Rt-1949-346

Instans:	Høyesterett - Dom
Dato:	1949-04-07
Publisert:	Rt-1949-346
Stikkord:
Sammendrag:	Dissens: 3-2
Saksgang:	L.nr. 45/1949.
Parter:	A (høyesterettsadvokat Andreas Støylen) mot B (overrettssakfører Peter P. Stabell til prøve).
Forfatter:	Eckhoff, Rognlien, Stang, Mindretall: Soelseth, Gaarder
Lovhenvisninger:

Dommer Eckhoff: I en sak om farskap og bidragsplikt mellom A og B avsa Nordfjord herredsrett 14. januar 1946 dom med denne, domsslutning:

«Gårdbruker A, Kjøde i Selje, dømmes til å være far til det av B, Selje, den 22. mars 1945 fødte guttebarn C. Sakskostnader ilegges ikke.»

A påanket dommen til Gulating lagmannsrett, som 6. november 1946 avsa dom med denne domsslutning:

«Herredsrettens dom stadfestes. Saksomkostninger for lagmannsretten tilkjennes ikke.»

Dommen ble avsagt under dissens, idet en av lagdommerne fant at dommen burde innskrenkes til bidragsplikt, fordi det etter dommerens mening forelå omstendigheter som gjorde As farskap tvilsomt.

Lagmannsrettens dom er av A påanket til Høyesterett. Det hevdes i ankeerklæringen at lagmannsretten har tatt feil både i vurderingen av beviset og i rettsanvendelsen.

Den ankende part har nedlagt denne påstand:

«1. Gulating lagmannsretts dom av 6. november 1946 oppheves.

2. A frifinnes som far og bidragspliktig til det av B den 22. mars 1945 fødte barn, C.

.3. A tilkjennes saksomkostninger.»

Side:347

Motparten B, som har fått fri sakførsel, har nedlagt denne påstand:

«I. Prinsipalt: Lagmannsrettens dom stadfestes.

Subsidiært: A kjennes bidragspliktig til det guttebarn som B fødte 22. mars 1945.

II. A dømmes til å betale det offentlige sakens omkostninger for lagmannsrett og Høyesterett som om saken ikke hadde vært benefisert.

III. A dømmes til å betale B saksomkostninger for Høyesterett.

Det er til bruk for Høyesterett holdt bevisopptagelse ved Nordfjord herredsrett, men saken foreligger i samme skikkelse for Høyesterett som for herredsrett og lagmannsrett.

Jeg er kommet til samme resultat som herredsretten og lagmannsrettens flertall og bemerker:

Det må antas å være på det rene at partene har hatt samleie med hverandre senest 10. eller 11. juni 1944, og dette gir en normal svangerskapstid til guttens fødsel 22. mars 1945. Jeg antar at den blødning moren skal ha hatt 17. juni 1944 ikke har vært en menstruasjonsblødning, slik at besvangring av den grunn kan ansees utelukket, og peker videre på at det foreligger blodprøver, som viser at A kan være far til barnet.

Fra As side hevdes det at det foreligger opplysninger som gjør hans farskap tvilsomt og i den forbindelse er det pekt på morens vandel.

De opplysninger som foreligger er følgende: Den første mann B har vært sammen med er den ankende part, A, som selv opplyser at hun var uberørt, og at de regelmessig har vært sammen i flere år. Om forholdet opplyser herredsretten at hun nok har trodd at han ville gifte seg med henne. Videre har en E etter en fest, visstnok i mai 1943, hvor han selv opplyser å ha drukket en del, men uten å være beruset, søkt samleie med henne. Om dette opplyser B at hun var uvillig og at det bare ble med forsøket, og hverken herredsretten eller lagmannsretten synes å forkaste hennes forklaring på dette punkt. Det tredje forhold, som er opplyst, er at B, antagelig straks etter 14. april 1944, har hatt samleie med As gårdsgutt, D. Om foranledningen til og omstendighetene ved dette eller disse samleier viser jeg til uttalelsene i herredsrettens og lagmannsrettens dom. Det synes meg svært tvilsomt om man her kan foretrekke den ene forklaring frem for den annen, og jeg unnlater å ta standpunkt til dette spørsmål, fordi det i og for seg ikke er avgjørende for mitt syn på saken.

