Rt-1950-140
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1950-02-11 |
| Publisert: | Rt-1950-140 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 20 B/1950 |
| Parter: | I. A/S Auctor (overrettssakfører Lars Musæus, til prøve) mot Th. Frønsdal & Co. (høyesterettsadvokat Olaf Dahll), II. Aalesund Bunkerstasjon A/S (høyesterettsadvokat Jacob Schulze) mot A/S Auctor (overrettssakfører Lars Musæus). |
| Forfatter: | Wold, Holmboe, Nygaard, Thrap, Schjelderup |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §98 |
Dommer Wold: Den 26. februar 1940 ble rederiselskapet A/S Auctors båt D/S Ørland bortfraktet til Aalesund Bunkerstasjon A/S for en kull- og sinderslast fra Tyne, England til Ålesund. Fraktslutningen skjedde til maksimalfrakt og betingelser fastsatt av Handelsdepartementet i henhold til provisorisk anordning av 5. september 1939 §5. Det var uttrykkelig avtalt at slutningen skulle være kommisjonsfri for rederiselskapet A/S Auctor, - derimot forpliktet befrakteren Aalesund Bunkerstasjon A/S seg i et særskilt tillegg til fraktslutningen like overfor megleren Th. Frønsdal & Co. til å betale 2 1/2 % befraktningskommisjon. A/S Auctor gjør krav på betaling av den fulle maksimalfrakt uten noe fradrag for meglerprovisjon. Rederiselskapet gikk først til søksmål mot megleren Th. Frønsdal & Co. til inntale av restfraktbeløpet kr. 3 433,76 - idet Frønsdal & Co. til dekning av sitt krav på 2 1/2 % meglerprovisjon har tilbakeholdt dette beløp av remisser fra Aalesund Bunkerstasjon A/S.
Ved Bergen byretts dom av 26. mai 1941 ble Th. Frønsdal & Co. frifunnet og tilkjent kr. 300 i saksomkostninger.
A/S Auctor gikk deretter til søksmål mot befrakteren Aalesund Bunkerstasjon A/S med krav om utbetaling av restfraktbeløpet. Ved Ålesund byretts dom av 19. januar 1943 ble Aalesund Bunkerstasjon A/S dømt til å betale til A/S Auctor, Bergen kr. 1 373,50 med 4 1/2 % årlig rente fra 15. juli 1941 til betaling.
Begge dommer ble så påanket til lagmannsrett, hvor sakene ble besluttet forenet til felles behandling og avgjørelse i henhold til tvistemålslovens §98.
Gulating lagmannsrett avsa dom den 5. desember 1942 med denne domsslutning:
I saken mellom Aalesund Bunkerstasjon A/S og A/S Auctor:
«Aalesund Bunkerstasjon A/S bør til A/S Auctor betale 3 433 kroner og 76 øre med 4 1/2 % årlig rente derav fra 12. april 1940 til betaling skjer, men bør for øvrig for A/S Auctors tiltale i saken
Side:141
fri å være. - Saksomkostninger tilkjennes ikke. Oppfyllelsesfristen er 3 dager fra forkynnelsen av lagmannsrettens dom.»
I saken mellom A/S Auctor og Th. Frønsdal & Co.:
«Byrettens dom stadfestes, dog således, at saksomkostninger for byretten ikke tilkjennes. Saksomkostninger for lagmannsretten tilkjennes ikke.»
Lagmannsrettens dom i saken Aalesund Bunkerstasjon A/S mot A/S Auctor er av Aalesund Bunkerstasjon A/S påanket til Høyesterett. Den ankende part hevder at det fraktbeløp selskapet er dømt til å betale er betalt til megleren, Th. Frønsdal & Co., og at det må bli et forhold mellom megleren og A/S Auctor at megleren tilbakeholder en del av frakten til dekning av sin meglerprovisjon. Videre hevder den ankende part at megleren ikke hadde krav på kommisjon, idet bestemmelsen om maksimalfrakter av 23. september 1939 går ut på at meglerkommisjonen er innbefattet i selve frakten således at det ikke kan regnes kommisjon i tillegg til frakten.
