Rt-1949-599
| Instans: | Eidsivating - kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1949-02-07 |
| Publisert: | Rt-1949-599 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Kjæremålssak nr. 302/1948 |
| Parter: | Hans Andersen Hegg (høyesterettsadvokat Otto B. Dahl) mot 1. Margit Ottersen, 2. Hanna Andreassen (overrettssakfører H. Kaurel.) |
| Forfatter: | Lagmann Aasgaard, lagdommerne Dæhli, Strømsted |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §348, Skifteloven (1930) §11, §384, Uskifteloven (1927) §7 |
Julius Andersen Hegg som satt i uskiftet bo, hadde ettergitt Hans Andersen Hegg et lån på kr. 3000 for hvilket det var utstedt pantobligasjon. Da Julius Hegg døde, oppsto det uoverensstemmelse mellom Hans Andersen Hegg på den ene side og Margit Ottersen og Hanna Andreassen på den annen side, idet alle var arvinger i boet. De sistnevnte påsto at ettergivelsen av lånet skulle omstøtes, og skifteretten som behandlet boet, tok ved kjennelse påstanden til følge.
Hans Hegg påkjærte avgjørelsen og gjorde gjeldende at skifteretten etter skiftelovens §11, siste punktum, ikke var domsmyndig. Søksmålet var, hevdet han, reist fordi saksøkerne mente at Julius Hegg ved å kvittere pantobligasjonen til slettelse hadde gitt en gave i strid med uskiftelovens §7. Denne bestemmelse forutsatte imidlertid at omstøtelsessøksmål ble reist ved de ordinære domstoler innen 3 måneder etterat de andre arvinger hadde fått kunnskap om forholdet. Hans Hegg måtte i denne relasjon bli å betrakte som tredjemann selv om han var arving.
Lagmannsretten uttalte:
«Lagmannsretten finner at dødsboets krav mot Hegg etter skiftelovens §11 ikke hører under skifterettens avgjørelsesmyndighet. Heggs stilling som loddeier i boet har ikke som følge at en kan anse ham som rettighetshaver etter en anmeldt fordring, slik at det kan bli spørsmål om å anse boets krav på Hegg som en motfordring som kan bringes i motregning. Kravet mot Hegg må ansees som boets krav på tredjemann. Selv om skifteretten derfor ikke hadde domsmyndighet når det gjaldt kravet mot Hegg, er det dog på det rene at herredsretten ved behandlingen av kravet mot Hegg ville hatt samme sammensetning og at behandlingsmåten ville vært den samme, idet skifteretten i realiteten har behandlet tvisten i søksmålsformer. Til dette kommer at Hegg selv ikke har motsatt seg at kravet ble behandlet av skifteretten.
Det er da etter tvistemålslovens §384, første ledd ikke grunn til å oppheve skifterettens avgjørelse som er å anse som dom og kjæremålet blir å behandle som ankesak.
Da lagmannsretten bør høre partenes forklaringer må ankeforhandling finne sted.»
I slutningen ble skifterettens kjennelse å anse som dom, og kjæremålet ble å behandle som ankesak.