Rt-1950-1025
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1950-11-17 |
| Publisert: | Rt-1950-1025 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 211/1950 |
| Parter: | Statsadvokat Jak E. Anderssen, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Leif S. Rode). |
| Forfatter: | Stenersen, Eckhoff, Wold, Berger, justitiarius Stang |
| Lovhenvisninger: | LOV-1915-04-29-§11, LOV-1915-04-29, LOV-1915-04-29-§24, LOV-1915-04-29-§3, Tolloven (1928) §164, §1, §49 |
Dommer Stenersen: Kjøpmann A, Tromsø, ble av Troms politikammer forelagt en bot for overtredelse av lov om stempelavgift av sigarer, sigaretter m.v. av 29. april 1915 nr. 3 §24, jfr. §11. Da forelegget ikke ble vedtatt ble saken sendt Tromsø byrett ved hvis dom av 16. februar 1950 A ble frifunnet.
Dommen ble avsagt under dissens, idet rettens formann holdt på at tiltalte var skyldig.
Troms politikammer har påanket dommen til Høyesterett for så vidt angår lovanvendelsen. Politikammeret antar det er uriktig når rettens flertall - domsmennene - har antatt at den meldeplikt som i henhold til nevnte lov av 29. april 1915 nr. 3 §11 påhviler enhver handlende kun skal omfatte avgiftspliktige varer som mottas for videre salg.
Om saksforholdet viser jeg til fremstillingen i domsgrunnene.
Jeg antar at anken må forkastes. Jeg viser til at byretten enstemmig har funnet at tiltalte ikke hadde til hensikt å selge varene, og videre til det som flertallet har anført til begrunnelse for frifinnelsen. Jeg kan ikke finne at den der hevdede forståelse av nevnte lovs §11 er feilaktig.
Jeg stemmer for denne
kjennelse:
Anken forkastes.
Dommer Eckhoff: Jeg er enig med førstvoterende.
Dommerne Wold, Berger og justitiarius Stang: Likeså.
Side:1026
Av byrettens dom (kst. byfogd, dommerfullmektig Halfdan Fugleberg med domsmenn Bjørvar Larsen og Alfred S. Johansen):
A er kjøpmann. Han er født xx.xx.1890 og bor i Skippergt. 25 i Tromsø. Han er gift og forsørger hustru og 1 barn. Han har oppgitt sin årlige inntekt til ca. kr. 30 000,- og formue til kr. 63 000,-. Han er ikke tidligere tiltalt, straffet eller bøtelagt. - - -
Retten skal bemerke:
Lov av 29. april 1915 nr. 3 §11 bestemmer at enhver handlende som mottar avgiftspliktige varer der ikke er stemplet på anordnet måte for å unngå ansvar straks må gjøre anmeldelse herom til politiet.
Det er på det rene at er hos tiltalte ble funnet 3 20 pakninger ustemplede Friscosigaretter og 13 pakker ustemplet sigarettpapir av 60 stk. Det er også på det rene at tiltalte er handlende, idet han driver skips- og kolonialhandel i Tromsø. Tiltalte fører også sigaretter og sigarettpapir.
Tiltaltes forklaring om at sigarettene stammer fra en norsk ishavsskipper og sigarettpapiret fra utenlandske skippere er ikke bestridt fra påtalemyndighetens side, og retten finner også å måtte bygge på tiltaltes forklaring. Det er heller ikke påstått fra påtalemyndighetens side at tiltalte har solgt ustemplede sigaretter og i mangel av annet bevis, finner retten også å måtte bygge på tiltaltes forklaring om at det heller ikke har vært hans hensikt å selge sigarettene.
For at tiltalte skal kunne dømmes må de sigaretter og det sigarettpapir som ble funnet hos ham være «avgiftspliktig vare».
Ifølge §3 i lov av 29. april 1915 nr. 3 er alle fra utlandet innførte tobakksvarer stempelpliktige, dersom de er av den art som i Norge er stempelpliktig. Utenlandsk sigarettpapir må da ansees som stempelpliktig i det øyeblikk tollplikten inntrer og norske sigaretter som er fritatt for innførselstoll på råvarer, fra det øyeblikk sigarettene på ny innføres og skal fortolles. At stempelplikten også gjelder for utenlandske tobakksvarer bestemt til eget bruk her i landet følger av tollovens §49 jfr. Tolldepartementets skrivelse av 28. januar 1937 hvorav fremgår at tobakksvarer som reisende fra utlandet fører med seg skal avgiftsberegnes.