Den ankende part har for Høyesterett nedlagt denne påstand: «A/S Aalesund Bunkerstasjon frifinnes. A/S Auctor dømmes til å betale A/S Aalesund Bunkerstasjon saksomkostninger for byretten, lagmannsretten og Høyesterett.»
Motparten A/S Auctor har nedlagt slik påstand: «Lagmannsrettens dom stadfestes, dog således at saksomkostninger tilkjennes.»
Lagmannsrettens dom i saken A/S Auctor mot Th. Frønsdal & Co., er av A/S Auctor påanket til Høyesterett. Den ankende part hevder at da Aalesund Bunkerstasjon A/S i ankesaken mot A/S Auctor gjør gjeldende at det må bli et forhold mellom rederiet A/S Auctor og megleren Th. Frønsdal & Co. at meglerfirmaet har tilbakeholdt en del av frakten til dekning av meglerkommisjon, må for det tilfelle at Høyesterett deler dette syn, den ankende part påstå at Th. Frønsdal & Co. urettmessig har tilbakeholdt en del av frakten.
Den ankende part har nedlagt slik påstand: «Th. Frønsdal & Co. dømmes til å betale A/S Auctor kr. 3 433,76 med 4 1/2 % årlig rente fra 12. april 1940 og saksomkostninger for alle retter.»
Motparten har nedlagt slik påstand: «Lagmannsrettens dom stadfestes, dog således at A/S Auctor dømmes til å betale Th. Frønsdal & Co. saksomkostninger for alle retter.»
Begge saker er for Høyesterett fremmet til felles behandling og avgjørelse. Det er på det rene at rederiets krav er reist som et alternativt krav overfor henholdsvis befrakter og megler.
Angående sakens nærmere omstendigheter henviser jeg til de påankede dommer. Sakene foreligger i samme stilling for Høyesterett som for lagmannsretten, når unntas at et krav mot Aalesund Bunkerstasjon A/S på dekning av merutgifter i anledning av at lastningen i Tyne foregikk på to i stedet for på en losseplass, ikke er tatt opp for Høyesterett. Påstandene for Høyesterett gjelder derfor bare fraktkravet.
Det er for Høyesterett fremlagt en del nye dokumenter, hvorav jeg særlig nevner skrivelse datert 28. mars 1940 fra Andr. Paulsen til Aalesund Bunkerstasjon A/S.
Side:142
Jeg skal først behandle spørsmålet om rederiet kan kreve fraktbeløpet betalt uavkortet uten å tåle noe fradrag for meglerkommisjon.
Jeg kommer i dette spørsmål til et annet resultat enn lagmannsretten.
Det er nok så at rederiet til å begynne med ønsket båten sluttet direkte med befrakteren, men det gikk senere med på at megler ble benyttet, idet rederiet samtidig uttrykkelig betinget seg at fraktslutningen skulle være kommisjonsfri og dette er også inntatt i sluttseddelen. Det er på det rene at bortfraktningen foregikk gjennom Th. Frønsdal & Co. som megler. Rederiet var enig i dette. Det anstillet båten gjennom meglerfirmaet, som skriftlig bekreftet slutningen til rederiet. Jeg må gå ut fra at rederiet mente at det ikke var i strid med maksimalfraktbestemmelsene å treffe avtale om at befrakteren skulle betale meglerkommisjon samtidig som rederiet selv betinget seg full maksimalfrakt. Det er opplyst at flere redere etter at maksimalfraktbestemmelsene var gitt, søkte å ordne seg på denne måte for å få maksimalfraktene ubeskåret. Det fremgår imidlertid av de fastsatte bestemmelser om maksimalfrakter av 23. september 1939 at fraktsatsene ble fastsatt med den uttrykkelige bestemmelse at de vanlige certepartibetingelser skulle gjelde. Etter Baltcon-certepartiet, som både er det vanlige og som også ble benyttet for den fraktslutning det her gjelder betales når megler benyttes - meglerkommisjonen av rederen. Dersom dette certepartis bestemmelser fravikes og meglerprovisjonen belastes befrakteren, vil dette stride mot maksimalbestemmelsene, idet resultatet blir at rederiet derved innkasserer en høyere nettofrakt enn det etter maksimalfraktbestemmelsene har rett til. Jeg henviser for så vidt dette punkt angår til bemerkningene i Ålesund byretts dom hvis begrunnelse jeg er enig i. Selv om det skulle være så at rederiet ikke ville slutte båten dersom meglerprovisjonen skulle gå til fradrag i maksimalfrakten, kan dette ikke medføre noen endring heri. Når båten er sluttet og megler er benyttet, må fraktoppgjøret skje etter lovlig frakt i samsvar med de fastsatte bestemmelser for maksimalfrakter. Jeg kommer således til det resultat at rederiet A/S Auctor må tåle fradrag i frakten for vanlig meglerkommisjon.
