Rt-1948-691
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1948-07-29 |
| Publisert: | Rt-1948-691 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 142/1948 |
| Parter: | A/S D/S Per (overrettssakfører Henrik Eriksen) mot 1. Bukserbåten Fram, eier disponent Norvald Hansen (høyesterettsadvokat Knut Bjørge) 2. A/S Trollhaug (høyesterettsadvokat Hans Chr. Bugge). |
| Forfatter: | Grette, Fougner, Soelseth |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §72 |
Dommerne Grette, Fougner og Soelseth.
M/S Thorshaug fikk maskinskade under fart 25. april 1946 og tilkalte hjelp. Slepebåten Fram fikk først sleper ombord, og mindre enn en halv time senere fikk Thorshaug også hjelp av slepebåten Per. I fellesskap halte Fram og Per Thorshaug i havn.
Begge slepebåters rederier gjorde krav på bergelønn og reiste søksmål hver for seg. De to søksmål ble i byretten forenet til felles forhandling. Den samlede bergelønn ble satt til kr. 51 000 som ble fordelt i forhold til maskinkraften med kr. 28 800 på Fram og kr. 22 200 på Per.
Frams rederi påanket dommen til lagmannsrett og gjorde gjeldende at byretten uriktig hadde fordelt bergelønnen også på Per som bare hadde krav på slepegodtgjørelse. I ankeerklæringen ble så vel Thorshaugs som Pers rederier gjort til ankemotparter. - Thorshaugs rederi, A/S Trollhaug, sendte etter ankefristens utløp inn et prosesskrift med betegnelsen «Tilsvar, motankeerklæring og ankeerklæring». Her gis der tilslutning til Frams anke over Pers andel av bergelønnen. Videre påsto Thorshaug seg frifunnet overfor Fram fordi Thorshaug ikke hadde vært i nød. - Pers rederi hevdet i et tilsvar at det ikke var Frams motpart i byrettssaken, og at det derfor nå ikke kunne gjøres til ankemotpart. Av den grunn påsto Pers rederi anken avvist for sitt vedkommende.
Lagmannsretten avsa kjennelse om at påstanden fra Pers rederi ikke tas til følge. Denne kjennelse ble brakt inn for Høyesteretts Kjæremålsutvalg som uttalte:
«Kjæremålsutvalget kommer til et annet resultat enn lagmannsretten.
De 2 bukserbåtrederier har opprinnelig helt uavhengig av hverandre saksøkt A/S Trollhaug og har hver især fremsatt sine krav på hva hver av dem mente å tilkomme for de tjenester som er ytet M/S Thorshaug. Det antas å være av rene hensiktsmessighets hensyn, at de 2 saker ble slått sammen til felles behandling og pådømmelse. I domsslutningen er også særskilt angitt, hva hver især av bukserbåtenes rederier ble tilkjent.
Det er vissnok en viss faktisk sammenheng mellom de 2 bukserbåtrederiers krav, for så vidt som saken gjaldt en iallfall delvis i fellesskap utført tjeneste i forhold til M/S Thorshaug. De faktiske opplysninger som foreligger om situasjonen da bukserbåtene kom til og om den senere slepning kan følgelig influere på bedømmelsen
Side:692
av om den hjelp som er ytet er å anse som bergning utført av en av bukserbåtene eller av begge. Og opplysningene har videre betydning for bestemmelsen om godtgjørelsenes størrelse. Men det må allikevel antas at sakene om hver av bukserbåtenes krav like overfor A/S Trollhaug kunne ha vært behandlet og pådømt hver for seg. Det må derfor bli hovedregelen i tvistemålslovens §72 første ledd, som må anvendes ved avgjørelsen av det her omtvistede spørsmål hvorav følger, at det løper særskilt ankefrist for A/S Trollhaug i forhold til hvert enkelt av bukserbåtrederiene, jfr. Høyesteretts kjennelse i Rt-1934-1139. Da det er på det rene at A/S Trollhaugs anke i forhold til A/S D/S Per, er foretatt mer enn 2 måneder etter at byrettens dom var forkynt for A/S Trollhaug, må denne anke avvises som for sent fremsatt.
Også D/S Frams rederis anke i forhold til A/S D/S Per må avvises.
Av det som er nevnt tidligere fremgår, at de 2 bukserbåtrederiers søksmål etter at de var forenet til felles behandling, fremdeles var å anse som selvstendige søksmål. Derav følger, at foreningen av sakene ikke brakte bukserbåtenes rederier i noe innbyrdes prosessforhold som motparter. At de 2 bukserbåters rederier hadde motstridende interesser med hensyn til bedømmelsen av M/S Thorshaugs situasjon etter at dette skip hadde fått slepeforbindelse med D/S Fram, eller gjorde divergerende oppfatninger gjeldende med hensyn til vurderingen av de ytede tjenester, kan for så vidt ikke gjøre noen endring.
Da de to bukserbåtrederier således prosessuelt ikke kan ansees å ha vært motparter under byrettssaken, er det ikke adgang for D/S Frams rederi å gjøre A/S D/S Per til motpart i ankesaken.
Det tilføyes, at det kan ligge nær i Frams anke - for så vidt den er rettet mot A/S D/S Per - å se et prosessvarsel til det siste selskap. Og uansett avvisningen vil dette varsel da etter omstendighetene kunne ha sin betydning.
Spørsmål om oppreisning for A/S Trollhaugs oversittelse av ankefristen i forhold til A/S D/S Per hører ikke under Kjæremålsutvalget.
Etter omstendighetene tilkjennes ikke saksomkostninger for Kjæremålsutvalget.
Dommer Grette vil tilføye:
Jeg har for min del funnet det atskillig tvilsomt om det er nødvendig å avvise fra lagmannsretten ankene fra D/S Frams rederi og fra A/S Trollhaug for så vidt de er rettet mot A/S D/S Per. Jeg er imidlertid blitt stående ved å anta at dette resultat etter gjeldende prosessregler ikke er til å unngå.»