Rt-1950-2
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1950-01-13 |
| Publisert: | Rt-1950-2 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 2 B/1950 |
| Parter: | Statsadvokat Harald Siderow Nordgaard mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Christopher Frøstrup). |
| Forfatter: | Holmboe, Eckhoff, Kruse-Jensen, Wold, Grette |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §148, §233, §29, §30, §49, §62 |
Dommer Holmboe: Ved Agder lagmannsretts dom av 25. juni 1949 ble A Haddeland for forbrytelse mot straffelovens §233, første og annet ledd, jfr. §49, §233 første ledd og §148, jfr. §62
Side:3
dømt til fengsel i 20 år med fradrag av 409 dager for utholdt varetektsfengsel samt til tap av de i straffelovens §29 nr. 2 og 3 nevnte rettigheter for 10 år.
Domfelte har anket over straffutmålingen.
Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av lagmannrettens domsgrunner. Det er for Høyesterett opplyst at den ved drapet benyttede sprengladning var forsynt med elektrisk tennanordning som ble satt i funksjon når kjellerdøren ble åpnet. Sprengvirkningen var meget stor, den dreptes legeme ble således funnet ca. 30 meter fra stedet.
Skjønt anken som nevnt bare gjelder straffutmålingen, har Høyesterett drøftet spørsmålet om det straffbare forhold, slik som det er beskrevet i spørsmålene til lagretten, med rette er bedømt som forbrytelse både mot straffelovens §233 (forsøk og fullbyrdet forbrytelse) og mot §148. Jeg finner ikke at subsumsjonen er uriktig eller at det ved spørsmålsstillingen er gjort noen feil som kan medføre at avgjørelsens riktighet fremstiller seg som tvilsom.
Jeg finner at anken over straffutmålingen bør forkastes. Det er tale om en meget alvorlig forbrytelse, begått av en 49 år gammel mann, åndelig vel utrustet, etter meget omhyggelige forberedelser og utført på en måte som åpenbart medførte stor fare for at andre enn det utsette offer kunne bli drept. Jeg finner etter dette ikke at den av lagmannsretten fastsatte straff er for høy.
I straffen vil fragå i alt 612 dager for varetektsfengsel.
Jeg stemmer for denne
kjennelse:
Anken forkastes.
I frihetsstraffen fragår 612 - seks hundre og tolv - dager for varetektsfengsel.
Dommer Eckhoff: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.
Dommerne Kruse-Jensen, Wold og Grette: Likeså.
Av lagmannsrettens dom (lagdommer K. B. Sondresen, sorenskriverne J. C. Grøner og H. Langeland):
Tiltalte A Haddeland, født xx.xx.1899, smed og anleggsarbeider, bopel Hovin, ingen forsørgelsesbyrde, uformuende og uten inntekt. Han er bortsett fra et par uvesentlige bøter ikke tidligere straffet.
Han er i nærværende sak ved tiltalebeslutning utferdiget 6. juli 1948 av statsadvokaten i Vestfold, Telemark og Aust-Agder etter ordre fra Riksadvokaten satt under tiltale ved Agder lagmannsrett til fellelse etter
1. Straffelovens §233, første og annet ledd, jfr. §49, for å ha foretatt handling hvorved utførelsen tilsiktedes påbegynt av den ikke fullbyrdede forbrytelse å forvolde en annens død eller medvirket dertil, dette således at han handlet med overlegg, derved at han den 9. eller 10. mai 1948 på forstkandidat Bs eiendom Holmestua i Hovin festet en sprengladning på utsiden av kjellerdøren, som førte utenfra inn til kjelleren
Side:4
under hovedbygningen, eller på muren nær ved kjellerdøren på en slik måte at når sprengladningen ble berørt eller forsøkt fjernet, ville en drepende eksplosjon finne sted, hvilket hadde til følge at den 13-årige C ble drept ved at sprengladningen eksploderte den 10. mai 1948, idet tiltalte dog ikke hadde ment å ramme henne, men en annen person.
2. Straffelovens §233 første ledd, for å ha forvoldt en annens død eller medvirket hertil, derved at han ved å forholde seg således som under punkt 1 beskrevet har forvoldt Cs død.
