Rt-1949-772

Instans:	Høyesterett - Dom
Dato:	1949-10-06
Publisert:	Rt-1949-772
Stikkord:
Sammendrag:	Dissens: 4-1
Saksgang:	L.nr. 162/1949.
Parter:	Staten ved Samferdselsdepartementet (overrettssakfører Arne Bech - til prøve) mot 1. Fru Emilie Johannesen, 2. Trygve O. Petersen (høyesterettsadvokat Gunnar Eriksen).
Forfatter:	Kruse-Jensen, Holmboe, Schei, Stang, Dissens: Stenersen
Lovhenvisninger:	Grunnloven (1814) §105, Grunnloven (1814), Tvistemålsloven (1915) §192, Postloven (1928) §7, Tinglysingsloven (1935) §12

Dommer Kruse-Jensen: Med hjemmel i postlovens §7 fikk Arbeidsdepartementet ved kgl. res. av 8. februar 1946 tillatelse til å ekspropriere til nybygg for Postverket eiendommen Kirkeveien 61 i Oslo, som tilhører motpart nr. 1 fru Emilie Johannessen.

Ekspropriasjonsskjønn over eiendommen begjærtes den 8. mars 1946. Den 24. april 1947 ble skjønnet avhjemlet med slik slutning: «Etter de i skjønnsretten stedfunne voteringer blir resultatet således, at der som full erstatning for tap som skyldes ekspropriasjonen av Kirkeveien 61 tilkjennes:

Side:773

1. Fru Emilie Johannesen et beløp stort i alt kr. 123 300.

2. Fru Margit Søndberg et beløp, stort i alt kr. 8000.

3. Kjøpmann Trygve O. Petersen et beløp, stort i alt kr. 50 000.

Etter derom fremsatte påstander har skjønnsretten enstemmig funnet å burde tilkjenne fru Johannesen, fru Søndberg og kjøpmann Petersen erstatning for saksomkostninger i anledning av møte i skjønnsretten og til juridisk bistand. Disse omkostninger fastsettes til kr. 200 til hver av de nevnte tre parter.»

Skjønnet ble avsagt under dissens, idet en av rettens medlemmer voterte for at erstatningen til fru Johannesen ble satt til kr. 173 000 og erstatningen til fru Søndberg til kr. 10 000. To av rettens medlemmer voterte for at erstatningen til kjøpmann Petersen ble satt til kr. 15 000.

Fru Johannesen og fru Søndberg begjærte overskjønn idet de fant den tilkjente erstatning for lav. For kjøpmann Petersens vedkommende begjærte Samferdselsdepartementet - tidligere Arbeidsdepartementet - overskjønn og begrunnet dette med at Petersen ikke hadde krav på erstatning for at han ikke fikk overta de lokaler i det planlagte bygg, idet det ikke var mulig å si om han for så vidt hadde lidt noe tap.

Overskjønnsretten avsa sitt skjønn den 16. september 1947. Det hadde denne slutning: «Full erstatning for tap som skyldes ekspropriasjonen av Kirkeveien 61 fastsettes til:

1. Fru Emilie Johannesen kr. 175 000

2. Fru Margit Søndberg » 15 000

3. Kjøpmann Trygve O. Petersen » 20 000

Ekspropriatene tilkjennes hver kr. 200 i saksomkostninger for overskjønnsretten.»

Staten ved Samferdselsdepartementet har erklært anke til Høyesterett mot overskjønnet i forhold til fru Johannesen og kjøpmann Petersen og nedlagt sådan påstand: «Det påankede overskjønn oppheves. Saken hjemvises til nytt overskjønn ved Oslo byrett. Den ankende part tilkjennes saksomkostninger for Høyesterett.»

Motpartene har påstått overskjønnet stadfestet samt tilkjennelse av saksomkostninger.

