Rt-1950-220
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1950-03-03 |
| Publisert: | Rt-1950-220 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 29 B/1950 |
| Parter: | Statsadvokat Karl Lous, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Chr. L. Jensen). |
| Forfatter: | Schei, Grette, Wold, Stenersen, Bonnevie |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §280, §343, §52 |
Dommer Schei: Trondheim byrett avsa den 12. november 1949 dom med denne domsslutning:
«A dømmes for overtredelse av straffelovens §280 til en straff av fengsel i 30 dager. Straffens fullbyrdelse utstår i medhold av straffelovens §52 flg. med en prøvetid av 3 år uten tilsyn. Som vilkår for utsettelsen av fullbyrdelsen pålegges han innen 15. desember 1949 å utlevere til kemneren i Trondheim riksinnskuddsbevis til konto A 45/48 i A/S Forretningsbanken i Trondheim.
Han dømmes til å betale sakens omkostninger til det offentlige med 100 kroner.
Tiltalte har påanket dommen, idet han mener loven er uriktig anvendt. I ankeerklæringen er anført: «Straffelovens §280 forutsetter at jeg skal ha unndratt en formuesgjenstand fra å komme den
Side:221
berettigede til gode. Dette vil i dette tilfelle si at jeg skal ha hindret kemneren i Trondheim i å få dekning av mitt riksinnskuddsbevis i A/S Forretningsbanken, Trondheim, som kemneren har tatt pant i for skatt. Det er ikke nødvendig for kemneren å ha riksinnskuddsbeviset til stede for å få dekning av innskuddet i A/S Forretningsbanken og jeg har således ved å nekte å utlevere riksinnskuddsbeviset ikke unndratt en formuesgjenstand fra å komme Trondheim kommune til gode.»
Angående saksforholdet viser jeg til byrettens domsgrunner.
Jeg finner at anken må tas til følge. Det er tiltaltes riksinnskudd det er tatt utlegg i ved utpantningsforretningene, ikke riksinnskuddsbeviset. Etter de bestemmelser som er gitt i kgl. res. av 5. september 1945 om innløsning av Norges Banks sedler m.v. §19 kan jeg ikke finne at innskuddet er knyttet til innskuddsbeviset på en slik måte at banken kan nekte utbetaling hvis beviset ikke er til stede. Dette bevis er, så vidt jeg forstår ikke noe annet eller mer enn en kvittering for innskyterens fordring på banken og som kvittering er det også betegnet i innskuddsbeviset. Under disse forhold kan jeg ikke se at tiltalte ved å nekte å utlevere kvitteringen har unndratt riksinnskuddet fra å komme kommunen til gode. Heller ikke er det her etter min mening plass for å anvende straffelovens §343. Som nevnt er utlegg ikke tatt i innskuddsbeviset, og tiltalte har ikke ved å holde dette tilbake forføyet over innskuddet på noen av de måter straffelovens §343 omhandler. Etter dette kan jeg ikke se at det forhold saken gjelder er straffbart, og jeg stemmer for denne
dom:
A frifinnes.
Dommer Grette: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.
Dommer Wold: Likeså.
Dommer Stenersen: Likeså, idet jeg for mitt vedkommende også legger vekt på at kommunen gjennom namsmyndighetene ville kunne oppnå dekning således at det heller ikke for så vidt er skjedd noen forrykkelse av det utlagte.
Dommer Bonnevie: Som dommer Grette.
Av byrettens dom (dommer Øystein Bjørtuft med domsmenn Bjarne Botten og Karl Olaussen):
- - -
Trondheim kommune holdt ved utpantningsforretning av 7. august 1946 utpantning for skyldig byskatt og alderstrygdavgift for 1943-44 og 1945-46 pluss gebyr for tilsammen kr. 1 423,10, ved utpantningsforretning av 8. januar 1947 utpantning for skyldig byskatt og alderstrygdavgift 1945-46 pluss gebyr for tilsammen kr. 368,27 og ved utpantningsforretningen av 12. juli 1947 utpantning for skyldig byskatt og alderstrygdavgift 1946-47 pluss gebyr for tilsammen kr. 1 612,50. Ved samtlige utpantningsforretninger ble utlegg tatt i tiltaltes riksinnskudd kr. 3 340 på konto nr. A. 45/48 i A/S Forretningsbanken. Tiltalte nektet imidlertid å utlevere riksinnskuddsbeviset og ved beslutning i Trondheim formannskap 13. november 1947 ble det krevet påtale etter straffelovens §280.
Side:222
Tiltalte har under hovedforhandlingen erklært at han har riksinnskuddsbeviset i sin besittelse, men at han ikke er villig til å utlevere det til Trondheim kommune som utleggshaver. Tiltalte har forklart at han er lignet etter sine selvangivelser bortsett fra for ligningen 1946-47 da inntekten av ligningsvesenet ble forhøyet fra vel kr. 6 000 til kr. 10 000. Tiltalte søkte Trondheim formannskap om ettergivelse av skyldige skattebeløp, men søknaden ble avslått. Etter tiltaltes mening anser han seg urettferdig behandlet ved denne avgjørelse og det må antas at det er dette som har fått tiltalte til å innta den holdning han har tatt med hensyn til innskuddsbeviset.
Det er på det rene at både ligningen og utpantningsforretningene er formelt uangripelige. Det er videre på det rene at tiltalte har nektet å utlevere riksinnskuddsbeviset, men anmerkning om utpantningene er notert på riksinnskuddskontoen i A/S Forretningsbanken. Tiltalte har nektet å utlevere riksinnskuddsbeviset med full visshet om at det var beheftet med gyldig pant, men han har til sin frifinnelse gjort gjeldende at innskuddsbeviset som sådant ikke kan ansees som noen formuesgjenstand, idet det ikke kan antas å være nødvendig å presentere beviset for å få riksinnskuddet utbetalt når det i sin tid måtte bli frigitt.
Det kan stille seg noe tvilsomt om riksinnskuddsbeviset er knyttet til selve innskuddet på en slik måte at beviset kan ansees for å være en formuesgjenstand. Kemner Dahl har som vitne forklart at bankene krever at innskuddsbeviset blir forevist når utbetaling skal finne sted. Riksinnskuddsbeviset inneholder følgende trykte tekst: «Denne kvittering leveres til seddelinnløseren, og må oppbevares omhyggelig. Den gjelder som uttaksbevis ved frigivelse av riksinnskudd etter nærmere kunngjøring. Riksinnskudd kan ikke pantsettes eller overdras uten Norges Banks samtykke.» Etter hva der således fremgår av bevisets tekst skal beviset tjene som legitimasjon ved utbetaling av riksinnskudd ved frigivelsen. Retten er derfor kommet til det resultat at tiltalte har unndratt Trondheim kommune som panthaver en formuesgjenstand fra å komme panthaveren til gode, og han har derved gjort seg skyldig i overtredelse av straffelovens §280. Det skal bemerkes at retten antar at det er uten betydning i relasjon til bestemmelsen i straffelovens §280 at riksinnskuddsbeviset ikke trenger å mortifiseres om det går tapt. - - -