Rt-1950-517
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1950-06-29 |
| Publisert: | Rt-1950-517 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 143/1950 |
| Parter: | Oslo kommune (kommuneadvokaten ved høyesterettsadvokat Alex. Gjerdrum) mot Anton Eriksen (overrettssakfører Øyvind Hardeng). |
| Forfatter: | Thrap, Gaarder, Eckhoff |
| Lovhenvisninger: | Tvangsfullbyrdelsesloven (1915) §49, Tvangsfullbyrdelsesloven (1915) |
Dommerne Thrap, Gaarder og Eckhoff.
Den 22. mars 1949 innsendte Anton Eriksen klage til Oslo namsrett over utpantningsforretning avholdt 14. juli 1947 av kemneren i Oslo for etterlignet byskatt m.v. Han begjærte klagen overført til søksmåls former. Samtidig begjærte han oppreisning mot oversittelsen av klagefristen. Ved Oslo namsretts kjennelse av 13. desember 1949 ble Eriksen nektet oppreisning og hans klage over utpantningsforretningen ikke tatt under behandling som for sent innkommet. Eriksen påkjærte kjennelsen og ved Eidsivating lagmannsretts kjennelse av 6. februar 1950 ble namsrettens kjennelse opphevet og saken henvist til fortsatt behandling der.
Oslo kommune påkjærte lagmannsrettens kjennelse og grunnga kjæremålet med at det var en feil når lagmannsretten hadde funnet at 3-månedersfristen i tvangsfullbyrdelseslovens §49 annet ledd ikke gjelder hvor klagen angår det underliggende forhold.
Kjæremålsutvalget forkastet kjæremålet og uttalte:
«Utvalget kan ikke finne at lagmannsretten har tolket bestemmelsen i tvangsfullbyrdelseslovens §49 annet ledd uriktig, når den har antatt at 3-månedersfristen ikke gjelder hvor klagen angår gjeldskravets underliggende forhold. Tvangsgrunnlaget kan etter klagefristens utløp angripes med de vanlige rettsmidler (jfr. Alten: Tvangsloven, 2. utg. 5. 75). Det bør da - så lenge tvangsfullbyrdelsen ikke er avsluttet - etter Utvalgets mening også kunne prøves gjennom klagebehandling uten hinder av fristbestemmelsen i tvangsfullbyrdelseslovens §49 annet ledd.»