I ankeerklæringen heter det til begrunnelse av anken: «Departementet antar at skjønnet bygger på uriktige rettslige forutsetninger når det er tilkjent disse parter et meget betydelig beløp som erstatning for at de ikke får adgang til å gjennomføre sine planer med hensyn til tomten. Det antas at skjønnsretten ikke er berettiget til å tilkjenne partene noen slik erstatning i tillegg til full erstatning for eiendommens verdi. Slike fremtidige planer og muligheter skal bare erstattes i den utstrekning de influerer på tomtens verdi.»

For Høyesterett er fremlagt som nytt utskrift av bevisopptagelse ved Oslo byrett den 10. mars 1949 hvorunder begge motparter ble avhørt, samt avskrift av en korrespondanse mellom Regjeringsadvokaten og Boligdirektoratet.

Om saksforholdet vises til premissene for de avgitte skjønn.

Jeg finner at anken ikke kan føre frem, idet jeg ikke kan se at

Side:774

overskjennsrettens vurderinger hviler på uriktige rettslige forutsetninger.

Fru Johannesen skal ha erstattet hele det økonomiske tap som hun lider ved å bli fratatt sin eiendom, herunder også tap i fremtidig inntekt eller erverv. Før prisreguleringen for fast eiendom ble innført ved Prisdirektoratets kunngjøring av 8. oktober 1940 var prisdannelsen for fast eiendoms vedkommende helt fri, og under slike frie prisforhold ville erstatningen ved ekspropriasjon av en tomt som den det her gjelder naturlig falle sammen med omsetningsverdien eventuelt med tillegg for ulemper. Annerledes etter prisreguleringens innførelse. §1 i kunngjøringen av 1940 bestemmer at det ved salg av fast eiendom er forbudt å ta høyere pris enn rimelig bedømt etter prisforholdene i vedkommende distrikt i tidsrommet 1. januar-8. april 1940. I §2 heter det, at dersom en eiendom har vært omsatt i tiden 1. januar 1939-8. april 1940 må det ved senere salg ikke tas eller kreves høyere pris enn den som da ble betalt. Og i §4 heter det at bestemmelsene i §1, §2, §3 gjelder tilsvarende ved ekspropriasjon med omsyn til verdsettelsen av eiendommen. Det er på det rene at eiendommen Kirkeveien 61 ble omsatt i det i kunngjøringens §2 nevnte tidsrom, og jeg går ut fra at overskjønnsretten, når det gjelder verdsettelsen av eiendommen, har fulgt disse direktiver når den har satt verdien av tomten til kr. 110 000, som nøyaktig svarer til salgssummen i 1939. Men videre har den, likeledes helt korrekt, slått fast at det økonomiske tap fru Johannesen har lidt og som hun etter Grunnlovens forutsetninger om full erstatning skal ha erstattet, ikke er innskrenket til tomteprisen fastsatt etter prisforskriftene, men til denne pris pluss et tillegg, fordi hun er blitt berøvet adgangen til å utnytte tomten til planlagt forretnings- og hotellbygg. Skjønnsmessig er tillegget iberegnet et mindre beløp vedrørende nødvendige utlegg satt til kr. 65 000, og jeg kan ikke innse at det er noen grunn til å sette denne skjønnsmessige vurdering til side som vilkårlig.

Som tidligere nevnt har den ankende part gjort gjeldende at skjønnet bygger på uriktig rettsoppfatning når det er tilkjent erstatning for at motparten ikke får adgang til å gjennomføre sine planer med hensyn til tomten. Jeg er ikke enig i dette, idet jeg må gå ut fra at planene, således som de foreligger, svarer til en naturlig utnyttelse av tomten.