I denne sak er meglerkommisjonens størrelse - 2 1/2 % - fastsatt ved avtale mellom megleren og befrakteren. Rederiet er ikke bundet herav, så fremt den avtalte kommisjon må ansees å være høyere enn vanlig kommisjon i det foreliggende fraktforhold. Jeg antar at en kommisjon på 2 1/2 % må ansees å være for høy dersom bare en megler benyttes. Dette er tilfelle her, idet alene firmaet Th. Frønsdal & Co. kan ansees å ha opptrådt som megler i saken. Det er riktignok på det rene at Th. Frønsdal & Co. har avstått en del av den meglerprovisjon firmaet oppebar til kullagent Andr. Paulsen, som hadde formidlet salget av den i saken omhandlede kull- og sinderslast, og var anmodet av Aalesund Bunkerstasjon A/S om å være behjelpelig med å skaffe båt til lasten. Men dette medfører ikke at agent Andr. Paulsen ved siden av firmaet Th. Frønsdal & Co. kan ansees å ha handlet som megler ved fraktslutningen. Dertil kommer at det er opplyst at rederiet ikke kjente til at Andr.
Side:143
Paulsen skulle ha noen del i kommisjonen. Han underrettet hverken rederiet eller befrakteren herom. Til rederiet uttalte han tvert imot at han ikke var megler og ikke ville gå meglerne i næringen. Under disse omstendigheter antar jeg at oppgjøret må bli å foreta på grunnlag av at kun en megler er benyttet, nemlig Th. Frønsdal & Co., og rederiet kan da ikke belastes mer enn 1 1/2 % meglerprovisjon, hvilket jeg antar etter det opplyste bør ansees som vanlig kommisjon i det foreliggende befraktningsforhold når bare en megler er benyttet. Rederiet må etter dette tåle fradrag av 1 1/2 % meglerkommisjon i frakten. Det har da fremdeles til gode et fraktbeløp på kr. 1 373,50. Dette beløp må bli å betale av befrakteren Aalesund Bunkerstasjon A/S. Befrakteren kan ikke høres med at dette må bli et forhold mellom rederiet og megleren. Det er riktig at Th. Frønsdal & Co. har avholdt 2 1/2 % i de beløp som befrakteren har innbetalt til ham, - altså kr. 1 373,50 mer enn det beløp rederiet kan belastes som provisjon. Imidlertid var Frønsdal i forhold til befrakteren berettiget til å avholde dette beløp, som av befrakteren ble innbetalt til dekning av den provisjon som uttrykkelig var avtalt mellom dem. Jeg henviser for så vidt dette punkt angår til den begrunnelse Bergen byrett har gitt, som jeg tiltrer. Befrakteren har ikke til Frønsdal innbetalt til dekning av rederiets krav på frakt mer enn det beløp som Frønsdal har betalt videre til rederiet. Megleren sitter således ikke med noe fraktbeløp som han er pliktig til å betale rederiet. Hvorvidt befrakteren like overfor megleren kan gjøre gjeldende at den avtalte meglerprovisjon var for høy og forlange en del av den betalte provisjon tilbakebetalt behøver jeg ikke å ta standpunkt til, da dette spørsmål ikke foreligger til avgjørelse.
Det følger av det jeg har anført at meglerfirmaet Th. Frønsdal & Co. må bli å frifinne.
