Rt-1950-166
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1950-02-17 |
| Publisert: | Rt-1950-166 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 38/1950 |
| Parter: | A (overrettssakfører Carl Hartvig Dahl til prøve) mot B (høyesterettsadvokat R.A. Rickeles). |
| Forfatter: | Wold, Bahr, Schei, Berger, justitiarius Stang |
| Lovhenvisninger: |
Dommer Wold: Oslo byrett avsa den 9. februar 1948 dom med denne domsslutning:
«Einar Reiss betaler innen 2 uker etter dommens forkynnelse til Harald Mevik kr. 7 930 med 4 av hundre i årlig rente derav fra 28. november 1946 til betaling skjer. Saksomkostninger tilkjennes ikke.»
Denne dom ble av begge parter påanket til lagmannsrett. Eidsivating lagmannsrett avsa den 20. januar 1949 dom med denne domsslutning:
«Disponent Einar Reiss dømmes til å betale til kaptein Harald Mevik kr. 9.000 med 4 prosent årlig rente derav fra 28. november 1946 til betaling skjer.
Sakskostnader tilkjennes ikke.»
Ved ankeerklæring av 21. mars 1949 og tilleggsankeerklæring av 19. april 1949 er lagmannsrettens dom innbrakt for Høyesterett av disponent Einar Reiss. Den ankende part har påanket dommen fordi han mener at lagmannsretten har tatt feil når den ikke har funnet det bevist at ankemotparten hadde kjennskap til havariene av 1. mars 1945 og 23. januar 1946. Den ankende part mener videre at lagmannsretten har tatt feil når den ikke har funnet det bevist at klausulen «havarifri» alene tok sikte på opptagelse av et lån på fartøyet, og at klausulen således ikke hadde gyldighet mellom sakens parter, som begge var oppmerksomme på at den ikke innebar noen realitet.
Den ankende part har nedlagt denne påstand:
«Disponent Einar Reiss frifinnes og tilkjennes saksomkostninger for samtlige instanser.»
Side:167
Motparten, kaptein Harald Mevik, har nedlagt denne påstand:
«Lagmannsrettens dom stadfestes. Disponent Einar Reiss dømmes til å betale sakens omkostninger for Høyesterett, lagmannsrett og byrett.»
Angående sakens sammenheng og nærmere omstendigheter henviser jeg til de påankede dommer.
For Høyesterett er det fremlagt en del nye dokumenter, og det er avholdt bevisopptak til bruk for høyesterettssakens behandling. De nye bevisligheter bringer etter mitt skjønn ikke saken i noen ny stilling.
Jeg kommer til samme resultat som lagmannsretten og kan i det vesentlige tiltre den av lagmannsretten gitte begrunnelse.
Med hensyn til saksomkostningene finner jeg etter mitt resultat at den ankende part må betale saksomkostninger for Høyesterett.
Jeg stemmer for denne
dom:
Lagmannsrettens dom stadfestes.
I saksomkostninger for Høyesterett betaler Einar Reiss til Harald Mevik 1 500 - femten hundre - kroner.
Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra forkynnelsen av Høyesteretts dom.
Dommer Bahr: Enig med førstvoterende.
Dommerne Schei, Berger og justitiarius Stang: Likeså.
Av byrettens dom (dommer Theodor Petersen):
Ved kjøpekontrakt av 30. april 1946 kjøpte kaptein Harald Mevik av skipsreder Einar Reiss en motorkutter «Ymer I» på ca. 100 tonn d.w. for kr. 42.000 + omkostninger.
I kjøpekontrakten bestemmes at båten selges «havarifri».