For kjøpmann Petersens vedkommende er det på det rene at han - hvis virksomhet var avhengig av tilknytning til Majorstustrøket - ved kontrakt av 12. mai 1939 hadde leiet samtlige forretningslokaler i 1. etasje i det planlagte bygg på tomten Kirkeveien 61 for en tid av 10 år med rett til fornyelse for ytterligere 25 år. Videre at denne kontrakt den 30. august 1939 i overensstemmelse med partenes i kontrakten uttalte forutsetning var blitt tinglyst som heftelse på eiendommen. Den er således bindende for eierens rettsetterfølgere, og etter min mening er den rettsbeskyttet ikke bare overfor frivillige rettsstiftelser, men også overfor tvungne.

Jeg anser det for lite tvilsomt at økonomisk tap oppstått ved ekspropriasjon av en slik tinglig rett er gjenstand for erstatning.

Side:775

Den under prosedyren i denne forbindelse påberopte «Tinnfossdom» angår etter min mening et annet forhold. At selve vurderingen av tapet kan fremby vansker er så, men dette er ikke avgjørende. Jeg viser i denne forbindelse til t. l §192 jfr. skjønnsloven §2. Heller ikke finner jeg i det foreliggende tilfelle å kunne tillegge det noen betydning at ekspropriaten ved kontraktens inngåelse eller ved ekspropriasjonens gjennomførelse ikke med sikkerhet visste når han kunne tre inn i leieretten. Noe grunnlag for å tilsidesette skjønnsrettens skjønnsmessige vurdering av tapets størrelse er det ikke.

Etter det anførte vil motpartens påstander bli å ta til følge. Den ankende part finnes å burde tilsvare sakens omkostninger for Høyesterett.

Jeg stemmer for denne dom:

Overskjønnet stadfestes.

I saksomkostninger for Høyesterett betaler Staten til Emilie Johansen og Trygve O. Petersen hver 1 200 - tolv hundre - kroner.

Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne dom.

Dommer Stenersen: Jeg er - unntagen for kjøpmann Petersens vedkommende - i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.

Jeg er blitt stående ved at Petersens leierett ikke er beskyttet mot ekspropriasjon og at overskjønnet for hans vedkommende derfor bør oppheves som hvilende på feilaktig rettsoppfatning. Petersens rett går ut på å få leie forretningslokalene i første etasje i det planlagte bygg på tomten i følge kontrakt med den daværende eier av Kirkeveien 61. Denne kontrakt er blant andre kontrakter og avtaler, således med byggets arkitekt og tekniske konsulent, overtatt av fru Johannesen som senere eier. Se hennes kjøpekontrakt, post III. Den rett Petersen har ifølge denne kontrakt har - så vidt jeg ser det - ikke fast eiendom til gjenstand (tinglysingslovens §12). Gjenstanden for Petersens rett er ikke noe som eksisterer på eiendommen, men et bygg som skal presteres av hans medkontrahent, nå fru Johannesen. Ved den tinglysning som har funnet sted av kontrakten 30. august 1939 kan jeg ikke skjønne at Petersens rett har endret karakter. Jeg nevner i denne forbindelse at tinglysing av kjøpekontrakter angående en fast eiendom etter tidligere rettsoppfatning ikke medførte beskyttelse mot tvungne rettsstiftelser fra eierens side, og da heller ikke mot ekspropriasjon. Jeg kan ikke anta at rettsbeskyttelsen for Petersens vedkommende er av noen slik art at den er beskyttet mot ekspropriasjon.

Heller ikke kan Jeg innse at tinglysingen av kontrakten inneholder stiftelse av noen servitutt på eiendommen, som skulle bestå i at tomten måtte bebygges med et bygg svarende til det av A/S Kirkeveien 61 planlagte. En er etter min mening her bundet ved innholdet av leiekontrakten, der som nevnt går ut på at eieren skal skaffe Petersen lokaler i det fremtidige hus.

