Rt-1948-726

Instans:	Høyesterett - Dom
Dato:	1948-08-28
Publisert:	Rt-1948-726
Stikkord:
Sammendrag:	Dissens: 3-2
Saksgang:	L.nr. 194 B/1948
Parter:	Ingeniør Anders Bjølgerud (høyesterettsadvokat C. L. Aall) mot dr. Dag Riis (høyesterettsadvokat Knut Anonsen)
Forfatter:	Johannessen, Skau, Schjelderup, Mindretall: Berger, Stenersen
Lovhenvisninger:	Husleieloven (1939) §38

Dommer Johannessen: I denne sak som gjelder spørsmålet om gyldigheten av en av Anders Bjølgerud den 22. juni 1945 foretatt oppsigelse av dr. Dag Riis til fraflytning av hans leilighet i Hauges vei 32, V. Aker avsa Aker herredsrett den 5. oktober 1945 dom med sådan domsslutning:

«Anders Bjølgerud frifinnes.»

Dr. Riis påanket dommen til Eidsivating lagmannsrett som den 9. oktober 1946 avsa dom med sådan domsslutning:

«Oppsigelsen av dr. Riis kjennes ugyldig. Saksomkostninger tilkjennes ikke.»

Lagmannsrettens dom er avsagt under dissens, idet en av dommerne stemte for stadfestelse av herredsrettens dom.

Lagmannsrettens dom er påanket til Høyesterett av Anders

Side:727

Bjølgerud som gjør gjeldende at lagmannsretten har tatt feil i sin vurdering av spørsmålet om oppsigelsens rimelighet.

Han har nedlagt sådan påstand:

«Ingeniør Anders Bjølgerud frifinnes og tilkjennes saksomkostninger hos dr. Dag Riis for lagmannsrett og Høyesterett.»

Ankemotparten har nedlagt sådan påstand:

«Prinsipalt: Anken avvises.

Subsidiært: Oppsigelsen av dr. Dag Riis kjennes ugyldig.

I alle tilfelle: Dr. Dag Riis tilkjennes saksomkostninger for alle retter.»

Angående saksforholdet henviser jeg til herredsrettens og lagmannsrettens dommer. For Høyesterett er fremlagt en del nye dokumenter, deriblant rettsbok for bevisopptak ved Aker herredsrett 27. august 1947 hvorunder er avgitt forklaring av sakens parter og av to vitner. Jeg finner ikke at saken ved de nye dokumenter - hva realiteten angår - er kommet i noen annen stilling enn ved lagmannsretten, bortsett fra at det nå foreligger opplysning om at Bjølgerud i november 1946 tilbød å skaffe dr. Riis en 2 værelsers leilighet på Nordstrandshøgda som skulle bli ferdig i mars 1947 - et tilbud som Riis ikke fant å kunne reflektere på, bl.a. fordi leiligheten var for liten for ham.

Riis' avvisningspåstand er begrunnet med at anken gjelder en formuesverdi under 3 000 kroner som på den tid ankeerklæringen ble inngitt, 22. oktober 1946, var minimumsverdi. Jeg finner at denne påstand må bli å forkaste, idet jeg etter de opplysninger som foreligger for Høyesterett må anta at ankens formuesverdi rekker opp i minst 3 000 kroner.

Hva angår spørsmålet om hvorvidt den foretatte oppsigelse av dr. Riis vil virke urimelig er jeg under tvil kommet til samme resultat som lagmannsrettens flertall hvis begrunnelse jeg i det vesentlige tiltrer.

Det må visstnok innrømmes at Bjølgeruds interesse av som huseier å kunne flytte inn i leiligheten i forbindelse med de ulemper som det for ham er forbundet med å bo så vidt langt vekk fra sitt kontor er momenter som veier tungt ved avgjørelsen av spørsmålet om oppsigelsens rimelighet. Men jeg er - som nevnt - alle omstendigheter tatt i betraktning, blitt stående ved lagmannsrettens resultat, idet jeg legger avgjørende vekt på at det hittil ikke har vært mulig for dr. Riis å skaffe seg annen brukbar bolig. Som allerede nevnt, har Bjølgerud etter lagmannsrettens dom tilbudt Riis å skaffe ham en to-værelsers leilighet. Jeg er, om enn også her under tvil, blitt stående ved at heller ikke dette forhold bringer saken i noen annen stilling.