Avgjørende for meg er at man vet at partene har hatt samleie med hverandre til sådan tid at A kan være far til barnet, og at de opplysninger som foreligger om morens vandel bare kan gi løse formodninger om at hun i denne tid har vært sammen med noen annen mann. Jeg nevner her at partene har bodd i samme grend i meget oversiktlige forhold, og at jeg må gå ut fra at en etter de undersøkelser som er foretatt, er kommet, til bunns. Det bør videre

Side:348

nevnes at, selv om Bs forklaring har endret seg noe fra hun første gang var i retten, går det frem av herredsrettens og lagmannsrettens dom at hun har virket troverdig. Jeg bemerker i denne sammenheng at jeg finner det betenkelig å fravike bevisvurdering som flertallet av de tidligere dommere, der har hatt adgang til personlig å høre parter og vitner, har foretatt.

Jeg antar at saksomkostningene bør oppheves også for Høyesterett.

Jeg stemmer for denne dom.

Lagmannsrettens dom stadfestes.

Saksomkostninger tilkjennes ikke.

Dommer Soelseth: Jeg kommer til samme resultat som det dissenterende medlem av lagmannsretten, hvis begrunnelse jeg i alt vesentlig tiltrer, dog således at jeg ikke kan legge noen vekt på den av ham nevnte omstendighet, at B etter fødselsmeldingens utvisende skal ha oppgitt sin siste menstruasjons første dag til den 17. juni 1944, mens hun i retten har forklart at denne blødning bare varte et par timer. Vedkommende jordmor har nemlig for Høyesterett opplyst at B like etter fødselen oppga at blødningen den 17. juni 1944 var ganske kort, således at det på dette punkt ikke kan antas å være noen uoverensstemmelse mellom hva hun har forklart for jordmoren og i retten.

Avgjørende for mitt syn på saken er opplysningene om B s vandel. Hun har i sin første forklaring for retten uttalt at hun har stått i forhold til A i ca. 4 år og at hun ikke har hatt samleie med noen annen enn ham. Jeg må imidlertid anse bevist at hun, mens forholdet til A besto, også har hatt samleie med D og E. Samleiet med E fant sted under en fest i Åheim, Vannylven ved siden av veien mellom ungdomshuset og kaien. Det er på det rene at hun ikke hadde truffet ham før på denne fest. Om forholdet til D har hun etter det som er gjengitt i herredsrettsdommen gitt uttrykk for, at dette var foranlediget av A, og etter herredsrettens antagelse i tilfelle for å slippe lettere fra sitt ansvar. Men herredsretten har ikke tatt standpunkt til om hennes uttalelse er riktig, lagmannsretten har ikke uttrykkelig uttalt seg herom, og der foreligger hverken i de forklaringer som er gitt av B, A eller D ved de bevisopptagelser som har funnet sted, således heller ikke i bevisopptagelsene til bruk for Høyesterett, noe som kan støtte en antagelse om at A har noen skyld i at B hadde samleie med D. Jeg kan derfor ikke legge til grunn, at så er tilfelle.

Samleiene med D og E har visstnok funnet sted utenfor den antagelige besvangringstid, men at hun overhodet har hatt samleie med andre, mens det seksuelle forhold til A besto, og særlig at hun har innlatt seg med E ved et tilfeldig sammentreff uten noe forutgående bekjentskap, er etter min oppfatning

Side:349

omstendigheter som må vekke tvil om hennes sedelige vandel og lede til den slutning, at det ikke er uantagelig at hun kan ha hatt samleie med andre enn A i det tidsrom som her kommer i betraktning.

