kjennelse:
Herredsrettens dom med hovedforhandling oppheves.
Dommer Stenersen: Jeg er enig med førstvoterende.
Dommerne Rognlien, Gaarder og Grette: Likeså.
Av herredsrettens dom (dommerfullmektig Thorleif Bauck med domsmenn Bersvend Samstad og A. Andreassen):
A er født xx.xx.1928, er bilmekaniker, bor Nidarvold, Strinda, han er tidligere ustraffet, ugift, ingen forsørgelsesbyrde.
Den 1. september 1947 er han av Trondheim og Strinda politikammer forelagt en bot på kr. 10 for overtredelse av lov om veivesenet av 21. juni 1912 med endringer av 20. februar 1926 §69 jfr. §68 jfr. trafikkregler fastsatt ved kgl. res. av 27. mai 1938 med endringer senest den 27. september 1946 §48 jfr. §32 pkt. 4, som bestemmer at sykkel skal i mørke og usiktbart vær ha tent lykt foran, festet på sykkelen.
Grunnlaget for forelegget er:
Den 27. august 1947 kl. 22,25 kjørte han på riksvei 50, ved Sluppen bru i Strinda sykkel i mørke uten tent lykt. - - -
Retten finner det, ved tiltaltes egen forklaring og ved vitneforklaring av politikonstabel Øien, bevist at tiltalte om kvelden den 27. august 1947 på riksvei 50 ved Sluppen bru i Strinda leiet sin sykkel i mørke uten å ha tent på sykkellykten.
Det faktiske forhold er således på det rene.
Det har derimot voldt noen tvil hvorvidt tiltaltes handling rammes av trafikkreglenes §32 pkt. 4. Påtalemyndigheten har hevdet at påbudet i nevnte paragraf om at sykkel i mørke skal ha tent lykt foran festet på sykkelen også gjelder hvor vedkommende ikke kjører på sykkelen, men triller den ved siden av seg. Som støtte for sitt syn har påtalemyndigheten anført en kjennelse avsagt av Høyesterett den 18. mars 1939, omtalt i Retstidende 1939 128.
Rettens flertall, domsmennene Samstad og Andreassen, kan ikke erklære seg enig i denne fortolkning av trafikkreglenes §32 pkt. 4. De mener at tiltalte som vanligvis brukte å sykle hjem tidligere, men som ved denne anledning var blitt forsinket var i en tvangssituasjon for så vidt som han måtte ha med sykkelen hjem da han neste morgen skulle på arbeid og hadde lang vei til arbeidet. Han hadde da valget mellom å trille sykkelen hjem eller å bære den med seg. Flertallet mener det ville være helt urimelig å forlange at tiltalte skulle bære sykkelen langs med landeveien for å unngå overtredelse av trafikkreglene. At påbudet i trafikkreglenes §32 pkt. 4 ikke gjelder om vedkommende bærer sin sykkel ansees opplagt. Imidlertid representerer han en like stor fare for trafikken enten han bærer eller triller sykkelen ved siden av seg. Flertallet kan derfor ikke erklære seg enig i at den oppfatning Høyesterett har lagt til grunn i sin kjennelse av 1939, legges til grunn i dette tilfelle. Flertallet er også uenig i begrunnelsen for påtalemyndighetens fortolkning, idet det er av den oppfatning at trafikkreglenes §1, pkt. 2 b ikke kan tas til inntekt for en slik fortolkning av §32 pkt. 4.
Side:304
Pkt. 2 b i §1 definerer bare hva loven mener med uttrykket kjører (kjørende). Ingen av disse uttrykk forekommer i §32, pkt. 4. Flertallet stemmer derfor for frifinnelse.
Den juridiske dommer dfm. Bauck, er av den oppfatning at den fortolkning av §32 pkt. 4 som Høyesterett har lagt til grunn i sin kjennelse av 18. mars 1939 også må legges til grunn i denne sak. Han forstår nevnte kjennelse slik at Høyesterett har gitt uttrykk for en prinsipiell oppfatning av påbudet i §32 pkt. 4. Selv om den juridiske dommer er uenig i denne fortolkning mener han seg bundet av dette prejudikat.