På grunn av avgjørelsens tvilsomhet finner jeg at saksomkostninger heller ikke bør tilkjennes for Høyesterett.

Jeg stemmer for denne dom:

Lagmannsrettens dom stadfestes.

Saksomkostninger for Høyesterett tilkjennes ikke.

Side:728

Dommer Berger: Hva angår avvisningsspørsmålet er jeg enig med førstvoterende. I realiteten er jeg kommet til samme resultat som herredsretten og det dissenterende medlem av lagmannsretten og tiltrer i det vesentlige disses begrunnelse. Med hensyn til saksomkostninger er jeg enig med førstvoterende.

Dommer Stenersen: Som dommer Berger.

Dommer Skau: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende. Partenes behov for leiligheten kan etter min mening sies å være likeverdig. Under de foreliggende omstendigheter finner jeg at det bør tillegges avgjørende vekt i favør av Riis at han hadde sittet i huset som leieboer på vanlige vilkår da Bjølgerud kjøpte det i 1941 uten samtidig å skaffe seg sikkerhet for at han ville kunne disponere leiligheten.

Dommer Schjelderup: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.

Etter stemmegivningen avsa Høyesterett dom overensstemmende med 1. voterendes konklusjon.

Av herredsrettens dom (hjelpedommer Sverre Kittelsen):

Saksøkeren, Dag Riis, leier en leilighet på 4 rom og kjøkken i saksøkte Anders Bjølgeruds hus i Hauges vei 32, Bakkehaugen, Tåsen, V. Aker. Ved skriv av 22. juni 1945 ble saksøkeren oppsagt til fraflytning innen 1. oktober 1945, men ved stevning av 2. juli 1945 har han i medhold av husleielovens §38 innbrakt oppsigelsen for nærværende rett. - - -

Saksøkeren flyttet inn i leiligheten 1. oktober 1939 da huset eiedes av en annen enn saksøkte. I august 1942 flyttet han ut og bodde på Ullevål sykehus, mens en kollega av ham overtok leiligheten med eierens samtykke. I oktober 1944 flyttet saksøkeren inn i leiligheten igjen, og ordnet fornyelsen av leieavtalen med saksøkte som i mellomtiden var blitt eier av huset. Saksøkeren holder på med sin spesialutdannelse som barnelæge og må i den anledning oppholde seg i Oslo iallfall et år til. Han har ingen utvei til å skaffe seg en annen leilighet og hevder at det under disse omstendigheter vil være urimelig å kaste ham ut. Han har hustru og to barn under 16 år.

Saksøkte forklarer at han før krigen bodde i en leilighet på Schouterrassen, men at han under okkupasjonen leiet en leilighet på Fetsund for å komme seg vekk fra byen. Han er kompagnon i et firma som driver som bygningstekniske konsulenter, og det gjaldt derfor å være mest mulig vekk fra kontoret så en unngikk rekvisisjon til tysk arbeid. Han må nå bygge sin forretning opp igjen, og det er da om å gjøre for ham å komme nærmere arbeidsstedet. Med den dårlige forbindelse som det nå er med Fetsund tar det ham 2 timer hver vei. Han var ikke i stand til å overta leiligheten i november 1944, da han fikk underhåndsopplysning fra rekvireringskontoret, at hvis det ble foretatt noen endring i leieforholdet ville leiligheten bli rekvirert til fordel for N. S. eller tyskere. Det var derfor i begge parters interesse at saksøkeren fortsatte leieforholdet, som formelt ikke var avbrudt mens denne bodde på Ullevål. Saksøkte har hustru og to mindreårige barn.

Retten skal bemerke at det ikke er tvilsomt at saksøkte har saklig

Side:729

grunn for oppsigele, og dette er heller ikke bestridt av saksøkeren. En avveiing av partenes kryssende hensyn fører etter rettens mening heller ikke til at en kan si at oppsigelsen virker urimelig overfor saksøkeren. De ulemper som saksøkte har hvis han ikke får anledning til å flytte inn i sin egen leilighet er så store, at de må sies å oppveie de ulemper saksøkeren får ved at han må anvises nytt og presumtivt dårligere husvæt. Hensynet til en læges utdannelse er klarligvis tungtveiende, men retten legger atskillig vekt på at folk som arbeider i bygningsbranchen, og som må forutsettes å medvirke til å lette den fortvilede boligsituasjon som nødvendiggjør slike saker som denne, også må ha krav på beskyttelse. En finner derfor at oppsigelsen må godtas.

