Rt-1950-394
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1950-04-29 |
| Publisert: | Rt-1950-394 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 100/1950 |
| Parter: | Engebreth Møller mot Wilhelm Jensen. |
| Forfatter: | Bonnevie, Skau, Schei |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §364 |
Dommerne Bonnevie, Skau og Sehei.
Oppsigelsen av Sverre Møllers husleieforhold ble kjent gyldig av Trondheim husleierett, og dommen ble stadfestet av overskjønnsretten. Møller påanket overskjønnsrettens dom, men ankeerklæringen var i flere henseender utilfredsstillende. Opprinnelig var den bare underskrevet, av Møller personlig, og han ble av overskjønnsrettens formann gjort oppmerksom på at en sakførers medunderskrift var nødvendig etter tvistemålslovens §364. Ankeerklæringen ble deretter gitt sådan påtegning:
«Medunderskrives av undertegnede overrettssakfører H. J. Bauck som følge av bestemmelsen i tvistemålslovens §364 med uttrykkelig bemerkning om, at jeg intet kjennskap har til saken, som er prosedert av den ankende part personlig både for Husleieretten og overskjønnsretten for husleiesaker uten noen konferanser med meg. Trondheim 4. januar 1950. H. J. Bauck, overrettssakfører.»
Kjæremålsutvalget uttalte:
«Utvalget finner det klart, at denne påtegning ikke tilfredsstiller det krav til medunderskrift av sakfører som tvistemålslovens §364 stiller. Når sakføreren ved sin «medunderskrift» finner det påkrevd å gjøre uttrykkelig bemerkning om at han intet kjennskap har til saken» ligger det nær å oppfatte dette slik at sakføreren ikke engang har lest den dom med domsgrunner som påankes og i det hele reserverer seg mot ethvert medansvar for ankeerklæringens formelle avfatning. Hvis en med slike reservasjoner gitt «medunderskrift» skulle ansees tilfredsstillende, ville lovens krav om at den medunderskrivende absolutt skal være en sakfører være hensiktsløst.»
Anken ble avvist også fordi den ikke gjalt saksbehandlingen eller rettsanvendelsen, men dommens skjønnsmessige side.