Den ankende part Aalesund Bunkerstasjon A/S har for Høyesterett gjort innsigelse i anledning av den rentefot som er benyttet i lagmannsrettens dom. Jeg antar at det domsbeløp som tilkjennes A/S Auctor bør tillegges vanlig prosessrente 4 % fra forkynnelsen av stevningen i byrettssaken. Med hensyn til saksomkostningene antar jeg at disse etter omstendighetene bør oppheves mellom alle parter for alle retter.
Jeg stemmer for denne
dom:
I saken mot Aalesund Bunkerstasjon A/S mot A/S Auctor:
Aalesund Bunkerstasjon A/S dømmes til å betale til A/S Auctor 1 373,50 - ett tusen tre hundre og tre og sytti 50/100 - kroner med 4 - fire - av hundre i årlig rente fra 15. juli 1941 til betaling skjer.
Saksomkostninger tilkjennes ikke.
Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra forkynnelsen av Høyesteretts dom.
I saken A/S Auctor mot Th. Frønsdal & Co:
Lagmannsrettens dom stadfestes.
Saksomkostninger for Høyesterett tilkjennes ikke.
Side:144
Dommer Holmboe: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.
Dommerne Nygaard, Thrap og Schjelderup: Likeså.
Av byrettens dom (justitiarius M. Coucheron med domsmenn Rud. Stoltz og H. Kunhle jr.):
- - -
Sakens sammenheng er i hovedtrekkene følgende:
Vinteren 1939-40 ble der forhandlet mellom A/S Auctor's disponent skipsreder Joh. A. Haarberg og kullagent Andr. Paulsen på vegne av Aalesund Bunkerstasjon A/S om slutning av dampskipet Ørland for en reise fra Tyne til Ålesund med en ladning kull og sinders til de ved konnossementtegningen gjeldende maksimalfrakter og betingelser. Haarberg krevet først at fraktslutningen skulle skje direkte uten medvirkning av befraktningsmegler. Han mente herved å oppnå at der ikke ble noen meglerkommisjon som skulle betales ut av maksimalfrakten, hvortil rederiet var bundet. Andr. Paulsen anførte imidlertid at han av visse grunner ønsket at fraktslutningen gikk gjennom megler. Og Haarberg samtykket da i dette når bare fraktslutningen ble kommisjonsfri for rederiet, hvilket Andr. Paulsen gikk med på. Haarberg godtok - muligens var det også ham som foreslo - at der ble gjort henvendelse til Frønsdal, som rederiet tidligere hadde benyttet som megler. Det er etter de foreliggende opplysninger mulig at Frønsdal allerede på forhånd hadde arbeidet med å bringe partene i forbindelse med hinannen. Men retten finner det ikke nødvendig å gå nærmere inn på dette. Frønsdal bekreftet nå fraktslutningen i brev av 24. februar 1940 til skipsreder Haarberg og certeparti av 26. februar 1940. I brevet står blant de betingelser hvorpå Ørland er sluttet anført «kommisjonsfritt» og i certepartiet - skrevet på formularen for Baltcon Charter 1921 - var klausul 22, som inneholder bestemmelse om rederens plikt til å betale kommisjon til megleren, overstrøket. Men fra samme dag, som certepartiet er datert, foreligger der et «addendum» til certepartiet undertegnet av Aalesund Bunkerstasjon, hvori dette firma garanterer å betale Frønsdal 2 1/2 % i kommisjon. Med dette addendum ble ikke A/S Auctor gjort bekjent før utpå sommeren 1940, etterat reisen var utført.