Da båten var overtatt oppdaget Mevik ved å se i dagboken at båten hadde vært utsatt for følgende to havarier:
1. Den 1. mars 1945 ble båten påført skade ved havari i Løvik, Volden.
Fullstendig utbedring av skaden er av skipsinspektør Warncke-Wang
anslått å ville koste kr. 6 380,-
Tidstap 14 dager à kr. 100,- » 1 400,-
Utgifter ved besiktigelsen » 150,-
Tils. kr. 7 930,-
2. Den 23. januar 1946, da båten kolliderte med en slepebåt ved Horten.
Utbedring av den herved forvoldte skade er av ingeniør Gerhard
Ruud anslått å ville koste kr. 2 500,-
Eventuelle tillegg » 750,-
Tidstap 7 dager à kr. 100,- » 700,-
Besiktigelsessalær » 100,-
Tils. kr. 4 050,-
Den samlede sum blir således kr. 11 980.
Side:168
Mevik har opplyst, at han kunne se to brukne planker i baugen på styrbord side og at reparasjonsutgiftene for så vidt må skje for hans egen regning. I henhold hertil mener han at Reiss er ansvarlig for kr. 10.000. - - -
Saksøkte gjør i det vesentlige gjeldende, at klausulen «havarifri» ble tatt med etter henstilling av Mevik, idet han mente å måtte ha ren kjøpekontrakt for å kunne få et større lån i Creditbanken.
Videre påståes, at Mevik må ha vært på det rene med havariene og disses følger etter de mange besiktigelser han foretok før handelen, og at han ble gjort oppmerksom på de før nevnte to brukne planker. - - -
Retten skal bemerke: Etter den meget bestemte vitneforklaring som er avgitt av skipsmegler Berg, som formidlet salget, må man gå ut fra, at det var på anmodning av Mevik at klausulen «havarifri» ble tatt med i kontrakten for at han kunne oppnå et større lån på skipet i Creditbanken.
Det ansees således å være på det rene hva motivet var med å medta klausulen.
Derav følger imidlertid ikke, at Reiss er fri for de forpliktelser, som en sådan klausul i alminnelighet medfører for en selger.
Hvorvidt Mevik kjente til havariene er et spørsmål som antas å måtte avgjøres forskjellig for de to havarier.
Med hensyn til det under punkt 2 nevnte havari den 23. januar 1946 er det på det rene, at Mevik så to brukne planker i haugen på styrbords side. Han må derfor ha vært klar over, at her hadde det vært et havari. Han kan således ikke i dette tilfelle påberope seg klausulen til tross for at skaden ved havariet var større enn det kunne sees den gang han oppdaget de brukne planker.
Mevik kan således ikke tilkjennes erstatning for dette havari. - - -
Av lagmannsrettens dom (lagmann Krog, dommer Aas og skifteforvalter Urdal):
- - -
Retten skal bemerke:
Det er ved behandlingen i lagmannsretten brakt på det rene at de ved havariet den 1. mars 1945 brukne planker i baugen på styrbord side ved den midlertidige reparasjon kort baketter ble «kun spunset der de var brekt». Det var således 2 spunsete planker Mevik så da han besiktiget båten før kjøpet. Det er mulig at dette har vakt hans mistanke om at fartøyet hadde vært ute for et havari som ikke var helt reparert. Men det antas ikke at han har vært klar over at det hadde vært et havari eller at han burde ha forstått dette, og det finnes rimelig at han som betingelse for at han innlot seg på kjøpet har ønsket garanti hos selgeren for at båten var havarifri. Da han fikk denne garanti, var det ikke nødvendig for ham å anstille videre undersøkelser av forholdet, hvilket visstnok alene kunne ha skjedd ved at ishuden ble avdekket.
At klausulen alene tok sikte på opptagelsen av et lån på fartøyet i Creditbanken og derfor ikke skulle ha gyldighet mellom sakens parter, kan under disse omstendigheter ikke antas.
Da det heller ikke er godtgjort at Mevik hadde kjennskap til havariet den 23. januar 1946, antas han i henhold til nevnte klausul å ha krav
Side:169
på erstatning for ikke utbedret skade som var påført fartøyet ved de 2 havarier, bortsett fra fornyelsen av de to spunsete planker som han hadde vært oppmerksom på.
Etter de foreliggende opplysninger om skaden kan det ikke antas at denne utgjør mindre enn 9.000 kroner, som derfor vil bli tilkjent ankemotparten med renter som påstått av denne. - - -