Etter min mening er da forholdet det at Petersen ikke kan

Side:776

rette noe krav mot eksproprianten, - som i motsetning til en erverver med alminnelig frivillig adkomst - ikke hverken kontraktmessig eller i medfør av ekspropriasjonen kan overføres noen plikt til å føre opp noe bygg på tomten av den art som Petersens leiekontrakt omhandler. Petersen står i relasjon til eksproprianten etter min mening i lignende stilling som Tinfoss Jernverk i høyesterettsdom i Rt-1923-I, side 208, i forhold til den kull-leverandør som ved ekspropriasjon av hans beholdninger var hindret i å oppfylle verkets kontrakt. Jeg kan ikke se at Petersen ved ekspropriasjonen vil komme til å avgi noe til ekspropriantens bruk. Han vil beholde sin leiekontrakt. Men hans medkontrahent vil miste utsikten til å prestere det planlagte bygg og således utsikten til å oppfylle kontrakten. Kunne fru Johannesen ha skaffet seg en tilsvarende tomt i nærheten, ville formodentlig Petersen kunne blitt faktisk uberørt av ekspropriasjonen.

Jeg er oppmerksom på at leieboere i praksis i tallrike tilfelle er tilkjent erstatning for at de ved ekspropriasjon har fått sine kontrakter om forretningslokaler avbrudt. Men det har alltid - så vidt jeg kan se - vært så at disse har sittet som leiere i den eksproprierte bygning. Her er forholdet så forskjellig at jeg mener det ville være et skritt videre enn praksis hittil er gått, om en i et tilfelle som Petersens tilkjente erstatning. Og jeg finner at konsekvensene vil bli for store og for uvisse til at jeg tør ta dette skritt.

Da jeg etter konferansen må gå ut fra at jeg står alene former jeg ikke slutning.

Dommer Holmboe: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.

Dommer Schei og justitiarius Stang: Likeså.

Av ekspropriasjonsskjønnet (dommer Olaf Rye med skjønnsmenn murmester Karl Olaf Kristiansen, eiendomsmegler Ingvar Brække, ingeniør Gunnar Randers og murmester Julius Rudolf Singer):

- - -

Det er opplyst at den nåværende eier av Kirkeveien nr. 61 er fru Emilie Johannesen. Ifølge kjøpekontrakt av oktober 1941 har hun for eiendommen erlagt en kjøpesum kr. 110 000 hvortil kom samtlige omkostninger med handelen, nemlig: Stempel av kjøpekontrakten, konsesjonsgebyr, 1/4 % fattigkasseavgift, tinglesnings- og anmerkningsgebyr av skjøte samt 2 % salgsprovisjon til Sakførerforeningens Eiendomsmeglerkontor, tilsammen kr. 3 887.

Eiendommen, hvis størrelse etter grunnboken er 415,85 m2, er fremdeles bare bebygget med små skur, men etter den foreliggende reguleringsskisse skulle der på tomten oppføres en 6 etasjes bygning, således at 6. etasje så vel mot Kirkeveien som mot Ole Vigs gate skulle tilbaketrekkes. Det bebyggede gulvareal ville da bli ca. 1 900 m2.

Det er fremlagt nota fra arkitekt Victor Schaulund til fru Johannesen, hvori han som arkitekthonorar for forslagstegninger og forarbeider til forretningsgård med hotell, restaurant, butikker etc. på Kirkeveien 61 har beregnet kr, 4902,80 minus tidligere betalt kr. 700 er lik rest kr. 4 202,80.

Side:777

Ifølge fremlagt skjøte av 24. april, tinglest 17. juni 1939, har den tidligere eier av Kirkeveien 61, fru Margit Søndberg rett till eiendommen å erholde en butikk til Kirkeveien til blomsterforretning på vanlige leievilkår med 5 års kontrakt med 5 års fornyelse og således at der ellers ikke i gården kan utleies til konkurrerende bedrift.

