Rt-1948-715
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1948-08-22 |
| Publisert: | Rt-1948-715 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 185 B/1948 |
| Parter: | Høyesterettsadvokat J. Chr. Mellbye, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Leif S. Rode) 2. Lnr. 186 B/1948: høyesterettsadvokat J. Chr Mellbye, aktor mot B (forsvarer høyesterettsadvokat Leif S. Rode) 3. L.nr. 187 B: høyesterettsadvokat J. Chr Mellbye, aktor mot C (forsvarer høyesterettsadvokat Ragnar Christophersen). |
| Forfatter: | Krog, Gaarder, Holmboe, Skau, Alten |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §223, §229, §232, §233, §49, §58, §60, §62, §86, Midl lov om konfiskert eiendom (1946) §17, Landssvikloven (1947) §10, §11, §60 |
Dommer Krog: Den 22. januar 1948 avsa Agder lagmannsrett dom over A med denne domsslutning:
«A dømmes for overtredelse av
1) straffelovens §86,
2) » §233 1 og 2,
3) » §233 1 og 2 jfr. §49,
4) lov nr. 27 av 13. desember 1946 §17 jfr. provisoriske anordninger av 21. september 1945 §17 og 18. desember 1942 §3, alle bestemmelser sammenholdt med straffelovens §62 og landssviklovens §60 til tvangsarbeid i 15 år med fradrag for utholdt varetektsarrest til i dag av 2 år og 15 dager.
Han fradømmes for et tidsrom av 10 år de i landssviklovens §10 nr. 1, 2, 4, 5 og 8 nevnte rettigheter i henhold til samme lovs lovs §11.»
Likeså avsa lagmannsretten samme dag dom over B med denne domsslutning:
«B dømmes til tvangsarbeid i 15 år for forbrytelse mot straffelovens §86, §223 første og annet ledd, samt §233 første og annet ledd jfr. §49, alt sammenholdt med straffelovens §62 og landssviklovens §60. I straffen fragår for utholdt varetekt 1 år og 226 dager. Han fradømmes for 10 år rettigheter etter landssviklovens §10 nr. 1, 2, 4, 5 og 8.»
Videre har samme rett avsagt dom over C den samme dag med denne domsslutning:
«C dømmes til tvangsarbeid i 20 år med fradrag av 2 år og 151 dager for utholdt varetekt for forbrytelser mot:
Side:716
1) straffelovens §86,
2) » §233, første og annet ledd,
3) » §233, første og annet ledd jfr. §49,
4) » §229 jfr. §232,
5) lov nr. 27 av 13. desember 1946 §17, jfr. prov. anordning av 21. september 1945 §17 og av 18. desember 1942 §3, alt sammenholdt med straffelovens §62 1 s. l. §60.
Han frifinnes for tiltalebeslutningens VI post a for så vidt angår legemskrenkelse overfor D.
Tiltalte fradømmes med hjemmel i 1. s. l. §11 de i samme lovs §10 under nr. 1, 2, 4, 5 og 8 nevnte rettigheter i 10 år.»
De domfelte har påanket dommene. Sakene er forenet til felles behandling i Høyesterett.
Ankene gjelder saksbehandlingen, rettsanvendelsen og straffutmålingen. - - -
Anken over rettsanvendelsen gjelder for alle de tre domfeltes vedkommende Åseralsaksjonen. Den går ut på at de domfelte ved anledningen ikke har handlet med forsett og at drapet ikke er begått med overlegg.