Ørland var ferdiglastet i Tyne den 27. mars og var utlosset i Ålesund den 11. (eller muligens 12.) april 1940. Etter betingelsene skulle en tredjedel av frakten betales ved konnossementtegningen. Maksimalfrakten for de innlastede kvanta utgjorde tilsammen kr. 137 350,40. Den 28. mars 1940 remitterte Aalesund Bunkerstasjon kr. 40 000 og den 2. april kr. 10 000 gjennom Andr. Paulsen til Frønsdal. Av disse beløp tilbakeholdt Frønsdal 2 1/2 % kommisjon beregnet av hele fraktbeløpet - det ble kr. 3 433,76 - og betalte resten til A/S Auctor. Senere hen har Aalesund Bunkerstasjon A/S regnet disse remisser på tilsammen kr. 50 000 i sin helhet av imot A/S Auctor's tilgodehavende frakt, idet firmaet etter å ha forelagt spørsmålet for Skipsfartsdirektoratet var kommet til det resultat at det var i strid med maksimalfraktbestemmelsene, at befrakteren skulle betale meglerkommisjon i tillegg til maksimalfrakten. A/S Auctor har således i alt fått utbetalt kr. 3 433,76 mindre enn maksimalfrakten.
Side:145
A/S Auctor mener overensstemmende med fraktavtalen å ha krav på å få maksimalfrakten uten fradrag av meglerkommisjonen, idet maksimalfraktbestemmelsene etter rederiets oppfatning ikke er til hinder for, at en reder betinger seg, at fraktslutningen skal være kommisjonsfri for ham. Når A/S Auctor holder Frønsdal ansvarlig for det manglende beløp, er det fordi Frønsdal har tilbakeholdt beløpet av de to remisser av 30. mars og 2. april 1940, som av Aalesund Bunkerstasjon uttrykkelig var betegnet som fraktremisser, og som Aalesund Bunkerstasjon senere har fastholdt skulle i sin helhet avregnes mot maksimalfrakten.
Retten finner det utvilsomt, at A/S Auctor's påstand må forkastes, og finner det for så vidt avgjørende at Frønsdal etter forutsetningene for remissen av 2. april 1940 hadde rett til å ta seg dekket for sin kommisjon av denne.
Ifølge addendumet av 26. februar 1940 hadde Frønsdal rett til 2 1/2 % kommisjon, og var det Aalesund Bunkerstasjon som var ansvarlig overfor Frønsdal for kommisjonen, uansett hvilke konsekvenser maksimalfraktbestemmelsene måtte ha for spørsmålet, om kommisjonen kunne belastes befrakteren utenom maksimalfrakten. Og det er på det rene at Frønsdals fordring på kommisjon i sin helhet forfalt til betaling samtidig med den første tredjedel av frakten. - - -
Forholdet er altså da det, at Aalesund Bunkerstasjon var Frønsdal ansvarlig for kommisjonen og har betalt kommisjonen til Frønsdal. Og der mangler da ethvert rettslig grunnlag for A/S Auctor's krav på at Frønsdal skal gi fra seg det motsatte beløp. Det er i denne forbindelse likegyldig om A/S Auctor hadde rett til å kreve det fulle maksimalfraktbeløp av befrakteren uten fradrag av kommisjon, eller om det etter omstendighetene var ugyldig som stridende mot maksimalfraktbestemmelsene å avtale at rederiet skulle ha maksimalfrakten kommisjonsfritt. Retten skal derfor ikke komme inn på prosedyren angående dette spørsmål. Hvis A/S Auctor har rett i sin oppfatning angående dette, betyr det, at Aalesund Bunkerstasjon ennå ikke har betalt den fulle frakt for transporten, og A/S Auctor vil da ha å henvende seg til Aalesund Bunkerstasjon med sitt krav på det resterende beløp. Heller ikke behøver retten å komme inn på spørsmålet om, hvorvidt den i addendumet fastsatte kommisjon var urimelig høy. Det er ikke opplyst noe, som skulle kunne gjøre avtalen om kommisjonens størrelse uforbindende i forholdet mellom Frønsdal og Aalesund Bunkerstasjon, og i nærværende sak ville det i hvert fall ikke være anledning til å ta dette spørsmål opp. Det har visstnok fra A/S Auctor's side subsidiært vært antydet, at - om enn rederiet ifølge maksimalfraktbestemmelsene måtte finne seg i, at kommisjonen utredes av maksimalfrakten, så vil det ikke være bundet av avtaler om kommisjonens størrelse som er inngått uten rederiets medvirken. Men også dette er følgelig et spørsmål som A/S Auctor i tilfelle må ta opp med Aalesund Bunkerstasjon, idet det ikke er avgjørende for Frønsdals rett til å beholde den oppebårne kommisjon. - - -
Av byrettens dom (dommerfullmektig Ole Kjeldsberg med domsmenn Arthur Fr. Brevig og A. Christiansen):
- - -
Side:146
Retten skal bemerke:
1. Saksøkeren har tidligere reist søksmål mot meglerfirmaet Frønsdal & Co. til inntale av det beløp nærværende tvistepunkt dreier seg om, nemlig kr. 3 433,76. Ved Bergen byretts dom av 26. mai 1941 ble imidlertid Frønsdal & Co. frifunnet. Bergen byrett har bygget sin avgjørelse på forutsetningene for remissen av 2. april 1940, idet den fant det utvilsomt at dette beløp kr. 10 000 var ment bl.a. å skulle dekke kommisjonen til Frønsdal.