Endelig er der fremlagt utskrift av leiekontrakt av 12. mai, d. b. født xx.xx.1939 mellom A/S Kirkeveien 61 og Trygve O. Petersen, hvoretter Petersen leier samtlige resterende forretningslokaler i 1. etasje i det planlagte bygg på tomten Kirkeveien 61 for en omforenet årlig leie, utregnet på grunnlag av en årsleie av kr. 75 pr. m2. Uten ekstraleie medfølger 3 lagerrom i kjelleren, ca. 100 m2. I leien er inkludert utgifter til sentralvarme og varmt vann. Innflytningen skjer, når bygget er fullt ferdig. Leieforholdet varer foreløbig i 10 år med rett for leieren til å forlenge kontrakten i 25 år.

Skjønnsrettens samtlige medlemmer er i alt vesentlig enige i de synsmåter vedkommende ekspropriasjonserstatning som h.r.advokat Magne Schjødt har gjort gjeldende i sin i Rt. for 1946 1 ff., speslelt side 5, inntatte utredning vedkommende virkningen av «Prisbestemmelser for faste eiendommer» på salgspris, ekspropriasjonserstatning og odelstakst. Han fremholder der bl.a., at det fremgår av påbudet i Grunnlovens §105, at der skal ytes full erstatning for tap ved ekspropriasjon. De erstatningsberettigede skal være like rike etter ekspropriasjonen som før.

Det er på grunnlag herav, at skjønnsretten er kommet til følgende resultater:

Ad fru Johannesens erstatningskrav.

Skjønnsrettens flertall, murmester Kari Olaf Kristiansen, ingeniør Gunnar Randers og murmester Julius Rudolf Singer, har med tilslutning av skjønnsrettens formann, byrettsdommer Olaf Rye funnet å burde ansette det tap fru Johannesen lider ved ekspropriasjonen og som hun har krav på å få erstattet, således:

1. Eiendommens kjøpesum kr. 110 000,00

2. Nødvendige utlegg ifølge kontrakten » 3 887,00

3. Forberedende arbeid:

a) Målebrev » 15,00

b) Grunnboringer » 867,45

c) Arkitekt Schaulunds honorar for forarbeider ansettes skjønnsmessig til i alt » 3500,00

4. Etter flertallets mening tilkommer fru Johannesen dessuten erstatning for det arbeid, som hun personlig har hatt med forberedelsen til start av konditori og hotell i sin eiendom. Beløpet settes skjønnsmessig til » 5 000,00

Det samledes erstatningsbeløp til fru Johannesen blir da kr. 123 269,45 som avrundes oppad til kr. 123 300.

Flertallet finner ikke å kunne regne med at fru Johannesen lider større tap ved ekspropriasjonen enn foran angitt og at hun derfor ikke bør tilståes ytterligere erstatning. - - -

Side:778

Skjønnsrettens mindretall, eiendomsmegler Ingvar Brække, har funnet å måtte votere for et samlet erstatningsbeløp til fru Johannsen på kr. 50 000 mer enn flertallet, altså kr. 173 300 og begrunner dette sitt resultat således:

«Fru Johannesen er berettiget til full erstatning for hele det økonomiske tap, hun lider ved at eiendommen Kirkeveien 61 ved ekspropriasjon blir fratatt henne. Hun kjøpte denne tomteeiendom for å utnytte den til bebyggelse med forretnings- og hotellbygg. At dette er en realitet, er på det rene, idet fru Johannesen, allerede flere år før det ble på tale at Staten skulle ekspropriere hennes eiendom, hadde gjort forberedelse til å sette bygget igang. Hun hadde således latt foreta grunnboring og latt en arkitekt utføre tegninger. Dessuten var det truffet avtale med kjøpmann Trygve O. Petersen, Valkyriegt. 9, om at han skulle leie det vesentlige av 1. etasje og flytte sin kolonialforretning dit. Kjøpmann Petersen har tinglyst leiekontrakt på lokalene.