Jeg stemmer derfor for at A ikke kjennes å være far, men alene bidragspliktig til barnet.

Jeg tilføyer at dette resultat etter min oppfatning stemmer best med tendensen i Høyesteretts tidligere avgjørelser i lignende saker.

Dommer Gaarder: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med annenvoterende.

Dommer Rognlien: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.

Justitiarius Stang: Likeså.

Av herredsrettens dom (dommerfullmektig J. M. Hjellbakk):

Den 18. april 1945 ble der utferdiget farskapsforelegg på A av Selje, idet han etter dette ble å anse som far og pålagt bidrag til et guttebarn, C, som saksøkte fødte den 22. mars 1945. Forelegget ble forkynt den 13. juni 1945, og innen rett tid har A forlangt sak anlagt ved henvendelse til sorenskriverkontoret, og der underskrevet sådant forlangende den 10. juli 1945.

Der har vært holdt saksforberedelse og hovedforhandling, og retten skal referere det som har betydning for sakens behandling.

Partene bor i samme grend. Saksøkeren forklarer at han de siste fire år ofte har hatt samleie med saksøkte. Hun har vært svært villig til samleie, men han mener at han nå ikke har hatt samleie med henne til sådan tid at han kan være barnets far. På spørsmålet vedkommende samleie juni 1944 den tid konsepsjonen helst må ha funnet sted, svarer saksøkeren kun unnvikende, nemlig at han ikke husker det, og slikt legger en ikke så nøye på minne. Han påstår også at andre har hatt samleie med saksøkte, deriblant nevner han E og F, samt hans gårdsgutt D. Han vedgår at saksøkte har vært hos ham, både om dagen og om natten, men sier at dette er for å stelle for ham og vaske klær etc. Han vedgår at hun var hos ham den 3. og 4. juni 1944, og muligens også 10. og 11. juni 1944. Om han disse gange hadde samleie med henne, kan han ikke huske. Hun var uberørt da han første gang hadde samleie med henne.

Saksøkte forklarer at hun i ca. 4 år jevnlig har hatt samleie med saksøkeren. Hun var stundom ute i tjeneste, men når hun var hjemme brukte de ofte å ha samleie. Hun var uberørt da hun hadde samleie med saksøkeren første gang. Hun var ikke sikker på hva han egentlig mente med forholdet. Hun var hos ham ofte flere dager om gangen således 3. og 4. samt 10. og 11. juni 1944, og begge disse ganger hadde de samleier. Der var ingen annen i huset. Hun stelte litt for ham når hun var der, da der ikke var kvinner i huset ellers. Når hun var ute i tjeneste skrev han til henne, og en gang ringte han opp at hun måtte møte ham i Ålesund. Dette ble imidlertid ikke noe av, da hun syntes det var for rusket vær til å reise.

Hun innrømmer å ha hatt samleie med saksøkerens gårdsgutt D, en gang straks etter hun kom hjem fra tjeneste den 14. april

Side:350

1944, men dette påstår hun var saksøkerens egen skyld, og det hele arrangert av ham. Det gikk for seg i saksøkerens hus, og hun sier hun ikke syntes hun kunne sette seg opp med to voksne mannfolk. Hun kan ikke huske om hun hadde hatt samleie med D tidligere, men er i hvert fall sikker på at det ikke skjedde senere. Samleiet med E, som selv har bevitnet at sådant har funnet sted, sier hun var bare forsøk på samleie da han en gang fulgte henne på veien hjem fra en fest. F påstår hun aldri å ha hatt samleie med, og Ds forklaring om dette sier hun er oppdiktet.

Retten skal bemerke:

Retten har ikke funnet å kunne edfeste noen av partene da i hvert fall saksøkeren synes vite mer enn han vil ut med for retten. Vedkommende saksøkte, så har hun riktignok under hovedforhandlingen gitt en meget troverdig forklaring, men da hennes forklaring ikke stemmer helt med avgitte vitneforklaringer, finner retten det betenkelig også å edfeste henne. Hun har latt seg underkaste blodprøve, mens saksøkeren har nektet dette.