Retten finner det unødvendig i nærværende sak å gå inn på dette spørsmål, men skal innskrenke seg til å bemerke at begge remisser - etter saksøktes disponent Doksæthers forklaring - utelukkende var ment å skulle dekke den direkte frakt, altså ikke meglerprovisjonen.
Uansett forutsetningene for de nevnte remisser finner retten det nemlig helt klart at det strider mot maksimalfraktbestemmelsene å beregne meglerprovisjon på toppen av de fastsatte priser. Maksimalfraktene bestemmer ganske enkelt hvor meget man har lov å beregne for transport av kull, koks m.v. fra forskjellige havner til Norge med norske skip, og må håndheves strengt for å hindre omgåelse. Lovgrunnen er å hindre usunn jobbing som vi så under forrige verdenskrig. Når det dertil er på det rene at maksimalfraktene innbefatter meglerprovisjon, må, når megler benyttes hans godtgjørelse selvsagt komme i fradrag. Maksimalfraktbestemmelsene har først og fremst sin berettigelse i en tid hvor det hersker tonnasjeknapphet i forhold til behovet, og hvis man derfor fortolker dem annerledes enn her gjort, ville rederne alltid forlange og kunne forlange kommisjonsfritt certeparti, hva der er lovens hensikt å forhindre. Det må være likegyldig hvem som har foranlediget anvendelse av megler all den stund begge parter var klar over at megler ble benyttet. Saksøkeren måtte selvsagt vite - hvilket også fremgår av Frønsdals vitneprov - at megleren skulle ha gødtgjørelse for sitt arbeid. Like så vel som det var ulovlig av saksøkeren som stridende mot maksimalfraktbestemmelsene å betinge seg kommisjonsfritt certeparti - like så vel var det eller ville det vært ulovlig av saksøkte å betale provisjon til megleren utenom maksimalprisene.
Etter rettens oppfatning må saksøkeren således finne seg i at meglerprovisjonen fratrekkes maksimalfrakten, dvs. han må finne seg i at en rimelig provisjon blir fratrukket. Han er ikke bundet av en hvilken som helst avtale mellom megler og befrakter angående provisjonens størrelse. Retten oppfatter for øvrig det foreliggende «addendum», hvormed saksøkte i virkeligheten forplikter seg til å betale 2 1/2 % meglerprovisjon utenom maksimalfrakten, rettslig sett som en nullitet som stridende mot maksimalfraktbestemmelsene, og alene herav følger at saksøkeren ikke er bundet. Det blir da rettens sak å fastsette en passende provisjon ettersom rettslig bindende avtale herom ikke er truffet, og retten anser 1 1/2 % av totalfrakten som mer enn rimelig betaling. Herav følger at det gjenstår 1 % av totalfrakten = kr. 1 373,50, som saksøkte plikter å betale, idet han overfor saksøkeren er ansvarlig for fraktbeløpet. Hvorvidt saksøkte kan kreve beløpet refundert av megler Frønsdal får bli gjenstand for en eventuell senere prosess mellom disse. - - -
Av lagmannsrettens dom (lagdommerne Karl Iversen, Gerhard Jynge og sorenskriver Tallag Andersen):
I saken Aalesund Bunkerstasjon A/S mot A/S Auctor foreligger
Side:147
for lagmannsretten til avgjørelse kun de tvistepunkter som omhandles i byrettsdommens poster I og IV.