3. Straffelovens §148 for å ha forvoldt sprengning hvorved tap av menneskeliv eller utstrakt ødeleggelse av fremmed eiendom lett kunne forårsakes, dette således at noen på grunn av forbrytelsen omkom, derved at han forholdt seg således som under punkt 1 beskrevet.
Straffelovens §62 blir å sammenholde.
Som det fremgår av rettsboken er den opprinnelige tiltalebeslutning blitt rettet av statsadvokaten. Det er den rettede tiltalebeslutning som er sitert ovenfor.
Ved lagrettens kjennelse som retten legger til grunn, er tiltalte kjent. skyldig overensstemmende med tiltalen etter straffelovens §233, 1. og 2. ledd, jfr. §49, etter straffelovens §233 første ledd, og etter straffelovens §148.
Tiltalte vil således bli å dømme etter de nevnte straffebud, jfr. straffelovens §62.
Straffen fastsettes til fengsel i 20 år hvori fragår 409 dager for utholdt varetektsfengsel. Tiltalte har sittet i varetektsfengsel fra og med 13. mai 1948.
Retten har i skjerpende retning lagt vekt på at det her dreier seg om flere forbrytelser av ytterst alvorlig art og med den ulykkelige følge at en helt utenforståendes død er voldt. Det er også lagt vekt på at den forsøkte forbrytelse overfor B er foretatt med overlegg.
Tiltalte har vært undersøkt av rettspsykiatriske sakkyndige. Deres konklusjon går ut på at han ikke er sinnssyk eller var det på handlingstiden. Heller ikke har de funnet at han er en person med varig svekkede eller mangelfullt utviklede sjelsevner. Når det gjelder hans intelligens har de funnet at denne heller ligger over enn under gjennomsnittet.
Tiltalte er sønn av småkårsfolk på landet i Hovin i Telemark hvor faren var snekker og småbruker. Faren var gift to ganger, tiltalte er nr. 3 i rekken av 7 barn i første ekteskap. Han har folkeskolen og han ble konfirmert til vanlig tid. Han kom tidlig ut, først som gjetergutt og senere som arbeider på Rjukan hvor han giftet seg i 1920. Konen var 7 år eldre enn tiltalte. Ekteskapet synes ikke å ha vært særlig lykkelig. Etter å ha vært fast ansatt ved Telemark fylkes veivesen, ble han i 1941 utskrevet til tyskerarbeid på Lista. Her var han til 1945. Samme år ble han separert.
Tiltalte, som i 1945 bodde i Hovin, ble der etter okkupasjonens slutt kjent med fru D. Hennes mann var etter frigjøringen blitt arrestert og det nærmere bekjentskap mellom fru D og tiltalte ble innledet mens B satt arrestert. Det må etter bevislighetene i saken antas godtgjort at det mellom fru D og tiltalte utviklet seg til et intimt kjærlighetsforhold som varte praktisk talt til fru D våren 1948 ble
Side:5
satt inn til soning av en landssvikdom på 60 dager. Det må imidlertid også ansees godtgjort at fru D på et meget tidlig tidspunkt hadde sagt fra til tiltalte at hun ikke ville skilles fra sin mann for å gifte seg med tiltalte og at forbindelsen mellom tiltalte og henne derfor måtte opphøre. Ikke desto mindre fortsatte forholdet mellom dem om enn delvis motstrebende fra hennes side. Det er også rettens oppfatning at når hun fortsatte forbindelsen med tiltalte så lenge var det fordi hun var redd for at tiltalte skulle røpe forholdet overfor hennes mann.
Hva selve motivet for handlingen angår, må man anta at dette har vært ønsket om å innta mannens plass, og for å nå dette mål har han ikke veket tilbake for å anvende de mest drastiske midler.
Retten har ikke kunnet finne noen egentlig formildende omstendigheter. Det er rettens hovedinntrykk at vi her har for oss en målbevisst, egosentrisk person som ikke skyr bruk av noen midler for å nå det mål han har satt seg.
Han må etter straffelovens §30 bli å fradømme for en tid av 10 år de rettigheter som er nevnt i straffelovens §29 nr. 2 og 3.