Da saken har frembudt tvil vil saksomkostninger ikke bli å godkjenne. - - -

Av lagmannsrettens dom (lagmann Krog, lagdommerne Koefoed og Kviberg):

- - -

Lagmannsretten er kommet til et annet resultat enn herredsretten og bemerker:

Det er opplyst at læge Dag Riis blir ferdig med sin utdannelse som spesialist i barnesykdommer ved juletider i år. Han har imidlertid begynt praksis i Oslo og er for tiden ansatt som 1. assisten ved Sagene kommunale helsestasjon for mor og barn. Etter erklæring derfra av 21. september 1946 er hans 4 timers daglige arbeid helt påkrevd og det er en meget krevende oppgave han har å undersøke 20-40 barn om formiddagen. Han opplyser at han forlengst har oppgitt den praksis han hadde på Raufoss før 1938, den er overtatt av en annen. Han hadde tidligere tenkt muligens å reise til Stavanger og begynne praksis, men boligforholdene er der like ille om ikke verre enn i Oslo. Han har hjemstavnsrett i Oslo. Han har hustru og 2 barn. Han vet ikke hvor han skal gjøre av seg i tilfelle han må flytte. Han er oppført på boligkontoret som hussøkende.

Retten vil finne det i høyeste grad urimelig om dr. Dag Riis som forholdene stiller seg, må flytte. Hans arbeid har overmåte stor betydning, og det er iallfall for tiden så vanskelig om hus at det kan intet sies om det blir mulig å skaffe ham annen bolig som i noen grad er tilfredsstillende, selv om der gis ham en frist til flytning.

På den annen side legges vekt på at husets nåværende eier Anders Bjølgerud kjøpte huset i 1941 mens altså dr. Dag Riis allerede satt i huset med leiekontrakt. Bjølgerud hadde tidligere hatt leilighet i Oslo, men fant det fordelaktig for seg å flytte til Fetsund da krigen brøt ut. Han hadde hatt chanse til å få Riis' leilighet i 1942, da Riis av økonomiske grunner under sin utdannelsetid byttet med en læge på Ullevål, men Bjølgerud tok ikke da leiligheten. Riis forklarer at da han i 1944 vendte tilbake til sin leilighet kunne han ha fått stilling og bolig på Ullevål som reservelæge, men lot det være, da han fikk igjen sin leilighet i Hauges vei 32. Det har vært talt mellom partene om at Riis skulle få sitte iallfall så lenge krigen varte, men det har ikke vært avtalt som en bestemt kontraktsforutsetning at leieavtalet da skulle opphøre og

Side:730

disse samtaler har vel også bygget på at boligsituasjonen ved krigens opphør ble en helt annen enn den virkelig ble.

Det er selvfølgelig en stor ulempe for Bjølgerud nå da hans forretning igjen skal drives med full kraft, å bo så langt unna som i Fetsund, især når han skal bruke tog, men han har bil som han med den nåværende bensinkvote iallfall kan bruke 14 dager hver måned og restriksjoner med hensyn til bensin vil vel snart opphøre helt eller delvis.

Saken er funnet så tvilsom at saksomkostninger ikke blir å tilkjenne.

Lagmann Krog, er kommet til samme resultat som herredsretten. Oppsigelsen er fullt saklig begrunnet. Bjølgerud driver fra før krigen en forretning i bygningsfaget med kontor i Oslo. Det må derfor i lengden være en stor ulempe for ham å være bosatt i Fetsund. På den annen side antas den ikke å ville virke urimelig mot dr. Riis som under hele krigstiden var innforstått med at Bjølgerud skulle flytte inn i leiligheten når krigen var slutt. Dertil kommer at doktoren har forandret sine planer. Mens det tidligere het at han kun ønsket å bli boende i leiligheten til hans utdannelse som barnelæge var avsluttet, oppgir han nå at han vil ta opp en praksis i Oslo, hvor han allerede har en del pasienter i strøket der han bor. Men han kan ikke gjøre dette til uleilighet for og på bekostning av andre som fra tidligere hører hjemme i Oslo. Jeg voterer for at herredsrettens dom stadfestes, dog så at dr. Riis får bli boende i leiligheten til nyttår, da hans utdannelse som spesialist vil være avsluttet.