Jeg mener, at fru Johannesen skal ha fullt betalt for eiendommen som byggetomt (for det prosjekterte bygg), og dertil erstatning for det tap, hun lider ved ikke å få bygget gården, hvilket i og for seg kunne ha blitt en god forretning. Dessuten har hun rett til erstatning for at hun ikke - etter at bygget er ferdig - kommer igang med de forretninger, som hun hadde tenkt å starte der. - - -»

Ad fru Margit Søndbergs erstatningskrav.

Fru Søndberg, som etter det foran anførte hadde forbeholdt seg rett til butikklokale i det planlagte nybygg på Kirkeveien 61's tomt på foran nevnte vilkår har hittil som lokale for sin blomsterforretning måttet nøye seg med et skur på tomten. Hun har fremlagt avskrift av sine regnskaper ifølge selvangivelsen vedkommende blomsterforretningen i årene 1942-1946, hvorav fremgår at nettofortjenesten i disse år gjennomsnittlig har utgjort ca. kr. 3 340 årlig.

Skjønnsrettens flertall, Kristian sen, Randers, Singer og Rye antar, at man ved ansettelsen av hennes tap med tilsvarende krav på erstatning i anledning av ekspropriasjonen rettest bør regne med tap

av fortjeneste i ett år med kr. 3 400,-

Hertil kommer et urentabelt beløp, som hun sansynligvis må utrede for å skaffe seg et annet noenlunde tilsvarende lokale, som det var meningen hun skulle få i Kirkeveien 61, når nybygget der ble ferdig. Beløpet settes skjønnsmessig til » 4 660,-

Skjønnsrettens flertall er således kommet til det resultat, at fru Søndberg på grunn av ekspropriasjonen lider et tap på i alt kr. 8 000,-

som hun har krav på å få erstattet.

Mindretallet, Brække, voterer for et erstatningsbeløp på i alt kr. 10 000. - - -

Ad Trygve O. Petersens erstatningskrav.

Om dette anfører Brække og Singer i sitt votum:

«Kjøpmann Trygve O. Petersen ansees berettiget til erstatning av Staten, fordi han ikke - på grunn av Statens ekspropriasjon - får

Side:779

de lokaler i Kirkeveien 61, som han har rett til Ifølge kontrakt av 1939 - tinglyst samme år.

Han har drevet kolonialforretning og stor delikatesseforretning i Valkyriegt. 9 siden 1913. I 1925 kostet han på sitt nåværende butikklokale og gården kr. 84 000 og fikk da 20 års leiekontrakt, altså til 1945.

Tross disse store påkostninger finner kjøpmann Petersen at hans nåværende lokaler er upraktiske og dertil er de for små, så han bestemte seg for å leie lokaler i et oppførendes bygg i Kirkeveien 61, og fikk der en meget fordelaktig kontrakt, som skulle gjelde i 35 år etter innflytning. Disse lokaler ville blitt dobbelt så store og dertil ville han kunne fått innredet dem praktisk og etter sitt eget behov, hva der er av overordentlig stor betydning for en så omfattende forretning.

Etter utløpet av sin 20-årige leiekontrakt på sine nåværende lokaler søkte han derfor ikke å få kontrakten fornyet, og han risikerer derfor å bli kastet ut, så snart de någjeldende restriksjoner om leieforhold bortfaller. Han må derfor se seg om etter nye lokaler, og da selvfølgelig i Majorstustrøket, hvor han har opparbeidet seg en stor goodwill.

Som forholdene nå ligger an, kan han ikke skaffe seg lokaler, som svarer til dem han har rett til ifølge kontrakt med eieren av Kirkeveien 61, uten å kjøpe seg inn i eventuelt nybygg ved å legge ned i dette et meget stort urentabelt beløp, som skjønnsmessig settes til kr. 50 000.

Vi finner etter dette, at kjøpmann Trygve O. Petersen bor tilkjennes en erstatning i anledning Statens ekspropriasjon av Kirkeveien 61, stor kr. 50 000 og dertil saksomkostninger».