I denne sak kommer lagdommer Iversen til et annet resultat enn byretten.
For så vidt angår byrettsdommens post I bemerkes:
Bestemmelsen om maksimalfrakter av 23. september 1939 inneholder intet om at satsene inkluderer meglerprovisjon. Heller ikke inneholder bestemmelsen noen opplysning om at man ved maksimalfraktenes utregning har tatt hensyn til sådan provisjon. Så vel sakens parter som megler Frønsdal og kullagent Paulsen var ved fraktavtalens inngåelse uvitende herom. Bunkerstasjonens disponent Doksæther synes ganske visst å ha vært i tvil om lovligheten av kommisjonsavtalen, men han tok dog intet forbehold ved avtalens inngåelse. Denne voterende antar, at en bestemmelse, der, som bestemmelsen om maksimalfrakter, griper inn i næringsfriheten, må forståes strengt etter sine ord og etter alminnelig språkbruk inngår meglerprovisjon ikke under uttrykket frakt, selv om det er alminnelig at bortfrakteren utreder denne kommisjon. Under disse omstendigheter finnes A/S Auctor å ha vært berettiget til å betinge seg frakten kommisjonsfri og Bunkerstasjonen berettiget til å påta seg utredelsen av meglerkommisjon. Det er ganske visst så, at Forsyningsdepartementet, etter avtalens inngåelse, har uttalt, at det er i strid med makssimalfraktbestemmelsene, at befrakteren helt eller delvis skal dekke befraktningskommisjonen. For så vidt denne uttalelse overhodet kan tillegges rettslig betydning må den, etter den voterendes mening, betraktes som en tilleggsbestemmelse til bestemmelsene av 23. september 1939 og kan ikke gis anvendelse på den her foreliggende tidligere avsluttede avtale.
Denne voterende finner, at Frønsdal har vært berettiget til av Bunkerstasjonens remisse av 2. april å dekke sitt krav på kommisjon og kan, i så henseende i det vesentlige tiltre hva Bergen byrett i sin dom i saken mellom Auctor og Frønsdal herom har anført. Bunkerstasjonen har for lagmannsretten uttrykkelig anført, at den intet har å bemerke til den beregnede konimisjons størrelse. Etter dette har Auctor det påsøkte restfraktbeløp til gode av Bunkerstasjonen. - - -
Det vil av det foran under post I anførte følge, at denne voterende i saken mellom A/S Auctor og Th. Frønsdal & Co. kommer til samme resultat som Bergen byrett. - - -
Rettens medlem, sorenskriver Tallag Andersen, kommer til samme resultat som lagdommer Iversen, men med en noe annen begrunnelse:
Det er på det rene, at bortfrakteren har gjort det til en uttrykkelig forutsetning for certepartiets slutning, at han blir fri meglerprovisjon, og det er likeledes på det rene, at megleren har akseptert denne forutsetning, der også er godtatt av befrakteren. Det er videre på det rene, at det var en følge herav, at det såkalte addendum ble utferdiget etter hvilket befrakteren garanterte megleren 2 1/2 % kommisjon og at dette skjedde uten bortfrakterens medvirkning. Jeg antar, at det etter maksimalfraktbestemmelsene ikke er forbudt at der sluttes certepartier til maksimalfrakt uten meglerprovisjon, og da det er godtgjort at bortfrakteren overhodet ikke ville ha innlatt seg på å slutte skipet som skjedd, hvis det skulle belastes meglerprovisjon, finner jeg dette avgjørende for at spørsmålet om betaling av sådan kommisjon i nærværende tilfelle alene blir et
Side:148
spørsmål mellom megler og befrakter. Det bemerkes, at jeg etter det foreliggende går ut fra, at så vel bortfrakter som megler ved anledningen var ubekjent med den nå hevdede forståelse av den i henhold til provisorisk anordning av 5. september 1939 om regulering av befraktningsforhold av Forsyningsdepartementet givne bestemmelse av 23. s. m., at der ikke må belastes befrakteren meglerkommisjon på toppen av maksimalfrakt, mens det er opplyst for lagmannsretten, at befrakteren nok hadde «en peiling av» at der var «noe rart» i denne forbindelse. - Jeg finner det imidlertid ufornødent å uttale noe om hvorvidt det såkalte addendum etter dette - således som hevdet av befrakteren - ingen forpliktelse kan medføre for denne, men om så måtte være tilfelle, synes dette iallfall ikke å kunne gå ut over bortfrakteren som den hele tid klart og greit har presisert sitt standpunkt, at han ikke ville belastes med meglerkommisjon, og hvilket standpunkt megleren likeså tydelig hadde tilkjennegitt å være innforstått med.