Retten vil i denne forbindelse bemerke at den forstår begrepet vare i stempellovgivningens forstand som enhver ting som i bestemmelsene om stempelavgift behandles som vare derunder også tobakksvarer bestemt til privat bruk, jfr. ovennevnte skrivelse av 28. januar 1937. Denne forståelse av begrepet vare er analog med tollovens §1.
Etter tolltariffens §2c og §15 kan der utleveres visse varer - - - derunder også tobakksvarer - til bruk ombord i utenlandske fartøyer og visse norske fangstfartøyer uten at varene er fortollet. Denne tollfrihet gjelder imidlertid bare til bruk ombord og for norske fartøyers vedkommende til bruk utenfor territorialgrensen. Ilandbringelse av slike varer straffes etter tollovens §164 som smugling, jfr. Tolldepartementets skrivelse av 27. juni 1935.
Retten finner under henvisning til ovenstående at de tobakksvarer som ble beslaglagt hos tiltalte var avgiftspliktige varer.
Rettens avgjørelse har til dette punkt i premissene vært enstemmig. Når det gjelder den videre fortolkning av §11 i lov 29. april 1915 nr. 3 er der dissens.
Side:1027
Rettens flertall - domsmennene - forstår lovens §11 slik:
Lovgivernes mening med paragrafen har vært å statuere en meldeplikt for handlende for de varer de mottar for videresalg. Når det derimot gjelder tobakksvarer som en handlende mottar som privatmann og som han har til hensikt ikke å omsette videre, men ta til eget bruk, kan det ikke ha vært lovgivernes mening at slike tobakksvarer skal anmeldes til politiet. Hvorvidt tokbakksvarene er mottatt til privat bruk eller til videre forhandling, blir etter flertallets oppfatning et bevisspørsmål hvor partiets størrelse og alle de øvrige spesielle momenter som måtte foreligge i en sak, vil være av avgjørende betydning. Flertallet vil i denne forbindelse bemerke at når retten i denne sak har funnet bevist at tiltalte har mottatt tobakksvarene som privatmann uten tanke på å selge dem videre, har en også lagt vekt på at tiltalte driver som skipshandler og har en utstrakt forbindelse med utenlandske og norske fangstfolk, hvilket gjør at tiltalte lettere kan høres med sin forklaring enn hva tilfellet ville ha vært om det for eksempel hadde dreiet seg om en vanlig tobakksforretning.
Til støtte for sin forståelse av loven viser flertallet også til paragrafens siste setning, hvorav fremgår at loven har tenkt på varer som skal omsettes videre.
Rettens mindretall - formannen - forstår den nevnte lovparagraf slik:
Paragrafen er en kontrollbestemmelse hvis formål er å forebygge overtredelse av stempelplikten. Flertallet kan være enig med mindretallet i at lovgiverne i første rekke har tenkt på varer som en handlende mottar til forhandling, men lovens ordlyd rammer også det tilfelle at en handlende mottar ustemplede tobakksvarer til privat bruk. Mindretallet finner ingen grunn til å fortolke lovbestemmelsen innskrenkende, i hvert fall ikke når det gjelder et så vidt stort privat parti tobakksvarer som 13 pakker sigarettpapir og 3 tyvepakninger sigaretter, idet hensynet til lovens effektivitet tilsier at den også rammer i et tilfelle der den private beholdning av ustemplede tobakksvarer går ut over det kvantum som en privatperson til vanlig har av tobakksvarer, og når denne beholdning finnes i de rom som tobakkskontrollen etter omhandlede lovs §14 har adgang til. Mindretallet finner også at tiltalte har forstått eller iallfall burde ha forstått at han ikke uten å gjøre anmeldelse til politiet i sitt forretningslokale kunne oppbevare 13 pakker sigarettpapir og 3 tyvepakninger sigaretter i ustemplet stand. Mindretallet er således av den oppfatning at tiltalte er skyldig. - - -