Rt-1949-589
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1949-06-30 |
| Publisert: | Rt-1949-589 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 148/1949 |
| Parter: | Ludvig Simonsen (høyesterettsadvokat Wilh. Beck) mot 1. Alvhilde Simonsen, 2. Borghild Beylegård, 3. Alf Gaarder og 4. Henry Gaarder (høyesterettsadvokat Finn A. Doksæter). |
| Forfatter: | Holmboe, Skau, Rognlien |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §404, Skifteloven (1930) §27, Skifteloven (1930) |
Dommerne Holmboe, Skau og Rognlien.
Under et offentlig dødsboskifte var det tvist om til hvem boets faste eiendom skulle selges, idet to arvinger hver for seg var interessert i å kjøpe den etter pristakst. Oslo skifterett besluttet at eiendommen skulle «utlegges» til Ludvig Simonsen. De andre arvinger påkjæret beslutningen til lagmannsretten som forkastet en avvisningspåstand basert på at skifterettens avgjørelse ikke gjaldt noe rettsspørsmål, men var av rent skjønnsmessig art, jfr. skiftelovens §27. Lagmannsrettens kjennelse om realiteten gikk ut på at eiendommen ble å overdra til Alvilde Simonsen.
Høyesteretts Kjæremålsutvalg uttalte:
«Kjæremålsutvalget finner at kjæremålet må gis medhold. Skifterettens beslutning av 18. juni 1948 gjaldt ingen rettstvist, men det forvaltningsmessige spørsmål om hvem av de to arvinger skulle få adgang til å overta boets ene eiendom etter pristakst.
Det spørsmål som foreligger for Høyesteretts Kjæremålsutvalg er da om denne beslutning er av den art at den etter skiftelovens §27 kan påkjæres. Dette har lagmannsretten ved sin preliminære kjennelse av 7. februar 1939 antatt.
Kjæremålsutvalget finner at denne tolkning av skiftelovens §27 er uriktig. I skiftelovens §27 heter det: Kjæremålet kan ikke grunnes på at avgjørelsen er uhensiktsmessig eller uheldig. Selv om dette kjæremål ikke uttrykkelig er grunnet på at avgjørelsen er «uhensiktsmessig eller uheldig», så er det utelukkende den skjønnsmessige side som angripes, spørsmålet om hva som er mest rimelig. Dette er et hensiktsmessighetsspørsmål, som det ikke kan ha vært lovens mening å henvise til rettslig prøvelse. Forarbeidene viser at alle skifterettens avgjørelser skal kunne prøves, når ikke appellen «bygger på administrative hensiktsmessighetsgrunner, men på rettslige hensyn» (Ot. prp. nr. 5/1928 ad §27).
Saken må derfor bli å avvise fra lagmannsretten og de to kjennelser av 7. februar og 6. april 1949 må oppheves.
Saksomkostninger for Høyesteretts Kjæremålsutvalg tilkjennes med kr. 100.»