Rt-1948-393
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1948-05-12 |
| Publisert: | Rt-1948-393 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 169/1948 |
| Parter: | Statsadvokat L. J. Dorenfeldt, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Ragnar Christophersen). |
| Forfatter: | Krog, Gaarder, Soelseth, Schjelderup, Alten |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §64, Straffeprosessloven (1887) §283, Løsgjengerloven (1900) §16, §257, §52, §62, §63 |
Dommer Krog: Oslo forhørsrett avsa den 21. januar 1948 dom med denne domsslutning:
«A dømmes for forbrytelse mot straffelovens §257, jfr. §62, jfr. §64, til en straff av fengsel i 6 måneder i tillegg til den straff som ble ilagt ham ved Oslo byretts dom av 4. november 1946. Herfra går 75 dager, som ansees sont ved utholdt varetektsfengsel.
I samsvar med straffelovens §52 ff. utsettes fullbyrdelsen av straffen med en prøvetid på 3 år uten tilsyn.»
Dommen er påanket av statsadvokatene i Oslo. Anken går ut på. skjerpelse av straffen, idet de mener at straffen burde ha vært ubetinget.
Jeg finner at anken bør forkastes. Under hensyn til at de tyverier domfelte er dømt for ble begått så langt tilbake i tiden som i 1945, mens krigen ennå pågikk, og til at det ikke er særlig betydelige verdier domfelte har tilegnet seg, antar jeg at straffen med føye er gjort betinget. Det er også opplyst at han siden dommen av 4. november 1946 ikke har gjort seg skyldig i noe straffbart forhold.
Det er under saken drøftet om det var adgang til å gi betinget straff i et tilfelle som nærværende, hvor domfelte ble idømt en tilleggsstraff etter straffelovens §64 når den ham tidligere ilagte straff var ansett avsonet ved utholdt varetektsfengsel. Jeg finner det lite tvilsomt at spørsmålet må besvares bekreftende. Straffelovens §64 går bare ut på at tilleggsdommen skal fastsette straffen under hensyntagen til reglene i §62 og §63, men berører ikke adgangen til å utsette fullbyrdelsen etter §52 flg. Og enten retten i et tilfelle som det foreliggende fastsetter en felles frihetsstraff med samlet varetektsfradrag 60 + 75 dager eller et særskilt tillegg for de tidligere forbrytelser med fradrag for 75 dager, må det være samme adgang til å utsette fullbyrdelsen av den del av straffen som ikke er avsonet ved varetektsfengsel.
Side:394
Jeg stemmer for denne kjennelse:
Anken forkastes.
Dommer Gaarder: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.
Dommerne Soelseth, Schjelderup og Alten: Likeså.
Av forhørsrettens dom (dommerfullmektig Atle Grahl Madsen):
Siktede, A, er født xx.xx.1901, grunnarbeider, separert, bidragspliktig til sin hustru, forsørger to barn, har ingen formue, tjener ca. kr. 5 000 året, bøtelagt en del ganger for beruselse, således en gang i løpet av de siste 12 måneder, og dømt for beruselse 4. november 1946 til 60 dagers fengsel som ansees avsonet ved varetektsfengsel.
Han er nå siktet for en rekke tyverier.
Siktede har i retten avgitt en uforbeholden tilståelse, hvis riktighet styrkes ved de øvrige opplysninger som foreligger i saken. På den måte finner retten bevist at siktede i hensikt å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning, uten besitterens samtykke borttok eller medvirket til borttagelsen av følgende gjenstander:
1. En del flasker saft og noen krukker syltetøy fra en kjellerbod i Pilestredet 48 b, Oslo,
2. 3 par ski fra en kjeller i Welhavens gate i Oslo,
3. 2 kjoler og en jakke fra en entré i Mauritz Hansens gate 6 i Oslo,
4. 1 boks maling, 2 glass kjøtt samt et borr fra en kjeller i Pilestredet i Oslo, alt i april 1945, samt
5. 2 lærkrukker med kjøtt og en del saft fra en kjeller i Grønne gate i Oslo 4. mai 1945.
Siktede har på den måten gjort seg skyldig i forbrytelse mot straffelovens §257, jfr. §62.
Han har samtykket i dom i forhørsretten, og retten finner at vilkårene for det etter straffeprosesslovens §283 er til stede.
Straffen settes til fengsel i 6 måneder, som tillegg til den straff han ble ilagt ved Oslo byretts dom av 4. november 1946, jfr. straffelovens §64.
Ved straffutmålingen har en i skjerpende retning tatt hensyn til at siktede har gjort seg skyldig i en rekke fullbyrdede tyvsforbrytelser. I samme retning har en videre tatt hensyn til at siktede, som er en voksen mann i moden alder, ved alle de tyverier som han nå dømmes for var sammen med ganske unge mennesker, nemlig B, født xx.xx.1928, som var med på alle tyveriene, og siktedes sønn C, født xx.xx.1929, som var med på det siste av tyveriene. For øvrig finner ikke retten noe særlig å bemerke.
Under hensyntagen til at tyveriene er foretatt så langt tilbake som 1945 og at siktede senere, etter det som foreligger, ikke har gjort seg skyldig i senere straffbare handlinger, bortsett fra de nevnte drukkenskapsforseelser, finner retten at det er særlig grunn til å anta at straffens fullbyrdelse ikke er nødvendig for å avholde siktede fra nye straffbare handlinger. Normalt ville den forseelse som løsgjengerlovens §16 som han er dømt for 4. november 1946 medføre ubetinget fengselsstraff, men
Side:395
når straffen i det tilfelle ble betraktet avsont ved utholdt varetektsfengsel, ansees ikke dette til hinder for at fullbyrdelsen av den straff som ilegges ham ved nærværende dom blir utsatt. Retten bestemmer derfor at straffullbyrdelsen utsettes i samsvar med straffelovens §52 ff med en prøvetid på 3 år. Tilsyn ansees upåkrevet. - - -