Etter opplysningene i dommene om de domfeltes forhold og særlig opplysningene om at «de tiltalte, da de ble med på aksjonen må ha hatt full forståelse av at det var en meget nærliggende mulighet for at det kunne komme til kamp med dem der var i hytten og at herunder noen av dem kunne bli drept», kan jeg ikke finne at retten har anvendt loven uriktig, «(jfr. Høyesteretts kjennelse i sak mot F, referert i Retstidende 1948 13). Dette gjelder også for Bs vedkommende, skjønt retten har lagt til grunn at der av denne domfelte ikke ble skutt ved anledningen. Derimot antar jeg ikke at handlingene er begått med overlegg, da de tiltalte etter det lagmannsretten har ansett bevist ikke antas å ha hatt anledning til å overveie om de ville delta i skytningen og til å treffe beslutning derom. Da imidlertid deltagelse av nordmenn i en aksjon av denne art for å støtte fienden i deres kamp mot landsmenn må ansees som en skjerpende omstendighet, må straffelovens §233, annet ledd komme til anvendelse. - - -
Dommer Gaarder: Når det gjelder ankene over saksbehandlingen og rettsanvendelsen er jeg enig med førstvoterende. - - -
Dommer Holmboe: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende. - - -
Dommer Skau: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.
Dommer Alten: Jeg er enig med dommer Gaarder. Om lovanvendelsen vil jeg dog tilføye at jeg er tilbøyelig til å anta at forsettsbegrepet er strukket for langt når de tiltalte er dømt for forsettlig drap og forsøk på drap.
Formålet med tyskernes aksjon var å arrestere de personer som skjulte seg i hytten. Skytning skulle bare være et middel til å hindre flukt eller overvinne motstand. Det var ikke i tyskernes interesse å
Side:717
drepe noen av de ettersøkte, selv om de ved skytning utsatte dem for å bli drept.
Lagmannsretten har ansett det bevist at «de tiltalte da de ble med på aksjonen må ha hatt full forståelse av at det var en meget nærliggende mulighet for at det kunne komme til kamp med dem som var i hytten og at herunder noen av dem kunne bli drept». Derimot fremgår det ikke av domsgrunnene at de tiltalte har villet drepe eller være med på å drepe. B har ikke engang avfyrt et skudd. Etter min mening ville det ha vært riktigere å dømme de tiltalte etter straffelovens §229 for medvirkning til legemsbeskadigelse med døden til følge, og for forsøk på forbrytelse mot denne paragraf.
Da Høyesterett, i overensstemmelse med eldre praksis, har godkjent lagmannsrettens lovanvendelse i den tilsvarende sak som førstvoterende har nevnt, finner jeg imidlertid ikke å burde oppta dissens på dette punkt.
Av lagmannsrettens dom (lagmann Johs. Norem, lagdommerne H. Høegh-Omdal og Alf Glad med domsmenn Martin Olsen, Johs B. Pedersen, Anton Evenbye og Ludvig Kjelsen):
Den 6. januar 1947 har statsadvokaten for landssviksaker i Vest-Agder satt etter Riksadvokatens ordre A under tiltale ved Agder lagmannsrett til fellelse etter I. straffelovens §86. - - -
Ad tiltalebeslutningens post II og III.
Det er bevist at tiltalte den 8. november 1944 møtte på Gestapos tjenestested «arkivet» i Kristiansand sammen med de tiltalte C og B og flere tjenestemenn fra statspolitiet. Her ble det meddelt at der skulle foretas en aksjon i Åseral. Samtlige møtende var bevæpnet. I aksjonen deltok flere av Gestapos tjenestemenn og en del soldater fra Wehrmacht under kommando av en tysk løytnant.
Da de tiltalte i nattens løp kom frem til gården Bortelid i Åseral ble G, der tilhørte kompani Linge, arrestert. Han ble torturert og røpet herunder at der i en hytte i Kalvedalen i skauen fantes en radiosender og folk fra Mil.org.
Der ble i nattens løp også sendt en avdeling, hvoriblant tiltalte, til den nærliggende gård Reiersdal hvor der skulle foretas arrestasjoner. Da en av de der skulle arresteres rømte ble der skutt etter ham, men han unnkom. Denne skytning iakttok tiltalte og tiltalte C.
Den 9. november 1944 om formiddagen dro en større avdeling hvoriblant tiltalte og de tiltalte C og B på skauen for å overrumple de personer der befant seg på hytten i Kalvedalen. Leder var den tyske gestapist Pettersen og av norske deltok foruten de tiltalte også H og F samt den fangne og forslåtte G, der medførtes lenket for å vise stedet. Den tyskfødte Weiss fra Mandal og den tyske militæravdeling var også med.
