Hopp til innhold

Rt-1949-613

Fra Rettspraksis


Instans: Frostating lagmannsrett - Dom
Dato: 1949-01-28
Publisert: Rt-1949-613
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang: Ankesak nr. 76/1948
Parter: Elias Sørdal (høyesterettsadvokat Arne Borgersen) mot Oline Wang.
Forfatter: Lagmann Gunnar Nissen, lagdommer Mats Stensrud, byskriver Leif Rønning
Lovhenvisninger: Husleieloven (1939) §38, §26


I 2. etasje i et toetasjes hus hadde en 69 år gammel forsorgsunderstøttet dame bodd i 16 år på 2 rom og kjøkken. Hennes husstand besto av henne selv og en 22-årig dattersønn. I første etasje bodde eieren som var snekker, med sin delvis invalide hustru og et lite barn. Han hadde kjøpt eiendommen, som besto av 17 mål dyrket mark, i april 1947.

I april 1948 sa eieren opp leieboeren med den begrunnelse at han måtte foreta omfattende og nødvendige reparasjoner av huset, og at han måtte leie leiligheten ut til folk som kunne påta seg å hjelpe ham med husdyrholdet.

Byretten kjente oppsigelsen ugyldig.

Lagmannsretten fant oppsigelsen fyldestgjørende saklig begrunnet, men var i tvil om rimeligheten. Flertallet uttalte bl.a.: «Her må den ytterst vanskelige situasjon på boligmarkedet tillegges stor vekt, og hovedsynspunktet må være at når som her en oppsigelse kan befryktes å gjøre leieboeren husvill, bør samtykke til oppsigelse som regel nektes, med mindre utleieren kan anføre sterke og overbevisende grunner for sitt krav om leierens fjernelse.» Flertallet fant ikke at reparasjonsarbeidet innebar «nedrivning eller ombygging», jfr. husleielovens §38, fjerde ledd punkt 1, eller at det nødvendiggjorde leierens utflytning. Det henviste til husleielovens §26, 1. punkt, hvoretter leieboeren måtte finne seg i at utleieren foretar vanlige reparasjons- og oppussingsarbeider. Dette må gjelde selv om reparasjonene er av det omfang at det blir nødvendig midlertidig å flytte ut av rommene, hva leieren for øvrig hadde vært villig til. - Heller ikke den annen oppsigelsesgrunn kunne etter flertallets mening føre frem. At eieren ikke kunne leie ut leiligheten til folk han kunne ha nytte av, var ingen absolutt hindring for utnyttelse av jordbruksmulighetene. Og eieren måtte da han kjøpte eiendommen være klar over at det på grunn av husleierestriksjonene ville bli vanskelig å disponere over eiendommen. Det ble også lagt vekt på at leieren som forsorgsunderstøttet og på grunn av sin alder ville ha meget vanskelig for å skaffe seg annet husrom.

Byskriver Rønning fant som mindretall at oppsigelsen ikke ville virke urimelig for leieboeren.

Side:614