Partene uttaler begge at de i ca. 4 år jevnlig har hatt samleie, og etter deres forklaringer er det også sannsynlig at sådanne har funnet sted både 3., 4., 10. og 11. juni 1944. I hvert fall innrømmer saksøkeren å ha hatt samleie med saksøkte i slutten av mai 1944.

Barnet ble født xx.xx.1945. Skulle konsepsjonen ha funnet sted i mai 1944 gir dette en svangerskapsperiode på ca. 10 måneder, som riktignok er noe lenge, men ikke noen umulig periode. Men regner man som retten finner det troligste at konsepsjonen har funnet sted den 10. eller 11. juni 1944, gir dette en svangerskapsperiode på 284 dager, og det er en rimelig og trolig tid.

Det er intet fremkommet som tyder på at saksøkte har hatt samleie med noen annen enn saksøkeren i månedene mai-juni 1944 eller senere, og hennes siste menstruasjon som var ganske liten foregikk den 17. juni 1944.

E vitner at han hadde samleie med saksøkte i 1943. Saksøkte sier dette var bare forsøk på samleie, men selv om det hadde vært fullbyrdet er det så lenge siden at det ikke kan komme i betraktning.

D har hun riktignok hatt samleie med, men etter det som er fremkommet av opplysninger må retten gå ut fra at han ikke har hatt samleie med saksøkte etter en av første dagene straks etter 14. april 1944. Skulle dette samleie være det befruktende måtte det gi en svangerskapsperiode på ca. 11 måneder, og det er ikke mulig. D har under saksforberedelsen hvor han ble avhørt som vitne ikke uttalt seg om samleie med saksøkte, men saksøkeren sier nå at han til ham har sagt at han ville ha uttalt seg om dette om han hadde blitt spurt.

D har som vitne også uttalt at vitnet F til ham skal ha sagt at han hadde hatt samleie med saksøkte. Dette benektes dog å være tilfelle både av dette vitne selv og av saksøkte.

Saksøkte har under hovedforhandlingen gitt et troverdig inntrykk og en kunne vært tilbøyelig til å la henne edfeste, men som nevnt har en også hatt betenkeligheter ved det, og latt det være.

Der er dog ikke av motparten anført eller ellers fremkommet noe

Side:351

som retten kan finne å stride mot at saksøkeren blir å dømme som barnets far. - - -

Av lagmannsrettens dom (lagdommerne Olaf Erdal og Henrik Svensen og kst. sorenskriver Sven Bjørk):

- - -

Lagmannsretten (dommerne Svensen og Bjørk) kommer til samme resultat som herredsretten og tiltrer i det vesentligste dens begrunnelser. Det er på det rene etter begge parters forklaring at de hadde samleie med hverandre både 3. eller 4. og 10. eller 11. juni 1944 i den ankende parts hjem. Fra dette siste samleie til barnets fødsel 22. mars 1945 er det 286 eller 285 dager. Den ankende part kan således etter naturens orden være barnets far. Han har riktignok gjort gjeldende at han under alle samleier trakk seg tilbake før sedavgang. Men retten finner ikke å kunne tillegge denne påstand noen vekt.

Motparten har forklart at hun etter midten av april 1944 ikke har hatt samleie med noen annen enn den ankende part. Det er heller ikke fremkommet opplysninger som gir retten grunn til å anta at hun har hatt samleie med noen annen til sådan tid at andre enn den ankende part kan være far til barnet.