Befrakteren må etter dette tilsvare bortfrakteren den del av frakten som denne ikke har mottatt, de påsøkte kr. 3 433,76.
Da befrakteren, like overfor rederiet, er den i første rekke ansvarlige og megleren som har tilbakeholdt av frakten et beløp som svarer til hans påståtte meglerkommisjon i tilfelle alene alternativt ansvarlig, må megleren, når befrakteren dømmes til å betale, bli å frifinne, uten at jeg behøver å innlate meg på spørsmålet om hans mulige ansvar om befrakteren ikke var blitt tilpliktet å betale. - - -
Lagdommer Jynge finner å måtte holde seg til den opplysning om maksimalfraktreglene som er gitt i Forsyningsdepartementets skrivelse til Norsk Skibsmeglerforbund av 18. mars 1940 og i Skipsfartsdirektoratets meddelelse til samme organisasjon av 4. april s. å. begge inntatt i Skipsmeglerforbundets sirkulære av 8. april s. å. Av disse meddelelser fremgår, at maksimalfraktene omfatter vanlig meglerprovisjon, de er med andre ord satt så vidt høyt under hensyn til at provisjon er medregnet. Rederiet får følgelig hva det tilkommer, når meglerprovisjonen avholdes, mens det ville få mer enn det etter maksimalfraktreglene hadde krav på, hvis det skulle beholde hele maksimalfrakten. Når rederiet in casu har betinget seg kommisjonsfritt certeparti, kan det ikke dermed ha ment å ville tilegne seg meglerens kommisjon. Det kan derfor - etter min forståelse av bestemmelsene - ikke få noen betydning om rederiet sto i den tro, at det kunne ha innkassert hele maksimalfrakten ved å slutte certepartiet uten megler, hva det for øvrig etter Paulsens prov ikke ville ha oppnådd. På den annen side var megleren - Frønsdal - ikke berettiget til å beregne kommisjonen som et tillegg til maksimalfrakten. Jeg antar det derfor riktig når Ålesund byrett har betegnet det såkalte addendum som en rettslig nullitet, for så vidt det ikke ville kunne inntales ved domstolene. Når befrakteren - Aalesund Bunkerstasjon - har undertegnet det addendum og dermed garantert Frønsdal kommisjon, må det være skjedd under den forutsetning at det var tillatt å beregne meglerkommisjon i tillegg til maksimalfrakten. Alle partene må ha handlet under denne forutsetning. Når det så viser seg at denne ikke holder stikk, og at vanlig meglerkommisjon er innkalkulert i maksimalsatsene, antar jeg at dette - at maksimalfraktene innbefatter meglerkommisjon - må bli det bestemmende for oppgjøret mellom partene.
Side:149
Med hensyn til spørsmålet om rederiet kan være bundet til den kommisjonssats som Bunkerstasjonen hadde garantert Frønsdal i «addendumet» henholder jeg meg til hva Ålesund byrett har anført. Jeg finner likeledes som denne ikke å kunne sette kommisjonen in casu høyere enn til 1 1/2 %, idet Paulsen - etter hva han selv opplyser - gjorde Haarberg kjent med, at han ikke kunne slutte certepartiet, da han ikke var skipsmegler. Under de omstendigheter antar jeg det ikke berettiget å regne med at befraktningen er avsluttet gjennom to meglere.