Rye slutter seg til dette votum, for hvilket der således er flertall innen skjønnsretten.

Mindretallet, Randers og Kristiansen, stemmer for et erstatningsbeløp stort kr. 1 500. - - -

Av overskjønnet (dommer Otto Helgesen med skjønnsmenn eiendommeglerne Trygve Børresen og John Holm, murmester Gustav Adolf Olsen, arkitekt Thorvald Gustav Frost og murmester Ørnulf Daasnes):

- - -

Om saksforholdet og hvilke rettigheter er gjenstand for ekspropriasjon henvises til underskjønnet.

For overskjønnet har fru Johannesen som nye dokumenter fremlagt skrivelse av 14. august 1939 fra Norsk Teknisk Byggekontroll til sakfører Knut Sammerud, hvor det gjøres rede for resultatene av den foretatte grunn-boring på tomten. Videre har hun fremlagt skrivelse av 9. september 1947 fra murmester Olaf Osvold hvor byggeomkostningene for det planlagte hotellbygg etter dagens priser anslåes til 1 160 000 kroner. Endelig har hun fremlagt overslag vedrørende restauranten, hotellet og gården. For overskjønnsretten er det opplyst at bebygget gulvareal i det påtenkte hotellbygg vil bli 2 020 m2 pluss loft 34 m2.

Av den tinglyste leiekontrakt som er inngått mellom A/S Kirkeveien 61 og kjøpmann Petersen fremgår det at leieren har forbeholdt seg «fremleierett og salgsrett av lokalene, helt eller delvis», at det ikke skal være konkurrerende forretning i bygget, og at i tilfelle av leierens død hans arvinger og dødsbo har rett til å inntre i kontrakten.

Det er ingen tvist mellom partene om at de saksøkte skal ha full

Side:780

erstatning for det økonomiske tap som de måtte bli påført gjennom ekspropriasjonen.

Når det gjelder fru Emilie Johannesen er overskjønnsretten enig med skjønnsrettens mindretall i og kan for så vidt henvise til hans begrunnelse, at hun - utover tapet av selve tomten - lider et økonomisk tap som følge av at hun blir berøvet adgangen til å utnytte tomten til forretnings- og hotellbygg, og at fru Johannesen har krav på å få dette tap erstattet.

Det økonomiske tap som fru Johannesen alt i alt blir påført gjennom ekspropriasjonen settes av overskjønnsretten skjønnsmessig til kr. 175 000 herav for selve tomtens verdi kr. 110 000 pluss nødvendige utlegg ifølge kontrakten kr. 3 887 tilsammen kr. 113 887.

For så vidt angår fru Margit Søndbergs erstatningskrav finner overskjønsretten at dette er for lavt ansatt av underskjønnet og mener at hennes tap ved ekspropriasjonen skjønnsmessig kan settes til kr. 15 000. Overskjønnsretten har særlig lagt vekt på at det i dag og i årrekker fremover må regnes med som overveiende sannsynlig at hun ikke vil få nytt lokale som erstatning for det hun går glipp av i Kirkeveien 61 og at hun derfor risikerer for lengere tid helt å miste inntekten av forretningen.

Med hensyn til kjøpmann Petersen er overskjønnsretten enig med skjønnsrettens flertall i at han må antas å lide et økonomisk tap som følge av at han ikke får anledning til å overta de lokaler i nybygget som han har rett til i henhold til den tinglyste leiekontrakt. Overskjønnsretten er videre enig i at han har rett til å få erstattet dette tap. Overskjønnsretten mener at kjøpmann Petersen gjennom ekspropriasjonen av hans leierett særskilt påføres økonomisk tap derved at han blir hindret i å få større og mer hensiktsmessige lokaler enn han nå har.

Overskjønnsretten mener imidlertid at flertallet i underskjønnet har satt erstatningen for høyt og at tapet ikke bor takseres høyere enn til kr. 20 000. - - -