Samtlige deltagere gjorde holdt i krattskauen da man var kommet i nærheten av hytten. G ble bundet til et tre og bevoktet av Weiss og en tysk soldat. I nærheten ble de øvrige gitt instruksjoner av lederen for angrepet på hytten, der ble gitt ordre til skytning ifall noen av
Side:718
hyttens beboere forsøkte å unnvike eller satte seg til motverge. Først ble de tyske soldater postert slik at hytten var omringet og dernest ble de norske sendt frem til sine poster.
Tiltalte ble sammen med tiltalte C plasert nord for hytten og et stykke bak dem lå den tyske løytnant med et par soldater. Tiltalte B ble plasert en 20 à 30 meter fra hyttens syd-østre hjørne i en senkning i terrenget.
I hytten befant seg I, J og K, av disse var J kommet fra England, de to andre tilhørte Mil.org.
I der hadde pusset sin maskinpistol gikk fra gangen i hytten med maskinpistolen i hånden ut bakdøren. Det ble da skutt av tiltalte og tiltalte C samt tyskerne nord for hytten. I sprang tilbake inn døren, løp gjennom gangen og ut døren på sydsiden. Da han kom ut her braker skuddene fra alle kanter. Han løp først oppreist et kort stykke, grep seg så for brystet og rullet seg videre et stykke til, her ble han liggende død. J var kommet frem i døren på sydsiden og brukte her sin maskinpistol, men da han atter gikk inn i stuen ble han hårdt såret i venstre arm av et prosjektil der var kommet inn gjennom vinduet i stuen.
K ga da signal med et hvitt håndkle til overgivelse. Skytningen fortsatte dog etter at dette var skjedd. Tiltalte B var kommet frem til hytten. Da han fra tok K dennes pistol gikk den av og B ble såret i låret.
Retten finner det bevist at tiltalte og de tiltalte C og B med overlegg og under særdeles skjerpende omstendigheter har forvoldt en annens død eller medvirket hertil samt at de har foretatt handlinger hvorved tilsiktedes påbegynt den ikke fullbyrdede forbrytelse med overlegg og under særdeles skjerpende omstendigheter å forvolde en annens død eller medvirke hertil derved at de den 9. november 1944 medvirket til drapet av I og til forsøk på drap av J og K under den foran beskrevne aksjon.
Det er bevist også ved tiltaltes erkjennelse at han sammen med C åpnet skytningen allerede før der var løsnet skudd av I. For tiltalte Bs vedkommende er der ikke ført tilstrekkelig bevis for at han har skutt. Som situasjonen lå an må de tiltalte da de ble med på aksjonen ha hatt full forståelse av at der var en meget nærliggende mulighet for at det kunne komme til kamp med de der var i hytten og at herunder noen av dem kunne bli drept. Når de allikevel bevæpnet er med på aksjonen og deltar i omringningen av hytten, når de dels skyter, for Bs vedkommende ikke tilkjennegir noen uenighet i at det blir skutt, mener retten at de må ansees for forsettlig å ha medvirket til at det ble skutt og I drept samt J og K utsatt for å bli drept.
De tiltalte hadde sammen med de øvrige deltagende i aksjonen før der ble skredet til handling overlagt fremgangsmåten, idet de snek seg bevæpnet frem til sine poster. Folkene i hytten hadde praktisk talt ingen chanse til å unnkomme, idet de på alle kanter var omringet av et stort antall vel bevæpnede tyskere og nordmenn. Det kan derfor tillike slåes fast at de tiltalte har handlet med overlegg liksom det må sies å foreligge særdeles skjerpende omstendigheter særlig for de tiltalte der
Side:719
var med på dette forehavende mot egne landsmenn, som under farefulle omstendigheter deltok i fedrelandets befrielsesverk.
Tiltalte vil derfor bli å felle etter straffelovens §233 1 og 2 for så vidt angår drapet på I og etter straffelovens §233 1 og 2 jfr. §49 for så vidt angår forholdet overfor J og K.
Retten har ikke funnet at straffelovens §58 kan finne noen anvendelse i forbindelse med aksjonen i Kalvedalen. - - -