Derimot hadde hun, forklarer hun, samleie med D en gang og dette fant sted i midten av april 1944. Antagelig i 1943 forsøkte E en gang å få samleie med henne. Men da han var sterkt beruset og hun var uvillig, ble det med forsøket. D har som vitne i her for retten forklart at han har hatt to samleier med motparten. Men begge fant sted i 1943. E har ikke møtt for lagmannsretten, i herredsretten forklarte han at han hadde hatt samleie med motparten. Han vet ikke årstallet, men det var sikkert før 1944.

Retten finner imidlertid ikke at det som er opplyst om motpartens vandel eller at uoverensstemmelsene mellom hennes og de nevnte vitners forklaringer er tilstrekkelig til å gjøre det tvilsomt om den ankende part er barnets far. - - -

Rettens formann, lagdommer Erdal, finner at den ankende part kun bør kjennes å være bidragspliktig, men ikke å være far til barnet. Han går ut fra som de øvrige voterende at partene har hatt samleie senest 10. eller 11. juni 1944, og at den ankende part således kan være barnets far. Etter de opplysninger som foreligger om barnets fullbårenhet er en svangerskapstermin på 285 eller 286 dager ikke uantagelig, skjønt barnemoren er førstegangsfødende, således at man skulle vente at svangerskapsterminen var ca. 2 uker kortere enn den normale. Som anført har barnemoren til jordmoren oppgitt sine siste reglers første dag til 17. juni 1944. Her for retten har hun imidlertid forklart at den blødning hun hadde 17. juni kun varte et par timer. Vanligvis varte reglene et par-tre dager, og blødningen var noenlunde ens hver gang. Hun mener derfor at blødningen 17. juni ikke var en vanlig menstruasjon, og det er klart at hvis så var tilfelle kunne hun ikke da ha vært besvangret. Hun sier hun hadde regelmessig menses med 4 ukers mellomrom, og at hun hadde siste ordinære menses ca. 1 måned før 17. juni 1944. Hun har videre forklart at hun ikke kan huske, når hun første gang merket liv i fosteret. Hun mener at hun ble besvangret enten 3. eller 4. juni eller 10. eller 11. juni 1944. Det er på det rene at B har hatt samleie med

Side:352

1. vitne D. D forklarer at han to ganger har hatt samleie med B, en gang i en lade på Åheim og en gang i As lade på Skorge. Begge samleier fant sted, sier han, i 1943. B forklarer at hun har hatt samleie med D 14.-15. april 1944 i As hjem på Skorge. Hun kan ikke huske å ha hatt samleie med D tidligere. D benekter på sin side å ha hatt samleie med B i april 1944. D forklarer videre at E har sagt, at han hadde hatt samleie med B på en fest på Åheim. Hvilket år det var husker han ikke, men det var sikkert før 1944.

Som av flertallet anført har E under saksforberedelsen for herredsretten forklart at han hadde samleie med B i 1943. Det var på en fest på Åheim. Han hadde drukket noe, men var ikke full. Han kjente ikke B og hadde aldri sett henne før.

Det er visstnok så at der ikke er noe direkte bevis for at B i den antagelige besvangsringstid har hatt samleie med andre enn A, men etter de opplysninger som foreligger om hennes vandel, kan man ikke se bort fra den mulighet hun også har hatt samleie med andre enn A i den tid besvangrelsen har funnet sted. Hensett til at B er førstegangsfødende er det mest sannsynlig at besvangrelsen har funnet sted i annen halvdel av juni eller i slutten av juni 1944. Det er bemerkelsesverdig at B til jordmoren ved fødselen har oppgitt sine siste reglers første dag til 17. juni, mens hun nå påstår at denne blødning kun varte et par timer og ikke var en vanlig menstruasjon. Det er også bemerkelsesverdig at B ved fødselen til jordmoren har sagt at hun ikke visste når besvangrelsen hadde funnet sted. Etter opplysningene i saken må man gå ut fra at B og A jevnlig har hatt samleie gjennom flere år uten at der har vært tale om forlovelse eller giftermål. Det bemerkes at etter blodtypebestemmelsen utelukkes ikke A som far til barnet.